Kari Traa om å være egoist, bruke humor og vise «levd liv»

Tidligere OL-vinner Kari Traa, gründer av activewearmerket med samme navn, har banet vei for flere generasjoner sterke jenter. Årene går, men det å være seg selv består.

I oppveksten gikk hun bare med klær som var «helt feil», men siden den gang har hun gjort mye helt riktig. Kari Traa er kjent for de aller fleste – enten det er personen eller merkevaren som dukker opp i hodet først. Vossingen er jo rene nasjonalskatten å regne, men tar seg selv lite høytidelig og mener hun aldri hadde klart å oppnå det hun har gjort uten de gode folkene rundt.

– Det aller beste rådet jeg har fått noen gang kom fra mamma, og det har jeg virkelig hatt med meg gjennom livet. Hun sa: «Kari, vet du hva – så lenge du er deg selv, blir det bra», forteller Kari Traa.

– Jeg skulle intervjues fordi jeg hadde vunnet en friidrettspris på Voss i oppveksten, og mamma kunne se på hele meg at jeg gruet meg. «Det er en helt vanlig person som skal stille deg noen spørsmål. Du skal ikke opp til eksamen, bare svare», husker jeg at hun sa. Jeg har aldri glemt dette, og har tenkt på det i andre settinger – som når jeg har fått møte kongelige, snakket i store pressekonferanser eller skulle opp til Olympiatoppen, forteller hun.

Vær litt sprø

At hun framstår som så jordnær, åpen, utadvendt og «seg selv» tror hun skyldes både det å ha vokst opp med en omgjengelig far som gjerne snakket med alt og alle, og en genuin interesse for å bli kjent med andre.

– Jeg liker å snakke med folk, jeg! Helt vanlige folk. Og gjerne med de eldre, de har så mye historie. Jeg tar nok ikke meg selv så høytidelig. Jeg trives heller ikke så godt i høytidelige settinger, jeg liker best når ting er laidback, for da passer det jo i hvert fall at jeg bare er meg selv, deler Kari Traa.

Som barn var hun imidlertid av den mer sjenerte typen.

– Da jeg var yngre var jeg nok mer usikker, litt sånn bondejente. Jeg hadde ikke de kuleste klærne, og brydde meg heller ikke om det. Jeg kunne gå i broren min sine underbukser og bestefar sin stilongs! Og da jeg kom i en viss alder, merket jeg godt at klærne mine var helt feil å gå med, forteller hun.

I en alder av bare 16 ble hun freestylekjører, og siden har det gått fort. Kari Tra kan skilte med vinnerplass i 39 verdenscuprenn, 9 norgesmesterskap og både gull, sølv og bronse i OL. Og så var det gigant-merkevaren Kari Traa da, som hun startet opp sammen med to kompiser – inspirert av at hun syntes sponsorluene hun fikk var så stygge.

– Hvordan er det å se tilbake på karrieren nå? Hva er det viktigste du har lært av både det å starte opp noe eget og det å være proff idrettsutøver?

– At du klarer ingenting selv. Du er så avhengig av folkene rundt deg, de som vil deg vel og som ikke utnytter deg, men vil være en samarbeidspartner. Vi skal prestere noe i lag. Ingen ideer er feil, sier Kari Traa.

– Og det å se humoren i det du holder på med, når alt liksom skal være så seriøst. Alt blir så mye gøyere når du har en humoristisk tilnærming! Vær litt sprø, kjør på med en liten dose galskap, ureddhet og humor, mener hun.

Egoisten

Det er flere ting Kari Traa foretrekker å ha et avslappet, humoristisk syn på. Egen alder, for eksempel – midt i en tid hvor samfunnet stadig lager oppstyr om kvinners aldring.

– Det er sjelden jeg tenker over at jeg er over femti. Jeg har jo egentlig alltid bare drevet med akkurat det jeg har hatt lyst til hele livet, og er utrolig privilegert fordi det meste har gått bra. I alle fall ser det ut til at det er det folk sitter igjen med – at det har gått veldig bra, forteller hun.

