Annonse
Alexandra Gjerpen: – Det er fremdeles slik at det er langt flere roller for menn enn for kvinner i dag
Skuespiller Alexandra Gjerpen om rollen i den prisvinnende serien 22. juli, bransjen og prestasjonsangst.
Annonse
Vi ble for alvor kjent med Alexandra Gjerpen gjennom serien Unge Lovende. Og vi kommer alltid til å elske Alex (karakteren) for hennes imponerende samling av baseball-jakker, det turbulente, men vakre forholdet til ungdomskjæresten Kimmo, og hennes inderlige, urokkelige skuespillerdrøm.
Siden den tid har Alexandra Gjerpen blitt mer for oss enn bare Alex, og i 2020 fikk vi se henne som journalisten Anine Welsh i 22. juli.
Alexandra Gjerpen har alltid drømt om å spille på hele spekteret av følelser, og mest av alt drømmer hun om å spille heks og hespetre.
Skurk og prinsesse
Når og hvorfor bestemte du deg for å bli skuespiller?
Har du noen gang angret på valget?
Annonse
– Det var etter dramalinjen på videregående. Jeg gikk på kunstskole i Danmark, og skjønte at jeg måtte gjøre alvor ut av dette skuespillgreiene. I alle fall gjøre et forsøk. Kunstskole var veldig kult, men jeg hadde ikke lyst å være kul. Jeg ville være morsom, slem, forelska, nervøs, gråtkvalt, og si alle de flotte ordene skrevet ned i dramatikken. Jeg ville bli kjent med alle menneskene i historiene, og spille skurk og prinsesse og forske i hvorfor vi mennesker gjør som vi gjør.
Hva var din første rolle?
– Jeg har aldri angret, men jeg har måttet minne meg selv på hvorfor jeg vil være skuespiller. I perioder må jeg minne meg selv på det hver dag.
I Unge Lovende har karakteren din Alex en liten beef med konkurrenten Oda. Er det så konkurransepreget i bransjen?
– Den aller første rollen min var en av de tre vise menn på juleavslutningen i 1. klasse. Den første rollen som betalte husleien var Alex i Unge Lovende.
Hva er din drømmerolle?
– Klart det er noe konkurranse, men jeg opplever at vi har et skuespillermiljø der de aller fleste kjenner til hverandre og ønsker hverandre godt. Faktisk så hjelper vi ofte hverandre å lese til de samme rollene.
Hvilken film eller teaterstykke har betydd mest for deg som skuespiller?
– Jeg gleder meg til å bli eldre og kunne spille alle heksene og hespetrerollene der ute! Å spille Martha i Hvem er redd for Virginia Woolf er noe jeg har hatt lyst til siden jeg leste stykket da jeg var 17 år.
Hvilke kvinnelige skuespillere ser du opp til?
Annonse
– Det er vanskelig å peke på én rolle eller ett prosjekt som har betydd mer enn et annet. Alle prosjekter, små eller store, setter igjen helt unike spor i meg. Men det er jo ikke å stikke under en stol at Unge Lovende er grunnen til at jeg i det hele tatt arbeider som skuespiller i dag.
Får du noen gang prestasjonsangst? Hva gjør du for å komme ut av det?
– Å det er mange, men hvis jeg må velge meg én eneste én, så må det være Olivia Colman. Hun går inn i hver rolle med hud og hår, og har en helt enestående variert karriere.
Foto: Camilla Garnes
– Det eneste som får meg ut av prestasjonsangst før selve prestasjonen, er å forberede meg så godt jeg kan til jobben. Men etterpå? Det er verre. Helt ærlig tror jeg at den ordentlige prestasjonsangsten slår til etter nesten hver arbeidsdag. Jeg tenker alltid at det er noe jeg kunne gjort annerledes, gjort noe bedre. Men det er jo ikke bare en fæl egenskap å ha, den driver meg til å alltid ha lyst til å bli bedre.
Likestilling i skuespillerbransjen
Vi har hørt om kvinnelige skuespillere i Hollywood som ikke får i nærheten av lønna til de mannlige kollegaene sine. Hvordan står det til med likestilling i skuespillerbransjen i Norge, tenker du?
Alexandra Gjerpen: – Det er hendelser som rammet virkelige mennesker, virkelige liv.
Annonse
– Jeg tror det er et sammensatt problem. Vi har et stykke igjen før vi har økonomisk likestilling mellom kjønnene, ikke bare i skuespillerbransjen, men i hele Arbeids-Norge. Men vi har også en vei å gå før arbeidsmulighetene er like for kvinner og menn i film, TV og teater. Det er fremdeles slik at det er langt flere roller for menn enn for kvinner i dag. Da blir også forhandlingsgrunnlagene skjeve. Heldigvis ser vi jo nå at det stadig dukker opp mer og mer inkluderende dramatikk som speiler hele samfunnet! Vi må jobbe videre både i skriverommet og ved forhandlingsbordet.
Hvordan forberedte du deg til å spille Anine Welsh i 22. juli?
Hva var det vanskeligste med å jobbe med 22. juli, en serie basert på et så sterkt tema fra virkeligheten?
– Jeg var mye på Aftenposten og fikk skygge den veldig dyktige journalisten Nina Selbo Torset. Når hun arbeidet, spionerte jeg. Det er en utrolig spennende dynamikk på huset der. Et hierarki basert på fag, kunnskap og dyktighet. Det syntes jeg var skikkelig inspirerende. Og så har jeg og Helene Skjeggestad, også journalist fra Aftenposten, vært venner siden barnehagen. Heldigvis for meg gikk hun ut i foreldrepermisjon nesten samtidig som jeg fikk rollen som Anine. Det ble mange trilleturer, like mange kaffe og enda mer utspørring.
Endret denne jobben synet ditt på hva som skjedde 22. juli i 2011?
– Det vanskeligste med å lage TV-serien var at det som skjedde den dagen ikke er fiksjon, men virkelighet. Dette er ikke hendelser som er funnet på av manusforfattere på et kontor. Det er hendelser som rammet virkelige mennesker, virkelige liv. Jeg kjente på et veldig ansvar overfor dem og en ærefrykt for det vi skulle fortelle.
Tiden fremover
– Jeg har først og fremst lært utrolig mye om 22. juli. Jeg vil ikke si at synet mitt ble endret, jeg ser bare mer enn jeg gjorde før. Serien inneholder veldig mye informasjon som jeg muligens ikke ville maktet å inn over meg dersom jeg ikke hadde fått jobben å spille Anine. Det er mye vondt, men det er viktig. Arbeidet med denne serien har også gjort meg mer bevisst på de politiske kreftene som førte til terrorangrepet. Nesten ti år etter er dette en kraftig påminnelse om at vi alltid må være årvåkne og aldri være naive.
Hvordan har korona påvirket ditt jobbår?
Annonse
Hvilke jobbplaner har du for 2021?
