Helt siden hun var liten, har Nina Jensen (45) vært lidenskapelig opptatt av havet. Og i voksen alder vier hun tiden sin til å jobbe med nye, innovative løsninger, som kan hjelpe til i kampen mot en av de største og verste krisene verden står overfor; havets krise.
Nina bestemte seg som barn for at det var marinbiolog hun ville bli når hun ble stor. Hun meldte seg inn i WWFs pandaklubb som sjuåring, og drømte derfra om å kunne kalle miljøorganisasjonen for sin arbeidsplass en gang i framtiden. Og sånn ble det. Samme dag som hun leverte inn masteroppgaven sin, fikk hun jobb i WWF, hvor hun ble i 15 år før et nytt prosjekt fanget interessen hennes. Også dette med fokus på miljøet, havet og kampen for å finne nye, gode løsninger på verdens miljøproblemer, før det er for sent.
Kan du fortelle litt om REV Ocean og hva dere jobber med?
– Jeg er marinbiolog og administrerende direktør i selskapet REV Ocean, som jeg startet opp sammen med Kjell Inge Røkke. Vi har ett hovedmål, og det er å redde livet i havet. Vi kaller det «one healthy ocean», og har sett at noen av nøkkelfaktorene for å få til det, er å øke kunnskapen om livet i havet, gjøre den kunnskapen tilgjengelig slik at man forvalter det bedre, og omsette kunnskapen til helt konkrete løsninger. Det vi si at vi, basert på den kunnskapen vi får, kan utvikle ny teknologi eller ta i bruk verktøy som allerede eksisterer. Vi må verne viktige områder, stramme inn på forvaltningen, sørge for bedre overvåking av ulovlig fiske stoppe plasten fra å havne i naturen, og så videre.
Kort og godt går altså REV Ocean sitt arbeid ut på å redde livet i havet, i tillegg til å få bedre kunnskap om havets nåværende situasjon og utfordringer – og gjøre den kunnskapen tilgjengelig.
Foto: Rev Ocean/privat
– Det er derfor vi nå bygger verdens største og mest avanserte forsknings- og ekspedisjonsskip, der forskere og haventusiaster fra over hele verden skal få lov til å være med ut på skipet for å gjøre nettopp dette; avdekke kunnskapshull, øke kunnskapen der det trengs, gjøre den tilgjengelig gjennom live-streaming, og åpen datadeling, og uttesting av teknologiske løsninger, som noen eksempler.
Nina forteller at REV Ocean tilbyr en plattform med det aller beste forskningsutstyret i verden, inkludert den dypest dykkende ubåten som finnes, som kan gå ned til hele 2300 meters dyp. Alt dette blir gjort tilgjengelig for de fremste forskerne i verden på området.
– Det er altså ikke vi som skal utføre forskningen, men vi lager en plattform for dem som kan det best. Det viktigste av alt er at vi skal drive med løsningsfokusert forskning, blant annet ved å se på hvordan vi kan få bukt med med plastforsøplingen, lage klimaløsninger i havet og stoppe det ulovlige fisket. Vi vil da se på hvordan vi i økende grad kan ta i bruk satellittovervåking og bruk av droner for å lettere finne ut av hvor dette foregår og bekjempe det. Der er det jo veldig mange teknologileverandører og «Petter Smart-typer» rundt om i hele verden som har mange gode ideer, og vi ønsker å legge til rette for at disse ideene kan bli testet ut, finansiert og skalert.
Foto: Rev Ocean/privat
Hvilke miljøutfordringer har vi her i Norge med tanke på havet?
– For det første er det viktig å huske på at Norge har et uforholdsmessig stort miljøfotavtrykk ute i verden, og det er særlig to ting som driver det. Det ene er at vi er en av de største olje- og gassprodusentene i verden, så gjennom det eksporterer vi årlig over ti ganger våre totale utslipp gjennom olje- og gassprodukter, og det er et formidabelt fotavtrykk. I tillegg ligger nordmenn i verdenstoppen på forbruk av produkter som transporteres over hele verden, og ikke minst som produseres på en svært lite bærekraftig måte. Bruk-og-kast- produkter som ikke har spesielt lang holdbarhet, og særlig klesindustrien er jo en veldig sentral aktør her.
Norge har en av verdens beste havforvaltninger – blant de best forvaltede fiskebestandene, og gode såkalte helhetlige forvaltningsplaner, forteller Nina. Vi stiller strenge krav til industrien vår med tanke på utslipp og miljøfotavtrykk, men har likevel flere utfordringer også her, som det haster å ta tak i.