Jeg er egentlig en utrolig stor egoist!

Nådeløst stempler hun seg selv som egoist:

– Folk tror kanskje at jeg herjer på med alt mulig, og jeg gjør jo det, men … Jeg er egentlig en utrolig stor egoist, for å si det rett ut! Og det må jo idrettsutøvere egentlig også være, sier hun.

Ifølge Kari Traa, har det vært typisk at alle rundt automatisk har stor forståelse for hennes ønsker og behov.

– Alle forstår om du må sove eller slappe av, eller at du har dine perioder hvor du kan feste, fordi det kan du ikke resten av året. Alle har så forståelse for valgene du gjør at du får sydd puter under armene, beskriver hun.

– Jeg merket ikke før jeg ble mor at jeg er litt egoistisk – men jeg fortsetter litt i den duren fremdeles, innrømmer hun.

På den tiden, da hun skulle ha sitt første barn, var det fortsatt bare «Kari Traa og skiguttene, liksom», som hun sier. 250 reisedøgn i året på det meste. Så trakk hun seg litt ut av spotlighten, ville ikke jobbe i Oslo, ville ikke være like mye modell for eget merke – ville prioritere å være mor. Etter 9 år i Oslo, kjente hun hjemtraktene kalle. Flyttelasset gikk tre uker før fødselen.

– Jeg tenkte: Jento mi, ho må bli født på Voss. Jeg har tatt mine egne valg hele veien – og får liksom alltid lov til det. Og det er jeg veldig glad for, presiserer hun.

Kreativ glede

Denne fleksibiliteten har åpnet opp for å utvikle flere hobbyer – en side av henne hun tror at mange ikke vet om.

– Det er når jeg er kreativ at jeg har det best. Jeg syntes det var veldig slitsomt å sitte på design og tegne på en Mac – jeg må liksom klippe eller skjære i noe. Jeg elsker å lage ting. Hva er det jeg ikke har drevet med? Sying, hekling, akvarell. Jeg elsker å mure, snekre møbler, og å kombinere det å skape noe med fysisk arbeid. Jeg graver gjerne med egne hender framfor å leie en gravemaskin hvis jeg kan – det får vi ta som en økt, ler hun.

– Akkurat nå har jeg kjempelyst til å ta sveisekurs, for eksempel! Det å lage ting handler litt om å bevare god helse for meg. Det trenger ikke være noe business-greier, men det at jeg har muligheten til å styre hverdagen min, og prioritere givende prosjekter, forteller hun.

– Jeg kan forsvinne helt inn i en egen boble når jeg blir oppslukt av å skape noe. Det kan gå litt utover familien, så jeg prøver å bli bedre, selv om jeg har det veldig bra inne i den bobla der! 

– Ja, hva er god helse for deg, egentlig? 

– For meg er det å være fri til å gjøre hva jeg vil. Leve mitt eget liv. Det å ha ei helse som tillater deg å gjøre det du har lyst til, beskriver hun.

– Kroppen vår er så bra laget at den gir oss signaler når noe er feil, men så er det ikke alltid vi klarer å tolke disse. Kanskje det er noe som er flaut, eller kanskje har vi ikke lyst til å innse hva som er problematisk. Når det kommer til kvinners helse handler kanskje derfor også en del om åpenhet – det å tørre å være åpen om problemer, sier Kari Traa.

Hun setter pris på både økning i medisinsk framgang og holdningsendringer i forbindelse med kvinnehelse de siste årene.

– Vi har mange verktøy i dag. Det var ikke like så lett å gå til verken psykolog eller gynekolog før. Kvinnehelse har fått mye oppmerksomhet de siste årene, og det har ført til at det kommer frem ting jeg selv ikke har visst eller ikke har tenkt over før. Det er kjempebra. Det går jo helt tilbake til langt, langt bak i tid, disse tankene om at det er kun menn det skal forskes på. Det har vært veldig skjevt, og nå føler jeg vi er på rett vei igjen, sier hun.

