Du vet den gnagende følelsen av angst du ikke riktig greier å sette fingeren på, eller det dårlige humøret som bare blir verre fordi du ikke helt vet hva som plager deg (du har til og med sjekka kalenderen: Det kan ikke være PMS, og det kan heller ikke relateres til planetenes påvirkning i horoskopet ditt).

Så kanskje denne uroen egentlig har oppstått et annet sted?

Emosjonell smitte

Akkurat som vi kan smitte folk i nærheten av oss med bakterier, er vi også mottakelige for og i stand til å fange opp hverandres følelser.

Dette fenomenet er i psykologien omtalt som emosjonell smitte.

Julie Houts (@jooleeloren), en illustratør med mer enn 250 000 følgere på Instagram, postet nylig et bilde på nettopp dette: En vinkende hånd (kalt «meg») under en haug med møkk (kalt «din dritt») og en ballong med et smilefjes som flyr av gårde med vinden (kalt «min gode dag».

Psykologen, forskeren og forfatteren Lea Waters forklarer emosjonell smitte på denne måten:

«Det handler i bunn og grunn om å adoptere andre menneskers sinnsstemning. Du absorberer andres følelser, og dette påvirker deg i så stor grad at de overskygger og farger ditt eget humør og perspektiv. Emosjonell smitte rammer underbevisstheten, og det er en dypt basal og evolusjonær prosess som oppstår fordi vi alle er skrudd sammen slik at vi er mottakelige for dette.»

Slik spres den

Vi mennesker er svært gode på ubevisst å scanne våre samtalepartneres ansikter for å finne ut om de trives i samtalen, hvordan de generelt har og tar det og om de egentlig forteller oss sannheten.

I tidlige tider var det å være i stand til å lese de andre medlemmene i stammen helt kritisk for å kunne overleve. Og selv om dette åpenbart er mindre viktig i våre dager, er vi avhengige av en viss mengde emosjonell synkronisme for å kunne forstå menneskene rundt oss. Emosjonell smitte spres når vi prøver å lese tankene via ansiktsuttrykkene, og samtidig kopierer mimikken til den vi snakker med.

«I hjernene våre finnes det noe som kalles speilneuroner,» forteller Cindy Nour, klinisk psykolog og direktør ved MindFram Psychology i Sydney.

«Disse neuronene, eller nervecellene, har en tendens til å fyre seg opp når du ser eller forventer å se en spesiell oppførsel, og de vekker den samme følelsen i deg.»

Vi kopierer ansiktsuttrykket og stemmeleiet (har du noen gang plutselig begynt å snakke med en aksent som ikke er din?), og vi etterligner kroppsspråket, sittestillingen og bevegelsene til dem rundt oss. Og ytterst sjelden er vi bevisst på at vi gjør dette.

Ansiktsmusklene våre har plutselig fått egne meninger, og disse jobber uten at vi er klar over det. Det er her teorien om ansikts-feedback kommer inn.

«Følelser er en toveis gate,» sier dr Lea Waters.

«Det vi føler inni oss vises i ansiktsuttrykket, men det vi uttrykker påvirker også følelsene våre.»

Forskning viser at når du smiler, er den bevegelsen nok til å fortelle hjernen din at du er i godt humør. Derfor er det helt klart at om du kopierer andres bekymringsrynker, så sender du signaler til hjernen din om at du ikke har det bra. Og så har du det gående…

Smittsomt

Noen ganger er det åpenbart: Du blir trist når du snakker med en som ikke har det bra; trygg når du kommuniserer med noen som er trygge. Men noen ganger, når du forlater en samtale som har vært hyggelig nok, kjenner du på en følelse av angst eller ubehag som ikke var der før.

Da skjer det fort at du drar i gang en fullskala selvransakelse for å prøve å huske om du sa noe dumt og på ett eller annet vis såret vedkommende. Det som egentlig skjedde, var antagelig at samtalepartneren din prøvde å skjule sine egne bekymringer, men at du uforvarende kom til å plukke opp hans eller hennes nærmest usynlige mimikk, og dermed har disse følelsene forplantet seg i hodet ditt.

«Kroppen vår kan ikke bruke ord for å uttrykke seg, men den er i en konstant kommunikasjons-modus, en tilstand som påvirkes av emosjonelle forandringer og temperaturer. Denne tilstanden gjør deg tung i skuldrene og får halsen til å snøre seg sammen –eller tvert om,» sier Waters.

Men det stikker til og med enda dypere enn som så.

Vi kopierer hverandre

«Vitenskapen viser at også i nervesystemet blir vi synkroniserte. Når vi starter med å kopiere et annet menneskes mimikk og etterape samtalepartnerens ansiktsuttrykk og kroppsholdning, forandres hjerterytmen vår. Det samme gjør hudtemperaturen og hjernebølgene.»

På en måte er vi som bilens varsellys, som vi benytter for å indikere hvor vi skal. Noen ganger blinker vi synkront – om enn for et lite øyeblikk.

