I mai 2020 var Dagny klar til å ferdigstille sitt debutalbum, etter å ha skrevet over 250 låter og vært i studioer over hele verden.
Det har fått tittelen Lovers/Strangers og er delt i to. Side A tar for seg starten av og tiden i et forhold og kom i mai, mens Side B handler om tiden etter et brudd, og ble sluppet i oktober.
Har du ikke hørt Side A, anbefaler vi starter med Somebody og Coulda Woulda Shoulda, som er våre favoritter!
Drømmedama
Foto: Sandrine And Michael
Du er klar med album – gratulerer! Hvorfor har du valgt å dele det opp i to lanseringer?
– Det er ett år siden jeg bestemte meg for å endelig lage album. På det tidspunktet måtte jeg lytte gjennom alle låtene jeg har skrevet gjennom mange, mange år. Som artist og musiker, tror jeg at man alltid har et spesielt forhold til de nyere låtene. Jeg så at det var et gjennomgående tema og en overordna historie, men historien hadde to sider – nesten en perfekt splitt! Seks låter her, og seks låter der.
– Når man setter på et album vil man kanskje ikke først høre en «upbeat» låt og så en trist en rett etterpå. Jeg ønsker at lytterne skal leve seg inn i følelsene og få lov til å fordøye historien del for del. Og så syntes jeg det var fint å tenke på at den mer «uplifta» delen skulle komme ut før sommeren, i det vi gikk inn i en lys tid, mens andre del kommer når vi går inn i en mørkere tid. Jeg er jo nordlending, og vi er opptatt av sesonger, hehe. Musikk og sesonger henger veldig sammen!
Hvordan jobber du når du skal lage ny musikk?
– 95 prosent av tiden skriver jeg musikk med andre. Jeg liker prosessen, muligheten til å kaste ball og høre ideene sine høyt – er dette en god idé eller ikke? Også liker jeg det sosiale i det. Som regel er vi en god gjeng i studio som snakker mye. Låtskriving er jo litt som terapi ... Musikere er åpne folk, og det er på en måte vår jobb å være det. Vi skal skrive musikk som folk kan føle noe av, lytte på når de er i en spesiell følelse eller vil komme inn i en, inspirere eller motivere.
– Jeg husker når vi skrev Backbeat i 2015. Vi hentet folk inn til studioet, drakk øl og hadde en fire dagers «hangout». Med tiden har låtskriving blitt mer og mer profesjonelt, men jeg har prøvd å gjenskape band-følelsen i Strangers/Lovers. Det skal være gøy å lage album!
Korona-avlyste festivaler, konserter og spillejobber. Hvordan har Covid-19 påvirket deg?
– Festivalsommeren er høydepunktet for oss musikere, i hvert fall for meg! Det er jul, nyttår og påske på en gang. Det er først og fremst bare skikkelig trist, også er det noe med å slippe album og ville spille når det er nytt. Vi får ta det igjen med ekstra energi til neste år! Jeg har heller aldri satt så stor pris på å være i et øvingsrom som nå. Endelig får vi spille igjen, jippi!
Foto: Sandrine And Michael
Med monsterhiten Backbeat og påfølgende hits som Wearing Nothing, Love You Like That og Drink About, har du også utmerket deg i utlandet. Hvordan oppleves suksessen der?
– Åh, det store utlandet! Jeg har fans over hele verden som jeg føler jeg kjenner. Fra USA og Italia til New Zealand og Filippinene – for å nevne noen. Det er så utrolig gøy at man kan «connecte» gjennom musikk på tvers av landegrenser og kulturforskjeller. Jeg er glad vi har hatt muligheten til å turnere såpass mye – det å få reise rundt, møte og oppleve andre plasser er en stor del av å drive med musikk.
– Men hvis jeg noen gang hadde vunnet en Spellemann, ville nok det føltes større enn noe annet i utlandet – fordi det er hjemme! Det å få en anmeldelse i VG er mer stas enn liksom ... Billboard! Jeg har nok et eget forhold til musikken i Norge. Sånn har det vært fra begynnelsen når man først begynte å klimpre på gitaren.
Hva er karrierehøydepunktet så langt?
– Å gi ut album er selvfølgelig et stort karrierehøydepunkt! Samtidig var Backbeat noe helt spesielt – første låt og signering av major-kontrakt i ettertid av den. Mange høydepunkter har oppstått på turné og i konsertsammenhenger.
– Når jeg står på scenen og innser hvor mange som synger med, har kjøpt billett og tatt seg tid. Det er det fineste komplementet jeg kan få! Alt i alt mange fine høydepunkter og en kontinuerlig reise.
Er du alltid så blid og sjarmerende som du framstår?
– Hehe, det var hyggelig! Mamma har sagt at jeg har vært blid siden jeg var baby. Det har jeg måtte holde fast på. Jeg har en tendens til å møte folk på en åpen og hyggelig måte. Det er nok en grunninnstilling i meg som bare er der. Jeg holder meg positiv under oppturer og nedturer, og satser på at det vedvarer!
Foto: Sandrine And Michael
Hvem er ditt største musikalske forbilde?
– Mitt ultimate forbilde er Robyn, og det kan man nesten høre. Jeg liker hele hennes person – hun er stilig, kul og ujålete. Også Veronica Maggio, da. Svenskene vet hva de driver med!
Hva føler du deg mest vel i på scenen?
– Godt spørsmål! Det er veldig viktig. Jeg går mye i dress og liker miksen av det maskuline og feminine. Det er viktig at jeg føler meg sterk og komfortabel på scenen. Ingen stiletthæler! Jeg begynte jo barbeint i mange år, men trives best i boots fra Dr. Martens.
– Jeg har gjort noen feil med for lite eller mye klær – da står jeg enten og hutrer eller svetter på scenen, og det er ikke noe gøy! Jeg har gjerne med meg en stor jakke som er digg å slenge over skuldrene.
Hva drømmer du om for framtiden?
– Om backpacking i Sør-Amerika! Det har jeg drømt om i 10 år, men musikken har alltid vært fokus nummer én. Den turen skal jeg hoppe på ved første mulighet!
– Også drømmer jeg om å få lage flere album, det har gitt veldig mersmak. Ja, også drømmer jo om å turnere igjen. Og til slutt; et lite hus med store vinduer nede ved sjøen. Og båt! Haha – nå begynner jeg å bli gammel. Jeg bor midt på Grünerløkka og elsker det, men det hadde vært fint å ha et sted å trekke seg tilbake til og bare kjenne på stillheten.
Mer musikk:
Billie Eilish: – Jeg elsker at folk ser meg
Lizzo: – Jeg kjente på usikkerheten i forhold til hvordan en stjerne eller en frontfigur skulle se ut