– Vi liker å tro at havet vårt har det bra, men havet i Norge, langs norskekysten, er jo ikke isolert fra resten av havet. Det er ett hav, og det som foregår i andre deler av verden påvirker også oss, og det er det som gjør miljøkampen i dag svært krevende. Den er ikke lenger lokal og veldig synlig og direkte, den er global, den er ofte usynlig (f.eks. miljøgifter) og det er komplekse sammenhenger som gjør at et globalt samarbeid og det å tenke helhetlige løsninger på tvers av landegrensene, er helt avgjørende for å få gjort noe med det.
Er det noe vi som enkeltmennesker kan bidra med når vi ferierer eller ferdes langs kysten i Norge – eller i hverdagen generelt?
– Absolutt! Hver og en av oss kan faktisk gjøre ganske mye. Et av de viktigste punktene er det å komme seg ut i naturen, oppleve den, støtte naturvennlig turisme og få opp engasjementet og kjærligheten til naturen. Da blir det mye lettere å bevare den. Man tar jo bedre vare på det man er glad i. Man bør rydde opp plast og annet søppel som man finner, og selvsagt ikke kaste noe som ikke hører hjemme i naturen. Nå som sommeren nærmer seg, er det mange av oss som tilbringer den langs kysten, og dessverre har vi fått mange fremmede arter til kysten vår. En av disse er stillehavsøstersen, så vi kan ta en skikkelig dugnad og fjerne stillehavsøsters, som vi da også kan spise med god samvittighet etter å ha sjekket blåskjellvarselet. Dette er en helt super ting å gjøre – og ved å plukke mest mulig stillehavsøsters, og også kongekrabbe, gjør du en god innsats for miljøet.
Nina oppfordrer også til at man bidrar til å kartlegge truede arter når man ferdes i naturen – og, ikke minst, melder ifra dersom man oppdager noen form for miljøkriminalitet, som dumping av ulovlig avfall eller at noen har fanget eller planlegger å ta livet av truede arter.
– Det er et nettsted som heter artsobservasjoner.no, hvor det trengs en god nasjonal dugnad for å få bedre oversikt over naturen vår. Der kan man kartlegge alt fra ålegrasenger til ulike fiskearter, krabber i fjæra og annet, forteller hun.
Foto: Rev ocean/privat
Ser det norske marine økosystemet annerledes ut i dag enn for noen tiår siden?
– På slutten av 1800-tallet var jo Norge et av de fattigste landene i Europa. Vi hadde lite industri og livnærte oss primært på fiske og landbruk, men så kom vannkraft, treforedling, skipsbygging og ikke minst oljeindustrien fra starten av 70-tallet. Det er disse tingene som sikrer velferden vår, men det har også ført med seg en voldsom miljøpåvirkning. Før var det lettere å avdekke miljøproblemer fordi de var mye mer lokale, for eksempel punktutslipp knyttet til en spesifikk industriaktivitet, mens i dag har man jo store, komplekse, globale miljøproblemer. For eksempel klimaproblemet – som jo ikke kjenner landegrenser, introduksjon av fremmede arter, du har miljøgifter som spres gjennom både klær, produkter, mat og støv, og alt dette er ofte usynlige problemer som vi ikke forstår noe av før vi blir syke. Vi aner jo heller ikke langtidskonsekvensene av det. Overhøsting og overfiske er et annet alvorlig problem, også her til lands. Og det kan vi bidra til å gjøre noe med – hver gang vi er på butikken.
– Stadig flere arter blir presset til randen av tåleevnen fordi de blir overhøstet. I Norge har vi veldig god forvaltning av fiskebestandene våre, men også her har vi enkelte fiskebestander som sliter på grunn av dårlig forvaltning. Jeg tenker da særlig på kysttorsk, de ulike haiartene som pigghå, håbrann og brugde, uer, ål og hummer. Dette er noen av de artene har det ekstremt tøft her i landet. I Oslofjorden har jo torsken blitt helt borte – arter som man fisket da man var liten, finnes ikke lenger. Også sjøfuglene sliter veldig over hele Norge, og det er en god indikator på at ting ikke er som de skal i havområdene våre. Og det er forurensning, klima, plast og matmangel som primært forårsaker det.
Betyr det at vi bør unngå å kjøpe for eksempel uer eller norsk hummer når vi er i butikken?
– Ja, absolutt. Noe av det beste du kan gjøre fra et klimaperspektiv er imidlertid å spise mindre kjøtt, og mer fisk og vegetar, men du bør uansett velge miljøriktige alternativer, og den enkleste måten å gjøre det på er å bruke WWF sin sjømatguide. Den har en enkel fargekode, og du bør styre unna alt som står på den røde lista.
– Hvis du skal tenke på tre ting hver av oss kan gjøre i det daglige, som har en positiv innvirkning på havet vårt, så er det å kutte ut engangsplast, bare kjøpe sertifisert sjømat og bruke WWFs sjømatguide – og redusere kjøttforbruket ditt. Det er tre veldig enkle ting som hver av oss kan gjøre hver dag, som er bra for helsa vår, bra for havet og bra for lommeboka.