– Men samtidig har vi vel kanskje ikke ropt høyt nok om kvinnehelse heller. Innerst inne tror jeg det er en grunn til at kvinner skal føde. Vi tåler kanskje mer smerte, klager mindre. På den andre siden er menn ofte dårligere til å gå til legen hvis det er noe. Jeg tror ikke dette er noen sin feil, men at det handler om utvikling, forklarer hun.

Levd liv

Kari Traa har gjort karriere i to bransjer som godt kan kritiseres for å opprettholde «aldersgrenser» for kvinner. Det er ikke ukjent for henne.

– Hva slags forhold har du til det å bli eldre? 

– Jeg følte litt på dette da jeg sa at jeg ikke kunne være på alle bildene i hele katalogen vår mer. Kanskje ett eller to, heller, så jeg ikke forsvinner helt ut, forteller hun.

Det er derimot ikke fordi hun synes det er vanskelig å bli eldre. Hun liker tanken på å vise at man kan fortsette å ha det gøy, og gjøre det man vil, uavhengig av alder. Hun slår også et slag for den helt naturlige looken.

– Jeg er bare glad for å vise at man begynner å bli litt skrukkete, eller at håret er blitt litt slapt, det viser bare at man har levd et liv! Jeg har aldri hatt behov for å tenke at jeg skal se veldig fin ut, og det er jeg litt glad for, sier hun.

– Jeg tenker jo bare stakkars dem som begynner å fylle på med alt mulig i tidlig alder. Hvordan ser de ut når de er 50–60? Én ting er hva som vil skje med hvordan du ser ut, men hvordan blir det å skulle opprettholde dette med å se ut som du er 20 når du egentlig er femti-seksti? Jeg er glad jeg slipper, ler hun.

Jeg ville aldri vært tjue igjen.

Hun har fått erfare hvordan det å bli eldre føles godt på innsiden. Traa ville aldri vært 20 år igjen. Hun har heller ikke behov for å stå i spotlighten lenger.

– Jeg er flink til å takke nei til forespørsler jeg får. Det er et privilegium å føle at jeg kan takke nei når jeg ikke har lyst – jeg føler jeg har hatt min tid med oppmerksomhet. Jeg vil være «vanlig», deler hun.

– Jeg merker at folk ikke kjenner meg så mye igjen på gata mer, men folk kjenner meg gjerne igjen på stemmen! Det er litt artig – og det viser at jeg ikke lenger ser ut som jeg gjorde før, ler hun.

Hun merker også at flere kun har et forhold til merkevaren, og ikke personen bak.

– De yngre tenker på Kari Traa som et merke, først og fremst, startet av en eller annen idrettsutøver, ikke meg. Hadde jeg visst at jeg kom til å ha en merkevare som het Kari Traa og at den kom til å bli veldig stor, så vet jeg ikke om jeg hadde tatt mitt eget navn. Jeg er veldig knyttet til den, og den til meg – men jeg klinte jo selvfølgelig til med hele navnet mitt også. Jeg kunne kjørt bare Traa! Det verste er at jeg aldri har syntes navnet mitt er så fint. Litt gammeldagse greier, liksom, ler hun.

– Men samtidig har faktisk merkevaren gjort at jeg på en måte synes navnet mitt er ganske OK likevel. Og hvem vet, kanskje hadde det ikke blitt til noe så stort om jeg ikke brukte mitt eget navn? legger hun til.

Når det er sagt, hadde hun senest i går ei mor med åtte unger på slep som stoppet henne for en selfie i Dyreparken i Kristiansand. Kari Traa er fortsatt langt fra på vei til å bli uaktuell.

– «Kan vi ta en selfie?» Det er bare koselig, forsikrer hun.

– Hvis du kunne møte Kari 19 år nå, hva slags råd ville du gitt henne?

– Oj ... Da hadde jeg ganske nettopp kommet tilbake etter skade etter OL i 92. Jeg tror nok at jeg ville bedt meg selv om å trene litt mer fornuftig, sier hun.

I dag tror Kari at flere skader kunne vært unngått om hun var mer bevisst på eget treningsopplegg, næring og vekt.

