Annonse
Luksusjakten
I klesskapet mitt henger det klær til flere titalls tusen kroner, men hva er egentlig prisen vi og jorden vår må betale for moten vi bærer?
Annonse
På datamaskinen min, inne i Google Chrome, ligget det en hemmelighet jeg har båret på i mange år. I nettleseren finnes det 26 lagrede faner med linker til nettbutikker som jeg besøker hver eneste dag, minst en gang om dagen.
Høres det litt rart ut at jeg pløyer gjennom nettet hver dag etter nye klær, selv om jeg ikke alltid har penger til det?
Ja, men til mitt forsvar kan jeg ikke gå glipp av et godt tilbud, og jeg kan i hvert fall ikke gå glipp av drømme-plaggene mine om de blir lagt ut for salg.
Se bildene fra Chanels fantastiske cruise-kolleksjon!
Luksusjakten
Tenk på plagget du ikke fikk kjøpt, ikke hadde råd til da det kom i butikk eller som du kanskje var usikker på om du ville komme til å bruke, men nå ikke klarer å slutte å tenke på. Nettopp det plagget kan du finne til 80 % avslag, med kvittering, og i din størrelse. Det krever litt leting, men plagget eksisterer, det vet vi jo, og min indre gjerrigknark har gjort meg nesten avhengig av å finne mine yndlingsmerker til en billig penge.Jakten på designerklær
Vi har vel alle vært på shopping og funnet et plagg eller en veske som vi fortsatte ned igjen eller la tilbake i hyllen etter at vi så prislappen. Slik har jeg det med nesten alt jeg ønsker meg. I motsetning til mange andre, går jeg online og prøver å finne det samme plagget med feil eller hull som jeg kan få reparert, i bytte mot en snillere prislapp. Jeg kan ikke forsvare lukuspriser på frilanserbudsjett, men det stopper meg ikke i jakten på de beste merkene og plaggene jeg drømmer om.
Godt over halvparten av klesskapet mitt er gjenbruk på en eller annen måte, så hvordan gjør jeg det? Gjennom mine lagrede søk på eBay, Vestiaire Collective, The Real Real og Buyee, finner jeg produkter andre har betalt fullpris for til en brøkdel av prisen. Som alle andre i moteindustrien har jeg mine favorittmerker, og gjennom sidene jeg nettopp nevnte søker jeg daglig etter Comme des Garçons, Junya Watanabe, Maison Margiela, Y/Project, Rick Owens, Vetements, Balenciaga, Yang Li og Ottolinger i mine størrelser.
Salg er mitt favorittord på fire bokstaver
Jeg må være ærlig, jeg ser ikke etter gjenbruksprodukter signert disse merkene fordi jeg nødvendigvis er ekstremt miljøbevisst, eller fordi jeg bare bryr meg om designerklær. Jeg gjør dette fordi mote til utsalgspris som regel ikke er noe en frilansjournalist har råd til, i tillegg til at jeg elsker motehistorie og ofte kolleksjoner fra 10-15 år tilbake. Gjennom min graving i det dype nettet har jeg blant annet funnet drømmekjolen min fra Comme des Garçons SS 2011-kolleksjon til 1700 kroner. Denne kjolen kostet originalt 21 000 kroner da den kom på markedet for ni år siden. Jeg har også nylig kjøpt en hettegenser fra Demna Gvasalias første kolleksjon for Balenciaga, dog med hull som jeg fikk reparert hos en skredder. Jeg har også et par bukser fra Maison Margiela til 7000 kroner utpris, som jeg betalte 900 kroner for på eBay, bare for å nevne noen eksempler.
Det å kjøpe brukt luksus åpner dørene for nye kunder som kanskje ikke tør å gå inn i disse flombelyste og plettfrie butikkene, de butikkene med ansatte som må gå i dress kan faktisk føles skremmende. Jeg har følt det sånn mange ganger, at her inne i denne butikken hører jeg faktisk ikke hjemme. Men på nett kan ingen se at jeg sitter i joggebuksa med kaffeflekker på låret når jeg søker etter Rick Owens AW17 Pillar Skirt, ingen i nettleseren ser eller bryr seg om hvem jeg er når jeg leter rundt etter brukt luksus til best mulig pris.
