Hun starta modellkarrieren som 10-åring, og har siden stort sett vokst opp foran et kamera. Hun har høsta mange lovord for sin innsats som skuespiller, forfatter, sanger, business-kvinne, Instagram-sensasjon, filantropolog, frontfigur for Dior Lipglow og talskvinne for LGBTQI+.
Gang på gang på alle disse arenaene har hun bevist at hun ikke er redd for å bruke makta si for å fremme forandringer – selv når det har krevd at hun har måttet gå mot strømmen.
Cara Delevingne: Model of the Year
«Hallo dere! Hils på Alfie!» Det er onsdag, og klokka er 10.30. Cara Delevingne har akkurat steget ut av en svart SUV og gått inn døra til filmstudioet West Hollywood. Hun beveger seg grasiøst over det store gulvet, og det er lett å se hvorfor kameraene elsker henne. Den lille chihuahuaen hennes Alfie følger henne tett, og sørger for at ingen går glipp av at den lille hunden har en stor stemme – som han ikke er redd for å bruke – akkurat som eieren sin.
Cara smiler unnskyldende for hundens iherdige bjeffing, og smetter inn på glamrommet (omklednings- og sminkerommet). Der tar hun av de svarte skinnstøvlettene og lener seg godt tilbake i stolen. Ellers er hun iført myke bomullsbukser og en liten tank top, og hun scroller kjapt på telefonen sin mens hårstylisten børster igjennom det nyfargede håret hennes. Hun er brunette nå, og hun elsker det!
Så snart Cara hopper foran kameraet, er det lett å se at hun har jobba som modell i veldig mange år. Hun signerte den første modellkontrakten med Storm Management etter at hun slutta på skolen i 2009. Både i 2012 og 2014 ble hun kåret til Model of the Year, og hun har fortsatt sin suksessreise på det store lerretet siden gjennombruddet i Anna Karenina, hvor hun spilte rollen som prinsesse Sorokina.
FOTO: DENNIS LEUPOLD
Stolt og trygg
Per i dag har hun figurert i mer enn 20 filmer og TV-produksjoner. De hovedrollene hun kanskje har utmerket seg mest i, har vært i den romantiske filmen Paper Towns og i superheltfilmen Suicide Squad, og ikke minst i rollen som Laureline i Valerian and the City of a Thousand Planets.
Cara spilte også i Amazon-serien Carnival Row fra 2019 sammen med Orlando Bloom, og i fjor hadde hun en rolle i dramaet Life in a Year sammen med Jaden Smith. Også i år har hun en del serie-/film-prosjekter på gang, og ett av dem inkluderer også Eva Longoria, Frida Pinto og Juliette Binoche.
Men vi kan trygt si at Cara er minst like berømt for sin frittalenhet i intervjuer og på sosiale medier, der hun har mer enn 43 millioner følgere. Hun har vært åpen om sin seksuelle legning, og er en tilhenger og offentlig talskvinne for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Det florerer stadig nye rykter om kjærlighetslivet hennes, men hennes mest kjente forhold var med skuespilleren Ashely Benson – et forhold som varte i to år, fram til mai i fjor.
I april 2019, på TrevorLIVE-gallaen, hyllet Cara kjæresten sin fra scenen: «Hun er et av de menneskene som hjalp meg til å elske meg selv da jeg trengte det mest. Hun viste meg hva ekte kjærlighet er, og hvordan man skal omfavne den – noe som var veldig mye vanskeligere for meg å gjøre enn jeg hadde trodd.»
Modellen og skuespilleren har i flerfoldige år samarbeidet med Dior. Hun har gått en rekke visninger for dem og vært Dior Joaillerie og Dior Beautys ansikt utad. Akkurat nå er hun mest stolt av å bruke deres nye Dior LipGlow, en leppe-balm med naturlig farge i en couture-inspirert innpakning.
Døra til glam-rommet åpner seg igjen, og Cara er klar. Det samme er lille Alfie. De beveger seg over gulvet og inn på filmsettet. Hun setter seg ved bordet på settet, lener seg framover mens hun nynner på Elton Johns I’m Still Standing. Å, ja da! Det gjør hun – denne dama er stolt og trygg!
Q&A med Cara Delevingne
ELLE: Husker du første gang du var på et sett?
C.D.: Ja! Jeg begynte jo som modell med alt det innebar. Jeg hadde et oppdrag for italienske Vogue da jeg var 10 år gammel, og det er vel egentlig det første jeg husker. Men lenge før det var jeg alltid den ivrigste til å melde meg til å spille i skolens teateroppsetninger.
ELLE: Det er et veldig søtt bilde av deg som barn på instagram, der du synger og opptrer foran speilet. Gjorde du det ofte som barn?
