Alene i julen

Du er ikke alene i julen i Australia

Jeg vet ikke hvor mange ganger opp gjennom årene jeg har blitt spurt; ”Skal du ikke hjem til jul?”, eller ”Skal du ikke feire jul med familien din?”. Noen ganger er det som at folk tror at siden jeg enten har valgt å reise i julen, eller være hjemme i landet (Australia) som stort sett har vært hjemmet mitt siden studietiden, så må det være noe galt med familien min. Neida, jeg har verden beste forhold til familien min, og en uendelig fin mamma og pappa som jeg gjerne skulle klemt året rundt. Allikevel valgte jeg tidlig et liv på bortebane der karriere i utlandet, og en livsstil i et land der jeg lykkelig ble prioritert.

Heldigvis heier familien min på lykken min, og de har måttet bli vant til jul uten meg. Siden jeg har valgt å bosette meg på andre siden av jorden, må jeg liksom ta med at høytider kan bli litt ensomme. Det skal sies at familien min elsker sommer like mye som meg og hadde nok kommet denne julen, hadde det ikke vært for at en venninne skulle komme. Og da hun avlyste i siste liten, fikk det bare bli solo jul på meg. Og selv om jeg ikke har min norske familie her, har jeg hele venninnegjengen min her fra 15 år tilbake, hvor døren er åpen hele julen. Så det er langt fra synd på meg.

Foto: @ceciliemevatne

Det er nemlig veldig vanskelig å føle seg ensom i Australia i julen. Her er det ikke tomme gater eller familier som nyter julemiddagen på hver sin tue. Mange tar nemlig selve julefeiringen, som i Australia skjer 1.juledag på stranden, i parken og i noen tilfeller hjemme i hagen. Kleskoden er derfor alt fra sommerkjole til bikini, og stemningen er herlig nedpå.

Det er et yrende liv på stranden og i parkene langs stranden denne dagen, og generelt en helt herlig stemning. På grunn av varmen som ofte strekker seg opp mot 30 grader i julen, er julematen mye lettere her. Her er det sunne salater, sjømat, herlige fruktfat og kalde skinker som gjelder. Og ja, du får aldri mulighet for å føle deg ensom i julen i Australia. Det jeg elsker aller mest med den Australske kulturen er gjestfriheten. Her kommer invitasjonene som perler på en snor om man ikke har planer. Dette er noe vi nordmenn bør bli flinkere på. For tenk hvor mange som sitter alene i julen, og som vi kunne invitert inn. Jeg har en drøm om en dag og ta alle mine Australske venner til hvit jul i Norge, som en takk for den gjestfrihet de viser meg jul som påske.

At det overhodet ikke er noe savn for meg å ikke ha jul i Norge er helt sant, og jeg kan med hånden på hjerte si at jeg elsker jul ved havet og stranden, men jeg hadde løyet om jeg sa at det ikke noen ganger gjør litt vondt. Til vanlig er jeg ikke en person som lett tar til tårene, men denne julaften kom tårene i bilen hjem fra tannlegen. Og det er vel i sånne håpløse situasjoner når man klarer å brekke litt av en tann på julaften, og må sitte i tannlegestolen en time, at savnet etter å kunne dra hjem til mammaen sin, ligge på sofaen hennes på julaften med julestrømpen fylt til randen, julefilmer og selve tryggheten i det kommer.

Foto: @ceciliemevatne

For meg har jul borte, bare blitt en påminnelse på hvor viktig både venner og familie er, og hvor viktig det er å ta vare på øyeblikkene med familien min, enten det er en uke i juni eller november, eller de gangene vi sees i julen. Jeg har jo selv valgt å bo på andre siden av jordkloden. Det er jo så uendelig mange mennesker som ikke har dette valget, som savner noen som ikke lenger er her i julen, eller som må tilbringe julen på sykehus. Australske mennesker og deres gjestfrihet i julen har også lært meg hvor viktig det er å være raus og takknemlig for de fantastiske menneskene man har i livet sitt.

Jeg anbefaler alle å prøve å feire jul et annet sted, og med et åpent sinn. Jeg lover deg at du kommer til å komme ut av det med et fullere hjerte. GOD JUL og klem dine kjøre ekstra hardt året rundt.

Følg Cecilie Mevatne's reise!