Store bevegelser er ikke nok. Designere tar grep for å redusere industrielt avfall – men en virkelig forskjell krever at vi alle endrer vårt kollektive tankesett.
Bærekraftig mote: I 2019 gjorde den uavhengige bransjeorganisasjonen The Swedish Fashion Coucil noe helt enestående da de planla den årlige moteuka i Stockholm. På grunn av organisasjonens bekymring for moteukas avtrykk på miljøet, valgte de å avlyse det hele. Alle i motebransjen går naturligvis ikke til såpass drastiske tiltak, men organisasjonens vedtak understreket det akutte behovet for å handle.
Så, hva er status på "Bærekraftig mote"?
Designerne og kundene applauderer vedtaket. Moteindustrien er, ifølge amerikanske undersøkelser, ansvarlig for rundt ti prosent av verdens CO2-utslipp og nesten 20 prosent av forurensningen i havet. Omtrent 85 prosent av jordas tekstiler ender opp på søppelberg og forbrenningsanlegg. Fast fashion bidrar utvilsomt til dette avfallet, men de er absolutt ikke alene.
Foto: Getty Images
På G7-toppmøtet i august for to år siden, deltok 32 moteselskaper av betydelig størrelse, inkludert Kering, Chanel og Inditex (Zaras morselskap). Disse forplikta seg til en rekke miljøtiltak, og sa seg enige i å eliminere bruken av plastposer innen 2030 og å benytte mer bærekraftige råmaterialer i produksjonen.
Gabriela Hearst skapte overskrifter da hun kompenserte karbonavtrykket til sin vår- 20-visning i New York ved å begrense transporten, booke lokale modeller, minimalisere emballasje- og energibruken og dermed reduserte avfallsmengden. Og etter at Nordstrom gjorde det mulig for kundene å shoppe «sustainable style» på nett, økte antall søk på den kategorien med 3100 prosent det året.
Fra å snakke til å handle
Så har moteindustrien omsider gått fra å snakke til å handle? Absolutt! Det er mange som gjør endringer, enten fordi de er tvunget eller overtalt til det av sosioøkonomiske krefter, som strengere resirkuleringslover eller den økende bevisstheten og aktivismen blant mange unge mennesker.
Nylig avga Kering, som eier Gucci, Balenciaga, Saint Laurent og andre luksusmotehus, et løfte om å kompensere for sine utslipp av drivhusgasser ved å kjøpe klimakvoter og å forplikte seg til å være fullstendig karbonnøytrale i alle ledd i bedriften. LVMH og Burberry har gjort det samme. Å skrive ut sjekker vil ikke gjøre moteindustrien virkelig bærekraftig, men det er en potent og lovende handling fra industriens ledere.
Det får en til å grøsse når man tenker på alle antrekkene på de røde løperene rundt om i verden som bare blir brukt én gang. Men også enkelte filmstjerner stiller nå spørsmål ved denne galskapen. Joaquin Phoenix dukka opp på Golden Globe i en lekker smoking fra Stella Mc- Cartney, som han lovet å bruke på alle sesongens prisutdelinger. Nå er jo dette kanskje lettere å gjennomføre med en dress enn med en kjole, men pekefingeren mot bransjens bruk og kastmentalitet var helt på kornet.
Foto: Imaxtree
Hollywood-stylisten Jeanne Yang sier at flere av hennes kunder har etterspurt bærekraftige alternativer til sine opptredener på den røde løperen. En av kundene hennes, Jason Momoa, var ikledd en vintage Tom Ford-frakk som Yang hadde funnet på The RealReal, et nettsted for salg av brukte klær og tilbehør i luksussegmentet.
«Jeg prøver så mye som mulig å unngå fast fashion, selv til barna mine,» sier Yang, som nå lager et konsept for at en dress skal kun- ne brukes på tre ulike måter – og dermed redusere kundenes behov for hyppige garderobeforandringer.
Nå er det prisverdig å delta i ulike former for delingsøkonomi, en forretningsmodell der privatpersoner selger tjenester eller leier ut eiendeler direkte eller ved hjelp av formidlingsselskaper og gjenbruksbutikker som nevnte The RealReal, som poster hvor mange liter vann de kompenserer for hvert salg.
Dette er oppmuntrende, men ingen ting av dette er i nærheten av den enorme bølgen av handling som kreves av industrien og av kundene som bruker den. Muligens må vi svært langt ut av komfortsonene våre for å kunne sette i verk de endringene som trengs i tide for å unngå en omfattende planetkatastrofe. Og ubehag – om vi da ikke snakker om stiletter – er noe en moteindustri som er besatt av å få fart på lykkeendorfinene våre, ikke omfavner.
