Annonse
Maja Lunde: Kvinner leser menn, mens menn leser ikke like ofte kvinner.
Vi har intervjuet suksessforfatteren!
Annonse
Maja Lunde (44) er en av Norges største internasjonale forfattere om dagen. Hun er utdannet medieviter fra Universitetet i Oslo, og har gitt ut bøker for alle aldersgrupper, i tillegg til manus for film- og TV-produksjoner.
– Jeg planla aldri å bli forfatter. Men jeg skrev, hele tiden, siden jeg var liten, først historier, så under utdanning og gjennom forskjellige jobber, etter hvert manus til film og TV, så barnebøker, og til sist romaner for voksne. Jeg er forfatter fordi jeg skriver, jeg skrev aldri fordi jeg ville bli forfatter.
Bienes historie fra 2015 var Maja Lundes første roman for voksne. Den prisbelønnede romanen er solgt til 50 land, og var den mest solgte boka i Tyskland i 2017. Oppfølgerne til denne, i en serie på fire planlagte bøker, Blå og Przewalskis hest, tar også for seg klimaendringer i forskjellige tidsepoker. Bienes historie har også fanget interessen i Hollywood, og produksjonsselskapet Anonymous Content, som står bak True Detective, har kjøpt rettighetene til å lage TV-serie. De skal også lage film av barneboken Snøsøsteren som kom i fjor, og som er en av de største salgssuksessene i Norge på mange år. Det er ingen tvil om at 2019 har vært Maja Lundes år.
– Jeg lever et vanlig liv, og har forsøkt å la suksessen påvirke meg lite. Hverdagslivet er som alle andres, med tidsklemme, fotballkamper og fiskekaker. Det er familien min og vennene mine som er viktigst i livet mitt. Og skrivingen, selvsagt. Hvis jeg ikke skriver blir jeg trist. Bøkene påvirker meg imidlertid også på et plan mange ikke tenker over. Å hele tiden skrive om klima og natur gjør selvsagt at jeg også tenker mye på dette temaet. Jeg engster meg for framtiden og tenker stadig på hvordan jeg kan bidra til at den verden jeg overlater til ungene mine blir et bedre sted å være, ikke et dårligere.
Og selv med topplasseringer på bestselgerlister verden over, over en million solgte bøker (Oslo Literary Agency) og Hollywood bankende på døra til huset i Godlia, er det familien som står øverst på merittlista.
– Familien min er det største jeg har oppnådd. De tre fine guttene mine på 9, 11 og 15, og mannen min, som jeg har vært sammen med siden jeg var 21. Jeg er også stolt av hvordan romanene mine har nådd ut i verden. At Bienes historie kommer ut på 36 språk i over 50 land, og at rettighetene er solgt til Hollywood, det er selvsagt veldig stort.
Får du prestasjonsangst av suksessen?
– Det er klart jeg har kjent på prestasjonsangst, men det blir stadig viktigere for meg å ha fokus. Jeg vet hva jeg vil, og hva som er viktig for meg når jeg skriver. Jeg forsøker å tenke minst mulig på alt annet. Fokuset mitt er å fullføre romanprosjektet.
Og den mye omtalte «skrivesperren» har Maja ikke møtt på enda.
Annonse
– Faktisk ikke. Jeg har utrolig mange ideer, og hvis jeg står fast med en fortelling, vender jeg meg mot en annen. Det er hele tiden skrivingen som driver meg.
Hvor finner du inspirasjon til dine litterære kvinner og jenter?
– Sommeren 2015 var jeg på besøk i et naturreservat i Frankrike. Der hadde de noen fantastiske villhester, og jeg fikk deres historie. Jeg fikk vite om hvordan de ble oppdaget i Mongolia i 1881, tatt med til Europa, var nær utryddet etter krigen, men deretter hjulpet tilbake til livet og i 1992 gjenintrodusert i Mongolia. Jeg ble så fascinert av historien, jeg ville vite mer om den, og jeg begynte å skrive. Langsomt, gjennom researchen, forstod jeg hvem hovedpersonene i den nye romanen skulle være, en dyrehageeier som jakter på hester i 1881, en veterinær som forsøker å ta med hester tilbake til Mongolia i 1992 og en kvinne som bor alene med datteren sin på en forlatt gård i Norge i framtiden, og som har to villhester. Slik ble min nye roman Przewalskis hest til, gjennom egne opplevelser og gjennom research. Mine fortellinger, og mine romanpersoner, starter ofte på nettopp denne måten; i virkeligheten.
Hvilke kvinnelige forfattere ser du opp til?
– Astrid Lindgren. Hennes barnebøker er noe helt for seg selv. Ellers liker jeg å lese både Elena Ferrante og Margaret Atwood, for å nevne noen. Men jeg velger aldri bøker på grunn av forfatterens kjønn, men fordi jeg er interessert i fortellingen, rett og slett.
Maja Lunde forteller at hun ofte får høre at romanene hennes handler om sterke kvinner. Det har hun egentlig ikke planlagt.
– Jeg vet heller ikke om menneskene jeg skriver om er spesielt sterke, snarere at de ofte er veldig sårbare. Men jeg tror de oppleves slik fordi de er handlekraftige. Kanskje er vi ikke vant til å lese om handlekraftige kvinner? Det er trist, i så fall. Å være sterk handler om å tørre å tenke selv, og ikke være redd for andres meninger. Videre henger styrke, tilpasningsdyktighet og optimisme sammen for meg. Det krever styrke å møte endringer med et lyst sinn, det krever styrke å tilpasse seg. Og å være sterk handler også om å vise omsorg for andre, å ikke alltid sette seg selv i sentrum. Nå om dagen er det viktigere enn noen gang å tenke på andre enn oss selv, og da mener jeg ikke bare de som lever i dag, men framtidige generasjoner. Vi må gjøre våre valg på vegne av dem, mer enn på vegne av oss selv.
Tror du det er forskjell på å være kvinnelig og mannlig forfatter i Norge i dag?
