Ville du latt stjernetegnet ditt avgjøre ditt neste reisemål?

«Unnskyld, ligger det en gård i nærheten?» Jeg hadde syklet opp en ås i Byron Bay, på Australias østkyst, i 35 varmegrader og spurte forbipasserende om veien. De fleste turistene setter kursen mot stranda og bølgene, men jeg hadde brukt en time på å jakte på jorder – bare fordi astrologen min hadde sagt det til meg.

Plutselig var jeg framme ved skiltet: The Farm. Jeg svingte inn og ble møtt av et fargerikt bed med solsikker. Det ble en uventet kilde til glede. Dessuten oppdaget jeg at den rustikke låven var en restaurant, og at alt fra den ristede rødbeten til harissa-blomkålen var laget av nyplukkede råvarer.

Foto: Getty Images

Det var da jeg innså at astrologen min hadde vist meg veien til et paradis for en Tyr som meg. I oppveksten brydde jeg meg ikke om horoskop. Jeg identifiserte meg lite med Tyrens stereotypiske trekk som sta matelsker, men var for pragmatisk til å faktisk se litt nærmere på saken. Men så skjedde det en rekke store endringer i livet mitt, blant annet et brudd med partneren min som jeg hadde vært sammen med i fire år. På grunn av det ble jeg plutselig interessert i astrologi – og jeg er ikke alene om det – det er mer populært enn noensinne.

Når en venn anbefalte den anerkjente astrologen Francesca Oddie, befant jeg meg ved et veiskille. Jeg var nesten 30 år, og hadde akkurat sluttet i jobben min i en stor avis for å skrive min tredje roman – en humoristisk og halvbiografisk bok om en jente som ville finne seg selv.

Jeg kjempet for å komme meg videre etter bruddet, og visste ikke engang hvilket land jeg ville bo i. Det var på tide med et nytt kapittel i livet mitt. Jeg var ikke helt overbevist om at astrologi var helt min greie, men jeg var åpen for å teste alt. Francesca forvandlet tidspunktet, dagen og stedet jeg ble født på til et personlig horoskop, og det viste seg at jeg hovedsakelig er jordelement: jeg er sta, vokser mest på reise og tar fatt på nye ideer til prosjekter med stor lidenskap. Det var skremmende treffende.

Så når Francesca nevnte at man kan bruke horoskop til å planlegge reiser, bestemte jeg meg for å teste. Jeg hadde tenkt å besøke venner i Australia, og hun tipset om at visse deler av landet kunne være bra for min personlige og spirituelle utvikling, og for karrieren min.

Ingen av vennene mine fikk fri, så for første gang skulle jeg reise alene. Jeg var nervøs, men forventningsfull. Ett par timer etter møtet med Francesca, mailet hun meg et kart over Australia fullt av påtegnede linjer. Hver linje markerte en spesifikk opplevelse. Hvis jeg dro vest, skulle Saturn dominere – og jeg kom til å få problemer med å uttrykke meg. Men Gullkysten var den rake motsetningen, og bedre for meg som ville skrive om følelser i romanen min. På en reise til Queensland skulle jeg møte nye og gamle bekjentskaper.

– Østkysten er mye bedre. Skal du til Cairns? spurte Francesca.

Jeg hadde ingen planer om å reise så langt, men jeg ble overbevist da hun sa at det kunne hjelpe meg å bryte gamle innprentede mønstre (som kontrollbehov og mangel på spontanitet) og jeg kom til å føle meg fri og selvsikker.

Jeg booket billetter til Sydney og planla den første delen av reisen. Senere – i den bekymringsfrie enden som stod i sterk kontrast til min indre kontroll-freak – bestemte jeg meg for å la den siste uka være helt åpen.

Jeg følte meg litt tåpelig som ikke brydde meg om anbefalinger fra venner, men å gi seg hen til stjernene var befriende.

I Sydney gikk jeg til operahuset og så Harbour Bridge. Så promenerte jeg seks kilometer langs kysten fra Bondi Beach til Coogee Beach. Det var vakkert. Havet var turkist, og jeg tok et forfriskende bad – men tross dette var jeg ikke i nærheten av den spirituelle reisen Francesca hadde forespeilet meg. Jeg var på riktig sted, men visste ikke hvordan jeg skulle gjøre stjernetegnet mitt lykkelig.

Francesca sendte en SMS: Månen står i Tyrens tegn – du burde ta en massasje, spise god mat og få noen naturopplevelser.

Foto: Getty Images

Jeg gikk løs på en lokal hummer fra Moreton Bay på Fish at the Rocks (fishattherocks.com.au), unnet meg selv en massasje på The Langham (langhamhotels.com) og bodde på det stjernetegninspirerte hotellet The Ultimo (theultimo.com.au), der sengetøyet var mykt nok for hvilken som helst Tyr som liker litt luksus.

