Men hvordan kom han seg hit? Kledd i svart fra topp til tå og en Carhartt-lue, var han bare plutselig der. Midt i Milk Studios i LA. Etter å ha blitt jaget av paparazziene i mange år, har han perfeksjonert sin «usynlighetskappe».
Han har tatt turen direkte fra Palm Springs, der han for tiden spiller inn Christopher Nolans nyeste film, Tenet. Han virker glad for å være her selv om det er lørdag. «En 48-timers midlertidig løslatelse. Seks måneder med filming seks dager i uka fra klokka fire om morgenen ... det er hardt!» utbryter han skøyeraktig. Tonen er satt.
Han nipper på en latte på mandelmelk og prater med medbriten og fotografen, Tom Munro. Pattinson ser kjapt over stylingen, som han utvilsomt godkjenner.
Pattinson er sprudlende, smilende, nysgjerrig og har en fantastisk humoristisk sans. Selvironi ligger i hans natur. Han er, åpenbart, også djevelsk kjekk og utrolig fotogen. Hvert eneste bilde åpenbarer en intens og sterk følelse. Han tar instruksjoner fra en tydelig inspirert fotograf.
Boy next door
Når du googler «Robert» er tredje treff, etter «De Niro» og «Redfrod», «Pattinson». Søk på noen av de siste filmene hans og navnet hans kommer opp: Water for Elephants av Francis Lawrence, Cosmopolis og Maps to The Stars, begge av David Cronenberg, The Lost Zity of Z av James Gray, Good Time av brødrene Safdie, High Life av Claure Denis, og de nyere filmene The Lighthouse av Robert Eggers, filmet i svart-hvitt, etterfulgt av Waiting for the Barbarians av Ciro Guerra og The Devil All The Time av Antonio Campos.
Pattinson later seg ikke akkurat. På nåværende tidspunkt, uansett hva noen måtte tro, har flaks ingenting med karrieren hans å gjøre.
Jeg er plutselig alene med stjerna i garderoben på settet. Ingen agent, pressetalsperson eller andre som kan avbryte med «for personlig!». Og likevel tør jeg ikke stille noen spørsmål om de kjente eksene hans. Han er konsentrert, lytter oppmerksomt, og av og til gjentar han spørsmålene høyt, tar de innover seg, plukker de fra hverandre, før han endelig svarer. Intervjuet utarter seg til å bli en spontan samtale med en av klodens mest sexy «boy next door».
En prat med stjerna
Du startet med skuespill da du var 18, og på 15 år har du vært med i 34 filmer og serier (og vunnet 8 priser ...). Hvorfor er du så aktiv, og hva holder deg gående?
– Jeg har det mye morsommere nå med å spille inn filmer! Jo mer du lærer om hvordan ting skal gjøres, dess flere dører åpnes i ditt eget hode. Og jo mer komfortabel du er, dess friere føler du deg også. Jeg pleide å tenke at skuespill var en prøve man kunne stryke på. Med en gang du slutter å tenke på resultatet ... som i; blir dette bra eller dårlig? Det vet du ikke, så du kan like gjerne nyte det. Og så fort du har den mentaliteten blir det mye morsommere.
Og nå som du har blitt eldre kan du kanskje velge hvilke roller du vil ha og hvem du vil jobbe med?
– Ja. Jo eldre du blir og jo flere jobber du har gjort. Du har en dia- log med regissøren. Det er et kreativt samarbeid. Når du er yngre har du liksom den samme mentaliteten som du hadde på skolen. At folk forteller deg hva du skal gjøre, så du bare får lyst til å si «nei»hver gang. Men så innser du at alle er sammen om det. Alle vil lage en bra film!
Hva vil du si til lærerne dine som frarådet deg til å starte med drama?
– Jeg er veldig glad for at de gjorde det. Jeg tenker fortsatt på det, og det gjorde meg SÅ sint på det tidspunktet at jeg holdt meg langt unna alt som hadde med kunst å gjøre på skolen. Jeg fant den utenfor skolen. Så fikk jeg agent, noe som ikke hadde skjedd hvis jeg drev med drama på skolen. Å ville motbevise noen, kan noen gang være en skikkelig god motivasjon. Det fyrer litt oppunder.
Som noen proffer rådet deg til etter filmen Cosmopolis, føler du at du har lykkes i å bygge et «maskulint» publikum?
– For å være ærlig har jeg aldri tenkt på ett publikum. Første gang jeg kanskje la merke til at menn aksepterte meg mer i en film var Good Time. Og den var ganske rar ... Men det er liksom det samme som den dramalæreren. Jeg likte det når menn var sånn «du er en idiot», for det gjør at du vil kjempe! Det gir energi. Det er når du ikke har noen fiender det er farlig. Man trenger alltid en god fiende!