– Jeg var ganske stor en periode, og var veldig glad i mat og sjokolade og snacks. Det var ingen som sa direkte til meg at jeg hadde litt for mange kilo, men de sa ting på en litt fin måte, så jeg skjønte det underveis, deler hun.

– Jeg tror nok at hvis jeg hadde fått beskjed om å trene mer fornuftig og spise riktigere etter hva en idrettsutøver trenger – for det blir feil å si slanke meg – kunne jeg nok unngått å skade knærne, for eksempel, sier hun.

Hvis ingen hadde sagt til meg at jeg kunne bli skikkelig god, så hadde jeg nok ikke trodd på at jeg kunne bli det.

Ifølge henne selv, var hun utrolig sterk, men hadde veldig dårlig utholdenhet. På det meste veide hun 82 kilo, og var senere nede i 63 kilo. Innen den tid, hadde kneproblemene allerede bitt seg fast.

– Da jeg var rundt 24 år, etter VM i 1999, fant jeg ut at jeg bare måtte stoppe med all den dritten jeg puttet i meg, og endre treningen min. I min sport lander du jo med den vekten du har – bare én kilo utgjør stor forskjell på hva kroppen får av slag, sier hun.

Derfra gikk det fort, og hun merket endringene på både kropp og trening, forteller hun.

– Da jeg kom tilbake på samling til høsten, og møtte andre konkurrenter og landslag, var det ingen som hilste på meg. De kjente meg ikke igjen! Og så kjørte jeg så bra, så folk drev og spurte treneren min hvem han hadde fått med seg som var så jævlig god på ski? ler hun.

– Jeg merket at alt var mye lettere, og treningen var artigere, det var ikke så tungt. Det eneste minuset var at jeg plutselig frøs sånn, for jeg hadde ikke lenger denne naturlige «ullpakningen» på innsiden. Så superundertøyet mitt hadde kommet godt med da, ja! 

En annen lærdom hun har tatt med seg fra årene og fra skimiljøet, er hvor mye det betyr å bli inkludert, sett og støttet.

–Jeg har merket hvor viktig det er at nye som kommer inn i freestylemiljøet føler seg sett og at folk snakker til dem. Jeg var ganske sjenert selv, og turte ikke oppsøke folk, men ble overrasket over hvor hyggelig folk var da jeg først kom inn.

– Dette inkluderer å gi komplimenter der folk gjør det bra. Hvis ingen hadde sagt til meg at jeg kunne bli skikkelig god, så hadde jeg nok ikke trodd på at jeg kunne bli det, sier Kari Traa.

En påminnelse

Som både kvinne, mor og tidligere toppidrettsutøver, sier det kanskje seg selv at Kari Traa har gått igjennom mye med egen kropp.

– Kroppen er jo liksom det du lever av, da. Den skal yte – koblet sammen med hjernen, så klart. Den blir et verktøy du har, og du er hele tiden fokusert på å trene rett, for ikke å skade kroppen, ikke overbelaste, beskriver hun.

Det er ikke den kroppen hun har i dag.

– Jeg merker jo at jeg ikke er der fysisk, som jeg var før, da jeg var godt trent. Det er litt trist å tenke på –men det er også en påminnelse om at den tiden er forbi, sier hun.

– Nå hender det jeg tenker at shit, jeg har jo utrolig dårlig balanse! Og jeg tisser på meg på trampoline, liksom! ler hun.

Kari sier det gjerne som det er: Vi må gi litt mer faen. Og hun kunne ønske kvinner sto sammen for å gjøre det lettere for hverandre, istedenfor å kritisere.

– Det er ikke alltid jeg føler meg like vel når jeg trekker på bikinien, likblek, for å dra og bade. Så føler jeg kanskje at folk ser litt ekstra på meg – der kommer Kari Traa i bikini, liksom. Men da blir jeg litt sånn: «Pokker ta. Se deg rundt. Du er ikke alene om å føle deg litt off.». Det er så mange ulike kropper. Ingenting er feil eller rett, sier hun.

