Avslapning: Det å slappe av er faktisk noe de fleste av oss trenger å øve på. Nok hvile sørger for at vi blir mer effektive. ELLE har sett nærmere på saken.

UTBRENTHET OG MENTALT STRESS

I vår påloggede verden er pauser utvilsomt noe vi trenger flere av; vi har dykket så langt ned i dette universet at vi nesten har glemt hvordan vi skal komme oss ut igjen. Utbrenthet og annet jobbrelatert mentalt stress koster samfunnet enorme beløp, og er en av de mest kostbare formene for yrkesskader. I tillegg er kravene til kompensasjoner for mentalt stress betydelig høyere sammenlignet med krav til utbetaling for alle andre yrkesskader. Vi overanstrenger oss, noe som får en motsatt effekt enn det vi hadde tenkt. Det er som om tanken på hvile er blitt borte – en evolusjonær feil blant nåtidens generasjon, som ikke greier å koble fra.

Ifølge australske doktor Tim Sharp (som kaller seg selv Chief Happiness Officer) ved The Happiness Institute, utgjør hvile «en hvilken som helst aktivitet – eller inaktivitet – som fører til avslapping, restitusjon og tilførsel av ny energi.” Det er et enkelt konsept, men helt nødvendig for vårt velvære – og vår suksess. Forfatteren av «Rest: Why You Get More Done When You Work Less», Alex Soojung-Kim Pang, hevder at nok hvile gjør oss mer effektive når vi jobber, og om vi begynner å justere vår tilnærming til og forståelse for hvile, vil vi få det bedre både på jobben og i fritiden. Ifølge ham gir hvile livet mening. Så hvordan er denne hvilen som Pang sier vi ikke får nok av? Hvordan gjør vi det?

FORSKNING: Å dra til frisøren gjør deg lykkeligere

HVA ER AVSLAPNING?

Først, en sammenligning: Jeg har alltid tenkt at avslapning var alle de timene når jeg ikke jobbet. Og en kjapp rundspørring blant vennene mine viste at de tenker likedan; «når jeg ligger i sofaen med ansiktsmaske og en god kopp te», «når jeg sjekker Instagram på toget hjemover» …

Nederland har den korteste arbeidsuka i verden, og er samtidig et av verdens mest produktive land. Nederlenderne scorer også høyt på de internasjonale «lykke»-undersøkelsene. Som en australier bosatt i Nederland, spurte jeg noen nederlendere hvordan de tilbringer fritiden sin. En eier av et selskap med over 30 ansatte fortalte: «Når sola skinner, går jeg hjem og tar meg en øl på terrassen. » Andre sa: «Jeg sitter nede ved elva og leser i tre timer» og «Jeg tilbringer kvelden med ikke å tenke på alt det jeg skulle ha gjort». Dette var deres måter å slappe av på. Før vi lærer hvordan vi kan slappe av bedre, må vi tilsynelatende forstå begrepet hvile.

DU MÅ PRIORITERE Å SLAPPE AV

Pang råder oss, ikke særlig overraskende, til å forandre hvordan vi tenker at vi slapper av på. I stedet for å se på hvile som noe vi skal skvise inn om og når vi finner tid, må vi begynne å se på det som en prioritering – på en avtale som ikke er mulig å avlyse eller utsette, på linje med det daglige planleggingsmøtet på jobben eller å gi hunden din mat.

– Vi mennesker gir ofte opp de aktivitetene som bidrar til å redusere og håndtere stress, sier psykolog Bev Ernst.

– Folk tenker: «Jeg har dårlig tid; døgnet har ikke nok timer, hva kan jeg droppe? Fritidsaktiviteter.» Med andre ord; det som faktisk har hjulpet deg til nettopp å takle det hektiske livet ditt …

For de som konstant er overarbeidet, holder det ikke at ekspertene ber dem om å ta et langt bad, se på TV eller å meditere. Ja da, disse er alle fine måter å slappe av på, men de tilfører også hodet ditt den stillheten det trenger for å igjen bli minnet på alt du egentlig burde ha gjort akkurat i dette øyeblikket. Isteden kan det å gjøre noe aktivt ikke bare hjelpe deg til å slappe av, men også endre tankemønsteret ditt.

Derfor er det bra for hjernen å spise sjokolade!

GÅ EN TUR

Det var ikke i arbeidstiden at folk som Winston Churchill, CS Lewis og Marie Curie håndterte noen av sine største kreative blokkeringer, men mens de hadde fri. «Å gå en tur er en fin måte å klarne hodet og få et nytt og friskt perspektiv på et problem,» skriver Pang. «For mange med stort arbeidspress er en tur utendørs en viktig del av deres daglige rutine.»

