Ida Ekblad: Jeg har aldri misunt menn for å være menn, det er fett å være dame

Foto: Jakob Landvik

Den norske kunstneren Ida Ekblad gjør i dag stor internasjonal suksess. Hun har erobret verden med sin kunst, men må likevel innrømme at veien til toppen både kan være tyngre og vanskeligere for kvinner.

Publisert Sist oppdatert

Ida Ekblad (39) holder på med billedkunst, skulpturer, performance, film og poesi. Hun er utdannet på Kunstakademiet i Oslo og Mountain School of Arts i Los Angeles, og gjør stor internasjonal suksess. Hun har hatt utstillinger på New Museum i New York, Palais De Tokyo, Venezia-biennalen, Bonniers Kunsthall i Stockholm, Bergen Kunsthall og Nasjonalmuseet i Oslo for å nevne noen.

Behov for flere kvinner

– Noen ganger har jeg følt at jeg har måttet være dobbelt så god og tre ganger så blid som menn for å komme til samme sted. Men samtidig har jeg aldri misunt menn for å være menn, det er fett å være dame, svarer Ida på spørsmålet om hun noen gang har opplevd å bli diskriminert på grunn av kjønn.

Så lenge hun kan huske har hun styrt rundt i et «rom» som befinner seg mellom hånden og øyet.

Husker du når du bestemte deg fort at du skulle bli kunstner?

Hva vil du uttrykke gjennom kunsten din?

– Den bestemmelsen skjedde helt av seg selv , tror jeg.

Selv om kunstverdenen er et felt med en stor andel aktive kvinner, forteller Ida Ekblad at det ikke står helt bra til med likestillingen.

– Jeg tenker med øynene, kan du si. Og alt jeg lager er et uttrykk for hvor jeg befinner meg i en slags pågående, estetisk utforskningsprosess. «Estetikk» handler ikke kun om hva som er vakkert eller behagelig, det handler også om grensene for hva man ser, hva man forstår, godtar og finner seg i.

Forbilder

– Det er bare å se på innkjøp eller utstillinger i toppsjiktet. Der er det fortsatt overvekt av menn, men det er stor bevissthet rundt dette, og det er ingen grunn til at det skal være slik. I London har du for eksempel samleren Valeria Napolenone som kun samler kvinner. Det trengs det flere av, også i Norge.

Som kunstner, er det selvfølgelig mange kvinnelige kunstnere Ida ser opp til. Hun nevner navn, som den norske maleren Harriet Backer, som regnes som en av sin generasjons fremste norske malere, forfatteren Halldis Moren Venaas, som er en av Norges største lyrikere og den prisvinnende norske lyrikeren Gunvor Hofmo.

Men også internasjonale navn, som den tyske maleren Paula Modersohn-Becker, som døde bare 31 år gammel av blodpropp, men som er svært viktig for den tidlige ekspresjonismen, den tysk-svenske maleren Lotte Laserstein, som er kanskje mest kjent for mesterverket Abend über Potsdam og den selvlærte kunstneren Clementine Hunter, som var den første afroamerikanske kunstneren med soloutstilling på New Orleans Museum of Art.

For Ida Ekblad er en sterk kvinne det samme som enhver sterk person.

– Listen er lang fordi det er så utrolig mange flinke. Jill Mulleady, Isa Genzken, Lilly Martin Spencer, Frida Kahlo, Beatrix Potter, Carol Rama… Jeg kunne holdt på veldig lenge.

På spørsmålet om hun tror at kjønnet på kunstneren gjenspeiler seg i kunsten, svarer hun:

– Noen som gjennomfører det de har satt seg fore uten å lete etter unnskyldninger for hvorfor det skulle/måtte/burde være vanskelig. Noen som ikke lar seg begrense av andre, eller kanskje viktigere: lar seg begrense av seg selv.

Ida Ekblad har erobret verden med kunsten sin, men hun har fortsatt store mål for seg selv.

– Det spørs hva man mener med kjønn. Det som er bra med kunst er at man kan vri og vrenge og stille spørsmål ved alt som er «overlevert», for eksempel kjønn, ideologi, rase, klasse, identitet, smak, takt og tone.

– Jeg vil bli bedre. Jeg har som mål å komme opp med nye ideer og former som er interessante for meg og andre. Rote videre, dypere, rote mer alvorlig. Overgå meg selv?

Powered by Labrador CMS