Lettere sagt enn gjort, det innrømmer hun. Kari Traa påpeker likevel at kroppene våre forteller historien vi har levd, og at vi bør være stolt av sporene dette har satt.

– Og vi damer er jo skrudd helt teit sammen; vi pynter oss for andre damer og er mest kritiske til hverandre. Vi bør egentlig stå sammen som et team. Der har vi en lang vei å gå, slår hun fast.

Kari Traa kan imidlertid understreke at det ikke var noe stort problem for henne å slutte med idretten.

– Jeg er egentlig ganske bedagelig anlagt, altså! De idrettsutøverne som pusher seg til langkjøring, elsker nok virkelig å pushe kroppene sine på en annen måte enn meg. Vi hadde veldig mye teknikk, og ble jo dømt på hvordan ting ble utført, beskriver hun.

Nå elsker hun å bruke kroppen til all mulig aktivitet. Hun ser ikke tilbake på på proff-tilværelsen med verken bitterhet eller savn.

– Livet er jo ikke over! Jeg husker hvordan det var før, da jeg var ung, og møtte på 30-åringer og var helt sånn: «Hva har de igjen å leve for, liksom?» Haha!

Hun fascineres av hvordan måten vi er på og ser ut på som voksne i dag har endret seg mye på kort tid.

– Jeg så et bilde her om dagen av min bestemor fra da hun akkurat hadde blitt bestemor. Det var i en alder av bare 51 år, men hun så jo skikkelig bestemor ut. Sånn er ikke folk nå – folk har jo nesten ikke tid til å være bestemødre i dag!

Kari Traa mener at livet alltid er litt spennende, uansett alder. Hun trives med å oppdage nye sider av seg selv.

– Jeg ville aldri vært tjue igjen. Hvis jeg skulle hoppet tilbake, måtte det være tilbake til det å være et konkurransemenneske og reise rundt i verden for å kjøre. Det savner jeg, på en god måte. Uansett hvordan det gikk, var det så kjekt, forteller hun.

Hun setter pris på motgangen hun opplevde før hun slo igjennom og fant sin stabile plass i toppsjiktet.

– Da husker jeg at jeg tenkte litt at: «Fader, det var ikke så vanskelig å vinne som man hadde trodd!» ler hun.

Bare én ting irriterer henne litt: «Det perfekte løpet» er noe hun aldri fikk gjort.

– Men det handler mer om at drømmen flytter seg, så drømmeløpet alltid ligger langt foran deg. Det er en grunn til at man sier at «drømmer ikke skal gå i oppfyllelse». Dette er ikke noe som ligger og gnager – men av og til tenker jeg bare: «Helsike, kunne jeg ikke trent litt mer?»

– Jeg var sånn som kunne bli skadet, og få beskjed om å ikke trene på to – tre uker, og da tenkte jeg bare yess, da kan jeg lage ting eller finne på noe annet. Jeg husker at en konkurrent av meg sa hun aldri klarte ta seg fri fra trening, for da tenkte hun: «Nå trener konkurrentene mine.». Sånn tenkte aldri jeg, sier Kari Traa.

Faktisk tror hun at hun kunne risikert å bli lei om hun skulle ha trent enda hardere, og dermed ikke holdt på like lenge.

– Nei, jeg er fornøyd med det jeg har gjort, og det jeg ikke har gjort. Du må ikke bruke for mye tid og energi på noe som har skjedd. Jeg klarer liksom å lure meg selv til å ikke tenke på sånne ting som kan begynne å gnage, sier hun.

Hun forteller at da hun sto på ski og måtte takle et nederlag, pleide hun å tillate seg å være skikkelig forbanna i fem minutter – og så gikk hun videre.

– Jeg hadde medkonkurrenter som kunne være sure hele dagen, eller bli deppa. Men det er jo bare en skikonkurranse! Det er ikke det viktigste i verden, heller! sier hun, selveste Kari Traa. 

 Kari Traa er en av foredragsholderne under Fearless-konferansen 6. mars 2025. Les mer om eventet her. 

Sikre deg billett her!