Kjøpe færre og bedre klær
Vi kan alle bidra ved å kjøpe færre og bedre klær. Maria Cornejo, designer i Zero + Maria Cornejo, har produsert klær av kasserte plagg og bærekraftige materialer i New York i en årrekke. Men hun sier at hennes virkelig store mål er å lage klær folk ønsker å bruke i flere tiår.
«Jeg vil lage plagg som kan gå i arv,» sier hun.
Foto: Imaxtree
«Ingen kjøper noe bare fordi det er bærekraftig. Det må først og fremst være noe de har lyst på.»
Erin Lowenberg, kreativ direktør i Rothy’s, en bedrift som ble grunnlagt i 2016, og som produserer sko av resirkulerte vannflasker, er av samme oppfatning som Cornejo.
Kunder flest er muligens mer opptatt av hvordan skoene ser ut og hvor gode de er å ha på, enn deres misjon i en industri som er storprodusenter av avfall, men Rothy’s tilnærming til miljøet har virkelig bidratt til den eksplosive veksten (kundemassen økte med 105 prosent fra 2018 til 2019, og består i skrivende stund av mer enn 1,4 millioner mennesker). For ikke lenge siden introduserte de en ny kategori; håndvesker laget av en blanding av marint plastavfall og resirkulerte vannflasker.
Løsningen må være mer enn bare grønn, og det er derfor Stephanie Benedetto snakker opp de finansielle godene og lagerbeholdningsfordelene. I 2018 var hun med på å starte opp Queen of Raw, en markedsplass for kjøp og salg av ubrukte tekstiler – for å holde dem unna søppelberg, og for å snu forurensning til profitt.
Queen of Raw handler både med folk som sitter hjemme og syr og med de store moteselskapene, og Benedetto estimerer med at overskuddsplagg kan bli en milliardbedrift.
«Volumet som er der ute, er helt vilt!» sier hun.
Markedsplassen har nå mer enn 130 000 kunder. «Tvil aldri på at du kan endre verden,» sier hun. «For det skal vi!»
Bærekraftig mote
Nyere merker, som for eksempel Reformation, har tilhengere som både liker deres design og deres streben etter å være miljøvennlige. Reformation opererer på grensa til fast fashion, men de tilbyr omvisninger i Los Angeles-fabrikken sin for å vise at deres intensjoner er å behandle sine ansatte rettferdig.
Foto: Imaxtree
De poster bilder av leverandørene sine på Instagram, deriblant Filpucci, som resirkulerer kasjmir til nytt garn i en mølle i Toscana. Det er tvilsomt om Greta Thunberg noen gang har hatt et ønske om å bli en motemuse, men det som iallfall er sikkert, er at hun vært en inspirasjon til alt fra T-skjorter, dekorert med noe som assosieres med henne (antagelig ikke noe hun er veldig fornøyd med) til hele kolleksjoner av de Sverige-baserte designerne Josephine Bergqvist og Livia Schück, som grunnla merket Rave Review.
En av deres siste kolleksjoner var utelukkende laget av allerede eksisterende materialer, inkludert tepper, sengetøy og duker. Mens deler av verden er rammet av vannmangel, kan dem av oss med en haug med jeans i skapet notere seg FNs uhyggelige statistikk bak øret: Det kreves 10 000 liter vann til å dyrke et kilo bomull – tilsvarende et par jeans.
Foto: Imaxtree
Levi Strauss & Co har oppdatert sin klimaplan for å redusere den globale forsyningskjedens klimagassutslipp med 40 prosent innen 2025 – og med 90 prosent i sine egne, selvdrevne produksjonsanlegg. Nå må forbrukerne ta i et tak. Hvor mange par med jeans trenger vi egentlig? Og hvor oftemå de vaskes?
Kanskje vil forandringer oppstå, på linje med andre miljøvennlige skifter – som å bytte ut plastflasker med glassflasker – ved å se til fortiden, ikke til framtiden. For besteforeldrene og oldeforeldrene våre var det naturlig å leve bærekraftig. De gnukket vekk flekker og reparerte klærne sine. Og de vedlikeholdt sine små garderober etter moderne standard. Så svaret kan kanskje ha vært her hele tiden – i garderobeskapene våre.
Se hvordan du kan sy din egen jeans denne sesongen!
