19 år gamle Miquela, med sin stramt kuttede pannelugg, sine lyse fregner og sin forkjærlighet for å snurre håret i to topper på hodet, har alt som kjennetegner en Instagram-influencer.
Hennes kule attityde (sjekk henne ut i full fart på skateboardet), musikken hennes (debutsingelen hennes Not Mine herjer på Spotify), hennes samfunnsengasjement (hun støtter bevegelsen Black Lives Matter) og hennes seriøst gode smak når det gjelder mote (Proenza Schouler, Balmain og Alexander Wang). Hun har gjort fotoopptak for V Magazine og gatemotebloggen Highsnobiety, og Prada hyrte henne til å promotere sin høstkolleksjonen i Milano. Der bar hun den samme oransje kåpa som Gigi Hadid. Dette var heller ikke det første disse to gjorde sammen. Gigi twitret til Miquela i fjor høst:
«Hi girl – du er bare så ufattelig stor!»
Interessert i tech? Kom på ELLEtech!
Avatarer er stjerner på Instagram
Miquela har mer enn 1 million følgere, og Instagram-feeden hennes er full av de kule vennene. Hun spiser pasta med influencer og it-jente Margaret Zhang i én snap, og hviler hodet på skulderen til den superhotte stylisten Giovanna Battaglia i en annen. Og, ja, hun er akkurat som alle oss andre; hun gir uttrykk for at hun kjeder seg når hun må gjøre vanlige ting som å vaske klær eller å pakke for en tur til New York.
https://www.instagram.com/p/Bswc_tMnS1G/
En annen Instagram-stjerne å følge er Shudu, en vakker og riktignok nyere aktør i dette universet, med mer enn hundre tusen følgere. Den mørkhudete skjønnheten med det kortkorte håret fikk virkelig folk til å stoppe opp i fjor da hun postet sitt første innlegg. Der poserte hun naken med en haug med gullchokere rundt halsen. I februar fikk hun moteverdenens fulle oppmerksomhet da Rihannas Fenty Beauty-linje repostet et bilde av Shudu med slående mandarinfargede lepper. En drøm gikk i oppfyllelse for den spirende influenceren, for henne var dette en hedersbevisning som fikk stor betydning for veien videre.
Det er bare det at Shudu ikke er virkelig. Og det er heller ikke Miquela. Begge er de datagenererte avatarer, skapt for å endre moteverdenen. Fansen har tatt imot disse «kvinnene» med åpne armer; de er så mye mer spennende enn de kakebakende bloggerne som florerer på nettet. Motehusene har naturligvis også hengt seg på denne nye måten å tiltrekke seg oppmerksomhet i det ellers overfylte sosiale medier-landskapet. I tillegg er dette for oss kunder ganske greit å forholde seg til, og damene er fine å hvile blikket på; de ser alltid fantastiske ut i klærne, og det er ikke lenger nødvendig å sikre seg front-row-plass på visningene for å få med seg detaljene.
https://www.instagram.com/p/Be0ldl7F-Pu/
Cyber-modeller
Miquela og Shudu har, på en måte, samme DNA, men likheten slutter der. Som enhver fremadstormende stjerne, har Miquela et enormt PR-maskineri til å pushe og promotere sin forseggjorte framtoning, og dette inkluderer også hennes egne merker. Moteindustrien er godt fornøyd med å spille på lag – Pat McGrath kaller henne en muse, og Prada har inngått et samarbeid med henne – og omtaler den teknologisk framstilte stjerna som «en mystisk cyber-modell».
Da jeg intervjuet Miquela via Google Hangouts i mars, var hun avslappet og imøtekommende.
– I dag prøver jeg å få ferdig to sanger, så jeg har gjemt meg litt bort i en krok her i studio.
Da jeg spurte henne rett ut om hun var en virkelig person, svarte hun:
– Vi chatter nå, ikke sant?
Hun nektet å si noe om hvorvidt hun hadde fått betalt for samarbeidene sine. – Hmm ... Jeg må spørre manageren min ... LOL
Men hun sa at hun var villig til å avsløre andre ting.
– Jeg gleder meg til å fortelle mer om hvem jeg er, skrev hun.
https://www.instagram.com/p/BoaeqaVFon9/
PR-stunt?
Hennes verste opplevelse så langt, fant sted i april da kontoen hennes ble hacket – av en annen avatar ... Internett gikk av skaftet da en Trump-elskende, blond og blåøyd karakter, som kaller seg Bermuda, tok tøylene.
Bermuda sletta Miquelas mer enn 325 innlegg, og erstattet dem med seks av sine egne. Hun krevde at Miquela skulle avsløre hvorvidt hun var virkelig eller ikke. Den fiendtlige inntrengningen endte et par timer etter at den begynte, og det siste Bermuda sa, var: «Du har 48 timer på deg til å fortelle verden sannheten – eller så vil jeg gjøre det for deg.»
Miquelas innlegg ble gjenopprettet, og én person kommenterte: «Ok. Skal vi late som om én robot ikke tok over en annen robots Instagram-konto nå og avslørte hele greia?» Miquela respon- derte kjapt, og skrev blant annet i et lengre innlegg: «Jeg er en robot, men det kjennes bare så feil – jeg føler meg jo som et menneske.»