Faktisk var en kveldspromenade en fast rutine for flere av historiens mest innflytelsesrike filosofer, komponister og kunstnere. Den ungarske arkitekten Erne Rubik fikk en strålende idé mens han gikk tur langs Danube-elva. Dette førte til Rubiks kube. BeethovenS rusleturer rundt i Wien var inspirasjonen til hans 6. symfoni … I vår tid er det å gå en tur for å hente påfyll av energi blitt omfavnet av noen av de mest profilerte personene i Silicon Valley. Steve Jobs arrangerte turmøter under trærne i gatene i Palo Alto, og Ubers konsernsjef Travis Kalanick gikk mer enn 60 kilometer hver uke på en innendørs turvei i firmaets hovedkvarter. Google, LinkedIn og Facebook oppmuntrer alle sine ansatte til regelmessige spaserturer. Hjerneforskning viser at det å gå gir oss tilgang til underbevisstheten, som igjen stimulerer til nytenking og – i mange tilfeller – hjelper oss til å løse opp kreative blokkeringer.

Verdens enkleste treningsøkt på 6 minutter ser du her!

AVLAST HJERNEN MED FRITIDSAKTIVITETER

Det snakkes også om deep play, en terminologi som brukes for å beskrive en mentalt krevende hobby. Akkurat som det å leke er en viktig og vital del av et barns oppvekst og utvikling, er deep play en anledning for voksne mennesker til å benytte sine profesjonelle egenskaper i en aktivitet de syns er morsommere. Vitenskapsfolk benytter sin evne til problemløsing og å tenke kritisk til å seile eller klatre i fjellet i helgene (det var faktisk en professor i matematikk som gikk i bresjen for å etablere innendørs klatrevegger). Winston Churchill drev med kunstmaling når han skulle slappe av eller gjøre ingenting – «så de trøtte og slitne delene av sinnet som trenger det, kan få slappe av og styrkes, ikke ved å legge seg ned og hvile, men ved å avlaste i form av å bruke de andre delene …».

Churchill sa at han ikke visste om noe (bortsett fra å male) som, utenom fysisk aktivitet, virkelig klarnet hodet. Ofte er det mest å hente på en type deep play som minner deg om noe du elsket å gjøre som barn, da dette oppmuntrer lekenheten i deg. JRR Tolkiens favorittform for deep play var å finne på nye språk. Han startet med dette som barn og fortsatte med dette, for moroskyld, resten av sitt voksne liv – helt til han fant et sted der det kunne brukes til noe; i Ringenes Herre.

I tillegg til å lære seg nye måter å slappe av på, er tidspunktet vi velger å hvile minst like viktig for hvor mye nytte vi får av pausen. Forfattere som Ernest Hemingway, Roald Dahl og Haruki Murakami var og er tydelig på at det er viktig å avslutte arbeidsøkta på topp; noe som vil gjøre det lettere å ta opp tråden igjen neste dag.

En studie utført ved hjerneforskningsinstituttet ved universitetet i Sydney viste at det å ta seg en pause, eller å finne noe helt annet å jobbe med en stund, vil være mer gunstig for kreativiteten enn å bli sittende fast i det samme sporet.

Om det å løpe fem kilometer, se en film eller bare se på folk gjennom et kafévindu er det som restituerer deg best, så tenk på at det du gjør, eller ikke gjør, er verdt det. Det er viktig! Som Pang sier det: «Å slappe av er ikke jobbens motstander. Å hvile er jobbens venn. Du kan ikke gjøre en god jobb uten å slappe godt av.»

LÆR DEG Å SLAPP AV

Bli vant med din nye måte å slappe av på.

Verdsett hvile

Vi må lære oss å verdsette hvilen før vi kan dra nytte av den. Vi må forstå at for å kunne være på, må vi også tillate oss å være av. Hvis du er midt i en spesielt hektisk uke på jobben, sett av tid til pauser (uansett hva du fyller dem med), og hold deg til planen!

Dropp skyldfølelsen

For å unngå skyldfølelse, må du lære deg å gi deg selv tillatelse til å bruke tid på nettopp deg. Finn ut hva det er som får deg til å føle deg som den beste utgaven av deg selv. Kanskje er det bare en halvtime på øyet en lørdag ettermiddag? Ja vel! Da er det heretter en fast plan på programmet!

Følg planen

Om tanken på å sette av en fast tid til hvile føles unaturlig, ikke mist motet! Uansett hvordan du velger å slappe av, gjør det ofte. Til og med daglig. Programmer alarmen

på telefonen til å ringe noen minutter før pausen. Omstill deg – og gjør noe helt annet!

Avslører huden din hva du spiser? Sjekk her!