Vi har spesielt lett for å kopiere ansiktsmimikken til folk vi liker og er glade i. Mens noen av oss sikkert kjenner denne ene personen som idet han eller hun entrer kontorlandskapet, alltid umiddelbart får stemningen på jobben til å dale, er også det å gang på gang fange opp den vi er glad i sitt elendige humør noe som kan gjøre oss mer mottagelige for smitten.

Waters forklarer at dette er forhold som er bygget på følelser.

«Jo nærere personen står deg, dess større er den emosjonelle smitten.»

Cindy Nour er enig.

«Det er lettere å ta innover seg folks følelser om du kjenner dem godt, og vet hvordan de normalt handler eller oppfører seg.»

Negativitet mer smittsomt enn positivitet

Dessverre er negative følelser mer smittsomme enn positive.

Dette er fordi de er knyttet til overlevelsesinstinktene våre: frykt (løp!), avsky (ikke spis det!) og sorg (hjelp meg!).

Ekstroverte mennesker sender ut sterkere signaler, og er mindre tilbøyelige til å la seg affisere av folk rundt seg – og spesielt av dem som føler ting annerledes enn de selv gjør.

Høysensitive, introverte typer plukker lettere opp andres signaler, og blir overkjørt av følelser som ikke er deres egne. Kvinner er også mer utsatt for å ta andre menneskers følelser innover seg.

Psykoterapeuten Elaine Hatfield begynte å forske på emosjonell smitte på 90-tallet, da det gikk opp for henne at hun tok over følelsene til pasientene sine. I en rapport som ble publisert i Psychology of Women Quarterly, konstaterte Hatfield og teamet hennes at ifølge «tradisjonelle kjønnsmønstre», har jenter gjennom tidene blitt oppdratt til å fange opp andres emosjonelle behov, og at de derfor er mer sårbare for å absorbere negative følelser fra folk rundt seg.

«Allerede fra tidlig alder er vi lært opp til å være sensitive i forhold til andres emosjoner,» sier Hatfield.

«Slik har det ikke vært for gutter, men dette er i ferd med å forandre seg.»

Vaksine mot dårlig humør?

Second hand-følelser, sånne som stress, kan ha den samme helseeffekten på kroppen din som den direkte følelsen.

Hjernen tolker disse følelsene på samme måte, og det er derfor det er så viktig å finpusse selvreguleringsevnene dine slik at du blir i stand til å vaksinere deg selv mot dårlig humør.

Waters har et råd:

«Først og fremst må du anerkjenne at dette er et reelt fenomen. Videre må du være bevisst på at dette skjer med deg. Hvordan responderer kroppen din når enkelte mennesker er i rommet? Er du anspent sammen med familiemedlemmer – og føler deg lettet når du er borte fra dem? Dette kan være en indikasjon på at det i forholdet deres er et problem som stikker dypere. Men dette betyr ikke at vi utelukkende skal omgi oss med folk som til enhver tid er lykkelige og strålende fornøyde. Alle har vi, og er i vår fulle rett til å ha, et allsidig følelsesregister.»

«Om du har folk rundt seg som noen ganger får fram de verste følelsene i deg, så ønsker jeg allikevel ikke å råde deg til å droppe vennskapet,» sier Waters.

«Du må se an oppførselen over tid. Hvis denne personen konsekvent gjør deg trist, er det en helt annen sak. Da ville jeg tatt vennskapet opp til vurdering. Er du i et langvarig forhold, og kjæresten din stort sett bidrar til at du har det bra, men innimellom irriterer vettet av deg, så husk at dette er en del av det å være i et forhold.»

Slik unngår du emosjonell smitte

Å være bevisst på hvor følelsene kom fra er én måte å unngå emosjonell smitte på, men samtidig er du nødt til å ta ansvar for dine egne følelser.

Dreier det seg opprinnelig om ditt eget dårlige humør, hva kan du selv gjøre for ikke å smitte andre?

«Vær bevisst!» sier Waters.

«Emosjonell smitte er noe du ubevisst fører videre, så i det øyeblikket vi kommuniserer til andre at vi ikke har en god dag, unngår vi – fordi vi var åpne om det – å overbringe de vonde følelsene.»

Så alle de gangene der du tror du har lurt folk til å tro at du har det bra, har du sannsynligvis samtidig spredd de nedstemte bakteriene dine rundt og over på flere.

Inngå en avtale med deg selv om at du skal være en positiv budbringer.

«Når du er bevisst på emosjonell smitte, kan du bruke kunnskapen til å hjelpe mennesker som ikke har det så bra – og i samme slengen gi ditt eget humør en boost,» sier Waters.

«Tenk på små grep du kan ta for å bidra til økt positivitet. Du skal overhodet ikke ignorere de umiddelbare følelsene dine – de har du lov til å kjenne på. Har du det vondt, så godta det, og snakk høyt om det så du bryter forbannelsen. Men med kunnskap og økt bevissthet får du nye superkrefter.»