Det svimlende stuntet, verdt en science-fiction-film, avslørte at både Miquela og Bermudas skaper var Brud, et L.A.- basert kunstig intelligens start-up-firma grunnlagt av Trevor McFedries, en DJ/ artist/produsent i 30-åra.
Selskapet brukte dramaet for det det var verdt; de fyrte opp under episoden og fikk masse oppmerksomhet. Miquela fikk så mange nye følgere det døgnet at hun bikket millionen, og Brud fikk overskrifter den følgende uka for å ha fått inn over 6 millioner dollar fra Silicon Valley-investorer. (Selv for avatarer er all presseomtale god omtale!) Men de enorme konsekvensene på nettet, som moteverdenen nå er så ivrig etter å få en bit av, er ubetalelige.
https://www.instagram.com/p/BkZ4vailHfo/
Digitalt kunstprosjekt
Shudu, på den andre siden, framsto på en helt annen måte; hennes følgere trodde fullt og fast at hun var virkelig, og det var media som først omtalte henne som «verdens første digitale supermo- dell». Hun er faktisk et kunstprosjekt skapt av Cameron-James Wilson, en ung britisk fotograf. Tilfeldigheter førte til at han fant henne opp, uten verken å ha noen spesiell agenda eller formening om resultatets potensial. 28-åringen var på jakt etter å finne seg en hobby, noe kreativt som kunne være inspirerende. Først begynte han med å male om Barbie-dukker sammen med en liten gjeng samlere, men det ble for pirkete for ham.
Som en selverklært nerd som elsker sci-fi-filmer og TV-spill, fant han et 3D- program han kunne bruke til å designe en muse og klær. Han var inspirert av Barbie-dukka Prinsessen av Sør-Afrika – og brått var Shudu født. Hun er usedvanlig realistisk, antagelig et resultat av at han tidligere tilbrakte ti år med profesjonell retusjering av bilder. På det første bildet som ble postet på Shudus Instagram-konto, sitter hun lent mot en glødende gul bakgrunn mens hun lener seg litt til siden og stirrer rett på seeren.
– Alle spurte «Hvem er denne jenta? Hvem er hun?», forteller Wilson.
Nektet å tro at det var fake
Responsen kom som et sjokk, og verre ble det da entusiasmen ble snudd til sinne. Anklagene var svært aggressive, og noen mente at Wilson skjulte eller nektet å kreditere en virkelig modell. All oppstandelsen og alle spørsmålene rundt Shudu bidro allikevel til at hun ble enormt populær. Han bestemte seg for å la oppstyret renne ut i sanden, og verken bekreftet eller avkreftet hvem hun var.
Utfordringene ved å lage en computer-generert modell er enorme. I motsetning til et typisk foto-opptak, der stylisten står for mesteparten av det visuelle, må enhver detalj på avataren skapes av en kunstner.
– Ofte vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre med Shudu, innrømmer Wilson.
Og han forteller at han ofte tar imot råd fra tenåringssøsteren sin – og det var hennes forslag å utstyre Shudu med makeup fra Fenty og hashtagge produkter fra Rihannas populære skjønnhetskolleksjon. Dette ble et vendepunkt for Wilson og musen hans, og han bestemte seg for å avsløre sannheten en gang for alle.
Tilbakemeldingene på at en hvit mann hadde skapt en farget kvinne kom kjapt, og med beskyldninger om utnytting. En professor brukte endatil ordet «raseplagiat».
Wilson sier at han ikke har tjent noen penger på Shudu, og han er heller ikke ute etter å ta jobbene fra virkelige modeller.
– Shudu er en feiring av mangfoldet i en industri som så sårt trenger det, påstår han.
https://www.instagram.com/p/BkBEPrIlrPS/
«En fantasifigur som prøver å bryte igjennom til virkeligheten»
Det tar tre arbeidsdager for Wilson for å skape ett bilde av Shudu – i tillegg til opptil to uker med brainstorming og 8–10 timer foran PC-en. Tiden jobben tar er derfor ikke helt ulik hvor lang tid det tar å lage en motekampanje eller å få presseomtale. Men små detaljer som Wilson har tilbrakt år med å fjerne i retusjeringsjobben, som for eksempel ujevnheter i huden, legger han nå møysommelig inn.
– Shudu har fått meg til å få sansen for det naturlige og uperfekte, sier han.
Disse totalt digitale skapningene, med sin bevisst påførte mangel på perfeksjon, snakker ironisk nok til vårt ønske om ekthet.
– Mens menneskelige influencere «er virkelige folk som prøver å dele en slags fantasi», er Shudu «en fantasifigur som prøver å bryte igjennom til virkeligheten», sier Wilson.
Men kanskje framtiden på sosiale medier ikke dreier seg om hva som er virkelig eller hva som er en forfalskning, men rett og slett om hva vi «liker».
Tross alt – korstoget mot Photoshop foregikk parallelt med en aktiv bruk av filtrering og skjønnhetsjustering.
I enden av veien vil vi ha alt – fantasien og virkeligheten – og de mest suksessfulle influencerne finner vi et sted midt imellom ...