C.D.: Å, ja da! Men ikke så ofte foran speilet – for jeg hadde en stor gjeng bestående av familie og venner som gjerne stilte opp som publikum. Jeg kjørte valpe- og danseshow og all slags skuespillerier for dem.
ELLE: Hvordan føles det å bli så glammet opp som du har blitt i dag?
CARA DELEVINGNE: Det føles veldig bra. Du vet, jeg har jo det mest fantastiske teamet av folk rundt meg. Vi er som en familie, og det er alltid så koselig å være sammen med dem. Vi oppdaterer hverandre på livet, vi lytter til musikk og danser rundt. Jeg synes også at det er så fint å ha mørkt hår for tida. Nå har jeg beveget meg over til «the dark side», og her trives jeg.
ELLE: Er du en makeup-person? Bruker du vanligvis mye sminke?
C.D.: Jeg bruker definitivt mer nå når jeg jobber mindre og har mer fritid. Før var det sånn at når jeg ikke jobba, så skulle huden få fri og tid til å puste. Men nå, og spesielt takket være alle de flinke folka på YouTube som lærer bort sminketeknikker, har det vært gøy å leke seg litt ... Og jeg får selvfølgelig mange gode råd fra Peter Philips, som er kreativ direktør i Dior Makeup. Nå har jeg fått ganske bra snøring på det – uten at jeg er superflink, altså, men det er jo så moro. Jeg har blitt veldig inspirert av noen fantastisk drag queens og hvordan de legger sin makeup. Selv kunne jeg nok aldri greie å kopiere dem, men jeg prøver ... Den nye LipGlow leppebalmen fungerer perfekt på en dag med en mer naturlig look.
ELLE: Kan du fortelle litt om samarbeidet ditt med Dior?
C.V.: Jeg har bestandig vært en stor fan av Dior – ja, av hele Dior- pakka; av alle kvinnene som representerer dem og de folka og de sakene de har valgt å støtte. Enten det er snakk om Kim (Jones) eller Grazia (Chiuri). Jeg bare elsker stilen deres og de klærne de bruker. Å få lov til å gjøre ting som å være ansikt utad for den nye Dior LipGlow-kampanjen eller å fronte smykkene og klokkene deres ... Oppi dette møter jeg så mange flotte, forskjellige Dior-kvinner. De er ulike typer kvinner fordi hver eneste Dior-kvinne er annerledes, unik og hylla, og det er alltid fint å iføre seg de forskjellige hattene i de ulike avdelingene hos Dior. De er så dyktige i alt de foretar seg, og de evner å inkorporere musikk, mote og skuespill med teknologi, og det er veldig moro å være en del av det hele. De virker å være ett skritt foran sin tid, og det er så kult.
ELLE: Hva er din oppfatning av skjønnhet?
C.D.: Å være vakker – å føle seg vakker – er et valg som innebærer en daglig rutine og praksis. Skjønnhet handler ikke om én spesiell type look eller å passe inn i et mønster. Det handler om å være komfortabel i egen hud. Og det handler dessuten om å være en god person og å velge å bli bedre og bedre, dag for dag. Det tror jeg er det vakreste vi kan gjøre.
ELLE: Hva føler du deg aller finest i?
C.D.: Jeg elsker å kle meg opp – gjerne i ballkjole og høye hæler, og med oppsatt hår og full makeup. Jeg ikler meg gjerne en kjole, men jeg liker også å ta på meg en dress – uten å føle meg pressa inn i en eller annen kjønnsrolle. Jeg liker i grunnen å bruke veldig mye forskjellig; så det kommer vel mest an på hvordan jeg føler meg i klærne den dagen – uansett om jeg er naken eller iført en staselig kjole.
ELLE: Hva er favorittantrekket når du bare er hjemme?
C.D.: Jeg digger komfortable, men allikevel fine materialer, sånn som kasjmir og silke, spesielt nå når jeg har blitt litt eldre og er blitt bortskjemt med mye av den slags. Men jeg er også glad i å trene, så jeg ender ofte opp i en joggedress eller leggings. Ellers er jeg glad i gode sko og myke strømper. Rett og slett pandemi-klær.
ELLE: Du har tidligere sagt at du ønsket å bli barnepsykiater. Er du fortsatt opptatt av mental helse?
C.D.: Den menneskelige hjernen og antropologien og spørsmålet om hva som former oss til å bli de vi er, er veldig interessant. Og spesielt traumer. Jeg tenker at vi bør betrakte mental helse på linje med et hvilket som helst annet organ i kroppen som vi må ta vare på. Jeg vokste opp i England, og der var ikke det å være åpen om følelser og sårbarhet så vanlig – og å tie gjør jo bare vondt verre. Nå synes jeg det er fantastisk å se at unge mennesker er i stand til å snakke så mye mer om følelsene sine. Jeg tror vel egentlig ikke at jeg noen gang har vært flink nok på skolen til å kunne utdanne meg til psykiater, men jeg har alltid vært interessert i sjelens mangfold. Kanskje det var derfor jeg ble skuespiller? Det henger jo på sett og vis sammen.