På lykke og fromme booket jeg en fottur i Blue Mountains. Fjellkjeden ligger ett par timers togreise fra Sydney, og er kjent for eukalyptustrær, bergformasjoner og muligheten for å se koalaer. Jeg fulgte rådet om å søke meg til naturen, men innen en time hadde jeg både blitt kjent med en irsk jente på bussen og blitt invitert på date av guiden. Når fotturen faktisk skulle starte, hadde jeg nesten glemt hvorfor jeg var der, men når jeg så fjellene ble jeg ydmyk over deres majestetiske storhet.

I løpet av den tre timer lange turen merket jeg nesten ikke den stekende varmen – jeg var fokusert på naturen. Eukalyptustrær hang nedover meg med sin sterke duft, orkideer omringet stien og viste veien til bortgjemte fossefall. Jeg hadde fortsatt roen fra Blue Mountains (og min date på Manly Beach med guiden) i tankene på den 13 timer lange bussreisen om natten, fra Sydney til Byron Bay.

Der mente Francesca at jeg skulle skrive. Jeg tilbrakte derfor de første dagene med pennen i hånden på ulike kafeer, men kunne ikke unngå å la blikket mitt vandre ut på den eklektiske gata Jonson Street, der solbrune hippier spilte gitar og vennegjenger spiste fish and chips i solnedgangen.

Jeg følte meg ensom, og prøvde febrilsk å bli kjent med folk. Jeg kom på Francescas råd om «nøytralitet og fleksibilitet», som var mine visdomsord på Gullkysten. Så jeg tilpasset meg. For å treffe på flere folk, flyttet jeg til et hostel – Arts Factory Lodge midt i en frodig skog. Der fikk jeg et eget rom for 35 australske dollar per natt, inkludert en gratis bushwalk og didgeridoo-leksjoner.

Jeg stod opp klokka fem om morgenen for å se Byron Bays kjente fyrtårn, soloppgangen – og å være misunnelig på delfiner som hoppet opp av havet.

Foto: Getty Images

Herfra fortsatte jeg, som nevnt tidligere, til The Farm – et lite samfunn på en liten gård med aktivt jordbruk. På anbefaling fra en jeg hadde snakket med på reisen, testet jeg yogatimer for fem dollar på Byron Yoga Centre. Jeg jobbet meg gjennom ensomheten, og i slutten av uka trivdes jeg i mitt eget selskap. Dessuten hadde jeg trent så mye yoga at jeg vurderte å ta et instruktørkurs.

Neste stopp var Cairns, 1850 kilometer lenger nord. Det ligger rett ved Barrier Reef og er et mekka for dykkere. Men jeg hadde aldri dykket før, og tanken på dypt vann var skremmende.

Jeg sendte en SMS til Francesca. Hun sa at Cairns ligger der sola og månens omløpsbaner møtes – et bra sted for meg å stole på mine egne evner. Da ville selvtilliten min vokse, jeg skulle møte nye mennesker og styrke min individualitet.

Som sagt, så gjort: 24 timer senere befant jeg meg i et basseng i Cairns for å lære meg å dykke. Jeg hadde meldt meg på et femdagers kurs på åpent hav og hadde to dager på å lære det grunnleggende, etterfulgt av tre dager på en båt. Mitt første dykk i havet var like forferdelig som forventet. Men til slutt dykket jeg ved siden av babyhaier og en 100 år gammel skilpadde.

Korallene og de fargerike fiskene var hypnotiserende. Redselen forsvant og, som forutsett, økte selvtilliten min. Da jeg kom til den siste, uplanlagte, uka var jeg ikke stresset av å ikke ha noen planer. Jeg dro tilbake til Blue Mountains – og et yogasenter dukket opp da jeg lette etter et sted å bo. Det ble den perfekte avslutningen på reisen.

Jeg befant meg i et stort hus i Wentworth Falls, et av de vakreste stedene i Blue Mountains. Omringet av eukalyptusskog og fossefall, fikk jeg til slutt en spirituell opplevelse.

Jeg deltok i trommesesjoner, fortalte om reisen min i samtalegrupper og fikk selvtillit nok til å følge den nye drømmen min: Et kurs for yogainstruktører i India samme år.

Da jeg returnerte til Sydney, innså jeg at en reise ut ifra mitt stjernetegn var en helt annen opplevelse enn noe jeg kunne ha planlagt selv. Jeg hadde aldri forestilt meg at jeg skulle dykke, spille trommer eller sykle i flere mil til en gård – når det finnes strender i nærheten. Men disse opplevelsene var virkelig høydepunktene.

Å reise ut ifra mitt stjernetegn betydde at jeg lyttet til meg selv. Og da jeg lå der på en klippe i Sydney og hørte bølgene slå mot stranda, lovet jeg meg selv å heretter alltid reise med min indre Tyr i tankene.