Annonse
Ina Wroldsen: Som kvinne i en mannsdominert business er det viktig å sette klare grenser. Jeg gjør jobben, gjør den bra, så går jeg hjem.
Les intervjuet med popstjerna her!
Annonse
«Well, I will be the strongest that he ever knew. And I will be there when he needs a love strong enough. Don’t worry I will carry your share for us. No matter how bad the storm. I will be the strongest that he ever knew and we`ll leave you alone».
Det er vel ingen tvil om at det er en skikkelig sterk kvinne sangen Strongest handler om. Men hva er en sterk kvinne for Ina Wroldsen?
Inspirert av sterke og tøffe kvinnelige musikere
– En sterk kvinne for meg er et menneske som er trygg på, og i seg selv. Et menneske som, basert på selvinnsikt og mot, vet når hun skal kjempe og når hun skal gi seg. Styrke kommer innenfra, den må vi gro helt selv.
Har du noen gang opplevd kjønnsdiskriminering i ditt yrke?
– Den aller første var nok Alanis Morisette. Kompromissløs og sint, med fantastiske tekster og melodier. Gwen Stefani med I’m just a girl og 90-talls-moves gjorde at jeg ønsket å være henne, og gikk konsekvent med «Gwen quiff» og magetopp i et år. Skin fra Skunk Anansie som rocket hardere enn alle gutta og sang som en hevngjerrig Gud. Tori Amos med sin evne til å gjøre enhver coverlåt til sin egen, i tillegg til sine egne fantastiske låter som jeg fortsatt hører på hver eneste dag. Beyonce, tidlig Mariah Carey, Joni Mitchell (Dronningen av låtskriving), Regina Spektor, Fiona Apple (hennes Loveridden gjorde at jeg begynte å skrive låter selv sånn på ordentlig). Jeg kunne nevnt så mange flere, men da hadde det ikke vært plass til annet i dette bladet. Jeg er evig takknemlig for alle sammen.
Har du noen gang følt at du ikke har blitt tatt på alvor fordi du er kvinne?
– Nei, det har jeg ikke. Jeg har kjent på at det å være mamma og gift ikke bestandig er så «passende» for min fremtoning i en internasjonal-artist-markedsføringssammenheng, det synes jeg er en tragisk og en «gammelmanns»-del av denne bransjen, men ingen direkte diskriminering på bakgrunn av kjønn. Jeg har dog vært veldig bevisst på min egen fremtoning i alle disse årene. Som kvinne i en mannsdominert business er det viktig å sette klare grenser. Jeg gjør jobben, gjør den bra, så går jeg hjem. Jeg byr ikke på noen ting, og tenker at hvis ikke talentet mitt er nok, så ligger ikke denne situasjonen for meg. Når jeg går, så skal de sitte igjen med en respekt for arbeidet jeg gjør, ikke noe annet.
Du er et forbilde for mange jenter, hva tenker du om det?
Annonse
– Nei. Låtskriverbransjen er ganske fin sånn. Den som leverer hits, vinner pitchen. Når det gjelder artistbiten, hadde jeg blitt såpass voksen og erfaren at det aldri var noe spørsmål der. Alder og modningstid er en godt ting, sier Ina.
Det er mye fokus på kropp og utseende i din bransje. Hvordan forholder du deg til det?
– Jeg tenker at det er et litt merkelig ansvar som jeg tar alvorlig. Det viktigste jeg kan lære vekk er viktigheten av å lære seg et håndverk, en profesjon. Jo mer kontroll du har på ditt eget talent, jo flinkere du er til å skrive, jo mer tyngde har du i en bransje som driver kasteball med unge artister og låtskrivere.
Hvilket råd ville du ha gitt deg selv som 17-åring?
– Det der tar jeg meget med ro. Jeg trener mye, fordi jeg blir sterkere i hodet av det. Det er et tøft liv med mye reising og enda mer press, man trenger alt det overskuddet man kan få tak i. Det er også enklere å takle alt det der med erfaring. Samtidig har det heldigvis blitt mer rom for mangfold og ulikheter i musikk bransjen.
Du har oppnådd enorm suksess både som låtskriver og artist. Hva er karrierehøydepunktet?
– Da ville jeg bedt meg selv om å ta det litt mer med ro. Jeg ville gitt meg selv en klem og sagt at alt kommer til å gå bra. Så hadde jeg gitt meg selv en «slap» og sagt «ikke slutt på skolen, din store idiot» Jeg tok opp fag og fikk vitnemålet mitt igjen som 22-åring, men herregud så slitsomt det der var.
Hva drømmer du om nå?