ELLE: Hvordan har Covid-19 og nedstengningen påvirka deg?
C.D.: Jeg må si at jeg er veldig heldig som har kunnet fortsette å jobbe, og jeg kan ikke sammenligne meg med folk som har mista jobbene sine. Det er jo fryktelig! Denne tiden er tøff for alle, og du kan virkelig føle – iallfall om du er en empatisk person – hvor tyn- gende situasjonen er for hele verden. Jeg har prøvd å gjøre så godt jeg har kunnet for å engasjere meg og bidra på ulike måter. Gjennom en stiftelse jeg har oppretta, har jeg donert mange penger til forskjellige covid-organisasjoner og hjemløse. Det har gitt meg stor glede å kunne bidra. Jeg er også blitt mer engasjert i klimaforandringene. Her føles det nærmest som om man aldri kan få gjort nok – siden det er så ekstremt mye som bør gjøres. Ellers har det vært ganske bra for meg å ha litt tid til å stoppe opp. Denne pausen har fått meg til å innse at jeg egentlig har jobba for mye. All jobbinga har nok påført meg mer stress og smerte enn jeg var klar over, og nå er det deilig å ha anledning til å gjøre helt andre ting.
ELLE: Har du lært deg noe nytt under nedstengningen?
C.D.: Jeg har hatt fokus på personlig vekst, og gjort mye yoga og meditasjon. Jeg er en sånn type som alltid har lyst til å gjøre mange ting. Fra før spiller jeg trommer og piano, men nå har jeg tid til å bli bedre på dette. Men jeg har aldri lært meg et nytt språk, og jeg har heller ikke vært en av alle dem som i denne perioden har lært seg en haug med nye ting. Jeg har vel egentlig bare jobba med å spisse de evnene jeg allerede har.
ELLE: Over til noe helt annet! Hva var grunnen til at du endte opp med et samarbeid med sex tech-bedriften Lora DiCarlo?
C.D.: Vel, jeg har jo alltid vært fan av å prøve å bli kvitt stigmaene rundt kvinners nytelse. Dette har jo gjerne vært en mannegreie; de fleste sex-leketøy har vært laget av menn og har vært formet som en penis. Det var helt fantastisk å møte Lora og diskutere endringene av historien fra sex-leketøy til sex-tech, og til å ta makta tilbake og gi menn og kvinner litt real sex-undervisning.
ELLE: Du ga jo bort litt leketøy til vennene dine også. Hvordan reagerte de på det?
C.D.: Ja da, det gjorde jeg, og jeg kan love deg at veldig mange av dem ble veldig glade. Det handler ikke om å fjerne menn fra situasjonen – enten du er i et parforhold eller er singel eller hvordan du nå enn identifiserer deg, dreier det seg bare om å kose seg optimalt.
ELLE: Mange mennesker beundrer deg for at du er så frittalende, mens andre ser på det som en mulighet til å hakke på deg. Hvordan håndterer du kritikken?
C.D.: Det spiller ingen rolle hvem du er og hva du står for. Selv om du er verdens hyggeligste person og aldri gjør noe feil, er det alltid noen som hater deg. Og jeg tror at dette er noe vi bare må forstå – og vi må bare gi blaffen i hva disse folka mener. Jeg er ikke perfekt, og jeg har gjort mine dumme ting. Jeg er ikke feilfri, og jeg har heller ikke prøvd å innbille noen at jeg er det. Jeg ønsker å bruke min plattform til å underholde mennesker, til å gjøre en forskjell – og å hjelpe folk som ikke selv blir hørt, og spesielt når det handler om depresjon eller LGBTQI+-mennesker eller familieproblemer. Jeg ønsker å være så ærlig som mulig, og på den måten gjøre en forskjell.
ELLE: Hvordan gjør du det?
C.D.: Jeg fokuserer på å ha begge beina godt planta på jorda, og jeg vil fortsette å prøve å gjøre verden til et bedre sted. Jeg vet jo at dette er store ord, men jeg skal forsøke å ta vare på mine moralske verdier og de folka jeg har hatt rundt meg i livet mitt siden jeg var barn. Å ha muligheten til å skape og lage kunst og prøve å gjøre en forskjell så mye som mulig, er virkelig en gave. Jeg er veldig takknemlig for å ha fått denne gaven, og det minner jeg meg selv på hver eneste dag.
