Forfatter Eirin Andresen Betten tipser

«Jul uten sne er fattig», sang Nora Brockstedt, men vi synes det mangler noe hvis vi ikke har en god bok på lur i juleferien.

Å trekke seg litt tilbake og kanskje få litt mer tid til å forsvinne inn i en god bok er magisk.

Derfor har vi spurt forfatter, faktisk debutant av året, Eirin Andresen Betten om å gi oss noen skikkelig gode boktips til julen 2021.

Og vi må jo selvfølgelig også tipse om Eirins debutroman: Tiden vil ha et annet bilde. Den er også vel verdt å lese selv, eller gi noen i gave.

Boktips julen 2021

Frode Helmich Pedersen – Splinten i øyet (2021)

Samtidsdiagnostikk er ordet som kom til meg når jeg leste denne essaysamlingen, en diagnostikk som ser ut til å bestå av selvbedrag og blindsoner, og Pedersen undersøker dem på formidabelt vis.

Han veksler mellom personlige observasjoner, som da han skriver i essayet «Tingenes verden» om hvordan tingene jobber mot ham, som om de har en egen vilje, eller melankolien som kan slå ned i oss alle når vi opplever noe som i et øyeblikk trekker oss tilbake. Tilbake til en tid vi aldri igjen vil oppleve, til essayet «Litteraturen i distraksjonens tidsalder».

Her skriver Pedersen innsiktsfull om hvordan den visuelle populærkulturen fungerer og virker inn på oss, blant annet en forvitrende evne til konsentrasjon og hvordan vi ofte bare godtar dette uten å tenke kritisk over hva det er vi egentlig holder på med.

Det er et langt essay om seksualmoral, et om TV-serien The walking dead og et veldig ærlig og artig essay om hvorfor forfatteren utøver sitt yrke.

– En av årets favoritter.

Claire-Louise Bennett – Kasse 19. (2021)

Bennett har skrevet en historie som tar en kvinne tilbake til hennes møte med litteratur, hva hun har lest og ikke har lest på ulike tidspunkter i sitt unge liv.

Hun forteller om sin første forelskelse, det å flytte hjemmefra til å bo sammen med fremmede mennesker som student ved et universitet, til å jobbe i kassa, til udefinerte kjærlighetsforhold og hvor slike forhold kan ta oss.

Setningsstrukturen er ukonvensjonell, den hopper, slik tanker, ideer hopper frem og tilbake mellom assosiasjoner, ideer, kommentarer, det vi forteller oss selv, observasjoner og hvordan denne unge skikkelsen forholder seg til det som skjer rundt henne.

Mest av alt handler den om bøkene, om litteraturen og språket og hva det vil si å skrive. Den foreligger på norsk i en nydelig utgave fra Pelikanen forlag.

Jeanette Winterson – 12 bytes. How we got there, where we might go next (2021)

«Teknoopitimise» (om man kan bruke et slikt begrep) er fascinerende, det vil si troen på at teknologisk innovasjon, blant annet kunstig intelligens, vil løse alle problemer og utfordringer vi står overfor i øyeblikket og i fremtiden.

En slik overbevisning har noe religiøst over seg, noe Winterson undersøker i et av de 12 essayene om teknologi og KI.

I troen på at noe som enda ikke finnes, men vil utvikles i fremtiden, skal fikse klimaet, rasisme, økonomisk ulikhet, er å stikke hodet i sanden. Problemene må løses med verktøyene vi har tilgjengelig her og nå.

Winterson skriver om historien til KI, fra Mary Shelleys roman Frankenstein til den briten Ada Lovelace, til kvinnene som jobbet som programmere for NASA på 40-tallet.

Hun skriver om mennesket i møte medmaskinene, hva de gjør med oss, hvordan de påvirker våre holdninger til kjønn, politiske syn og kunst.

Christopher Isherwood - A single man (1964)

Det er skrevet noen virkelige gode romaner om skeiv kjærlighet, og Isherwoods roman er et høydepunkt.

Det er en roman som egentlig handler mer om tap enn kjærlighet, men disse er vel to sider av samme sak.

Boka er satt til en enkel dag i livet til litteraturprofessoren George som sørger over tapet av sin partner Jim. Slik de første avsnittene i romanen indikerer, lurer George på hvordan man skal være her, være i tiden, i hjemmet, være seg selv, et «jeg» når livsdefinerende kjærlighet så brått og brutalt opphører.

I løpet av denne dagen møter George ulike mennesker i Los Angeles som får han til å tenke over ulike deler av livet og det som gir livet verdi.

En filmatisering av boka kom ut i 2009, regissert i av designeren Tom Ford, og må ses like mye som boka må leses.

Thomas Mann – Huset Buddenbrooks. En families forfall (1901)

Jeg leste Buddenbrooks da jeg flytta til Stockholm i januar 2011. Jeg er ganske sikker på at målestokken ikke viste temperaturer over tjue minusgrader i to måneder.

Jeg kjøpte min første (og siste parkas) som jeg surra meg inn i da jeg løp mellom t-banestoppene, universitetet og kjellerstua til familievennene jeg bodde hos.

Jeg husker at jeg lå på senga i den kjellerstua og leste Buddenbrooks, sakte, for det er en langsom, storslagen roman.

Den handler om en tysk familie bosatt i Lübeck på 1800-tallet, og gjennom fire generasjoner fortelles det om den besteborgerlige familiens forfall mellom 1835 og 1877.

Det handler om familiebedriftens forfall, familiemedlemmers død, galskap og forfengelighet. Slik blir romanen et portrett på hvordan man forvalter og forkasterverdier og tradisjoner i et samfunn i forandring.

Romanen kom ut i 1901, og du vil måtte jobbe med den, men som med alle store verk, så fester den seg og slipper ikke taket.