For miljøet sin skyld
Men er det egentlig så miljøvennlig å kjøpe brukt når min Comme des Garçons-kjole må fly ene og alene fra Australia til Norge for å henge i klesskapet mitt? Er det da egentlig så smart å kjøpte brukt på nett? Ifølge fjorårets salgsrapport fra en av sidene jeg besøker daglig, The Real Real, så forteller 82 % av kundene deres at bærekraft er en av grunnene til at de handler hos dem. Mote forurenser uten sidestykke, og sidene som selger disse brukte merkevarene er heller ikke 100 % nøytrale når det kommer til karbonutslipp. Jeg oppdaget nylig at DHL har en klimakalkulator, og med denne kalkulatoren fant jeg ut at pakken min som reiste fra Sydney til Oslo hadde et karbonutslipp på 25 kg CO2, noe som er rett under et års lading av en mobiltelefon. Føler jeg meg nå forvirret og litt skyldig? Ja, men jeg elsker jo også alle klærne mine!
Skal vi ha flyskam for produkter vi kjøper på nett? Jeg har jo minst 50 brukte plagg i garderoben som alle har reist over land og strand for ende opp i min rotete kommode. Det skal jo så sies at vi ikke kommer til å bli 100 % klimanøytrale i nærmeste framtid, og klesindustrien kommer fortsatt til å være jordklodens Covid-19, selv om stadig flere kjøper brukt. Og heldigvis er det å kjøpe brukt dokumentert mindre giftig for planeten enn å konstant kjøpe nytt. Hvis man tar USA som eksempel; hadde hver amerikaner kjøpt ett brukt plagg i året i stedet for ett nytt, hadde landet spart nærmere 2,7 millioner tonn i CO2-utslipp, noe som lover godt når bruktmarkedet for klær spås å bli en og en halv ganger større enn fast fashion innen 2028, ifølge en rapport fra ThredUp.
Greenwashing og fast fashion
Greenwashing er jo også et begrep man ser mye av om dagen, som ofte blir brukt om klesgigantene som produserer fast fashion som fokuserer på enkelte bærekraftige tiltak. Jeg kan med hånden på hjertet og den andre hånden på Comme des Garçons-kjolen min si at at fast fashion-butikkenes utvalgte bærekraftige kolleksjoner har lite å si om 90 % av klærne resten av året har en gjennomsnittlig levetid på ett år.
I mine øyne føles brukt luksus en god del bedre enn fast fashion, i hvert fall for samvittigheten. Og selv om det ikke er et splitter nytt plagg du henter på posten, gir det faktisk den samme gode følelsen som et luksusprodukt du har kjøpt i bu- tikk. Jeg har testet begge deler. Gleden er bare flyttet fra et prøverom til postkontoret eller postkassen hjemme. Å kjøpe brukt på nett er ikke det se med kredittkortet i hånden, det er mye mer komfortabelt og enkelt fra sofakroken med PayPal og CVC-kode ved utsjekking.
Jakten varer evig
Så, skal vi ikke kunne unne oss noe splitter ny luksus? Jo, jeg mener at vi alle fortjener en ekstra godbit i ny og ne, men jeg håper også at du vil undersøke hva som venter deg i bruktmarkedet på nett. Jeg har mitt eget klesskap å vise til med flere titalls tusen kroner spart. Åpner du opp nettleseren din for å se etter brukt luksus, så er det mye, mye bedre enn at du går på Zara og kjøper kopien. Det er denne mentaliteten vi som moteinteresserte kan ta i bruk for å hjelpe industrien vår på veien mot en renere hverdag.
For øyeblikket ser jeg desperat etter skjørtet Demna Gvasalia viste for Balenciaga som så ut som en bilmatte, den røde lateks- jakken fra Comme des Garçons vår/sommer 2015 og Maison Margiela Scuba boots i størrelse 41. Jakten etter disse plaggene er som min egen gullrekke, den tar aldri slutt. Hver dag leter jeg etter plaggene som gjør at jeg smiler ekstra bredt når jeg ser meg selv i speilet, og mens jeg jakter unngår jeg samtidig å gjøre mer skade på planeten jeg er så heldig å bo på.
