Kwasi Asimpa: «Finnes det rasisme i Norge?»

Finnes det rasisme i Norge? Selvsagt. Hvis ikke hadde det ikke fantes et begrep for det eller konkrete hendelser å trekke det opp mot. I Norge opptrer rasismen som regel i form av hverdagsrasisme, sterkt preget av uvitenhet. Dette gjør det svært utfordrende å påpeke rasismen når man blir utsatt for den. Jeg har opplevd at det foreligger forventninger til meg som følge av min hudfarge. Noen forventninger kan være smigrende, som at det forventes at jeg er utrolig flink til å danse. Andre kan være idiotiske forventinger om at jeg ikke kan leve uten vannmelon og kylling. Så har man også andre nedlatende forventninger om hypermaskulinitet, at jeg er en problematisk samfunnsborger eller sjokket over at jeg har et godt ordforråd. Man kommer ingen vei i kampen mot rasisme ved å benekte opplevelsen til norske innbyggere med annerledes hudfarge enn hvit. Norge er et fantastisk land å bo i, men det finnes rom for forbedringer. Rasisme kan være et ukomfortabelt samtaleemne. Vil jeg heller snakke om noe annet enn noe så naturlig som hudfargen min? Ja. Men når fordommer og fremmedfrykt fører til begrensede muligheter, internalisert dårlig selvbilde og frykt for eget velvære, er det viktig å ha disse ukomfortable samtalene med bekjente og nære. Det er svært viktig at alle nordmenn tilegner seg kunnskap og bidrar til å eliminere rasisme, uavhengig om det påvirker en direkte eller ikke.@ I septemberutgaven av ELLE valgte Anna Skavlan å vie spalteplassen sin til Mieri Joak, Amira Morstaq Ali, Kwasi Asimpa og Rapogi K’Odingo, og lot dem fortelle uredigert hvordan det oppleves å være svart i Norge.