Leser du kommentarer om deg selv på internett?
– Når en film jeg er med i kommer ut? Ja.
Og når de er stygge, sårer det deg eller er du sterk nok nå?
– Da jeg var yngre såret det meg. Men, det er merkelig avhengighetsskapende. Å lese stygge kommentarer er mer avhengighetsskapende enn å lese de fine. Du kan lese 100 fine og bare en stygg ...Og henge deg opp i den ene. Nå bryr det meg bare ikke i det hele tatt. Med mindre det ikke er om noen andre enn meg. Om det bare er om meg, kan jeg ta det.
Og om det er om noen du bryr deg om?
– Det skjer ikke så ofte. Jeg føler at jeg klarer å holde det separat. Det er det positive med å ikke ha en Instagram-konto. Det er ingen tilgang. Jeg har alltid hatt en barriere og det er bra. Det er bare støy.
Du blir 34 år snart og du er en del av millennium-generasjonen. Hva betyr det for deg? Føler du deg hjemme i den generasjonen?
– Jeg tror egentlig jeg hører til den siste delen av generasjonen før. Jeg føler meg ikke som en «millenial» i det hele tatt. Mye av det den generasjonen synes er viktig er sosiale medier ... Jeg synes overhode ikke det er viktig. Det irriterer meg. Jeg ser ingen grunn til å ha kontoer, poste, ta bilder av meg selv og legge det ut. Det er galskap for meg.
Du har gjort mange filmer i det siste. Waiting for The Barbarians, The King (Netflix), The Devil All The Time, The Lighthouse og Tenet. Hvor mange manus får du i måneden, og velger du alle rollene selv?
– For å være ærlig får jeg faktisk ikke så mange manus. Når jeg ikke jobber, leser jeg mange. Jeg synes det er veldig vanskelig å lese et annet manus når man jobber med en film. Jeg forstår det ikke. Men jeg elsker å finne regissører agentene mine ikke visste om.
Og filmen du er aktuell med nå, Tenet? Kan du snakke om den?
– Jeg kan ikke si noe om Tenet eller Batman. Jeg vet ikke engang noe selv, uansett! Jeg starter på Batman neste år. Vi har ikke startet innspillingen enda.
Etter alle indie-filmene du har gjort, var det vanskelig å ta avgjørelsen om å være med i en film som Batman?
– Nei. Jeg ville gjøre den. For hver jobb jeg gjør, prøver jeg å gjøre det motsatte av den forrige for å overraske meg selv, faktisk. Og av en eller annen grunn fikk jeg, på slutten av fjoråret, lyst til å gjøre en skikkelig STOR film. Og så har jeg ikke tenkt så mye på hva eksakt det skulle være, så kom Chris Nolan med Tenet og Batman kort tid etter. Jeg har gjort små filmer og vært veldig komfortabel med det en stund nå, så jeg var ikke engang nervøs. Selv i Tenet, liksom, en så stor film. Jeg tror ikke at det bare er mitt valg, men regissørens også. Chris Nolan og Matt Reeves kan du fullt og helt stole på. De er fantastiske regissører som jeg ikke hadde nølt med å være med i lavbudsjettsfilmer med. Jeg hadde sagt ja med en eneste gang.
Må du forberede deg fysisk for å komme i Batman-form? Er det derfor du løper så mye for tiden?
– Ja. Den dagen jeg er ferdig med denne filmen starter jeg å trene, noe som er ganske bra fordi jeg har jobbet så mye med Chris Nolans film at å være skikkelig sunn og bare trene og sove i noen måneder høres ut som en drøm for meg nå! Jeg gleder meg! Men ja, jeg har aldri vært en stor fyr før. Så jeg er litt nysgjerrig på hvordan det er.
Du har vært ansiktet til Dior Homme i fem år nå. Hvordan startet dette samarbeidet og hva betyr det for deg?
– Jeg tror det lenger. Jeg møtte dem i 2012. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å gjøre noe som dette, men da jeg møtte folkene var de veldig kule. Og Dior er Dior!
Var det din første reklame? Og den eneste så langt?
– Ja. Og den eneste! Jeg likte bare hvordan de la det fram. Jeg ville virkelig jobbe med Romain Gavras. I første møte spurte jeg «kan vi gjøre det med Romain?» Og de sa «Ja, det er en skikkelig god ide». Det er et fantastisk selskap å jobbe med. Jeg hadde aldri gått på motevisninger i Paris, eller en gang tenkt på det. Jeg gleder meg til det hvert år. Det er liksom alle de glamorøse delene av å være skuespiller uten den harde biten. Når man lager film, jobber man 20 timer i døgnet og er utslitt hele tiden. Dette samarbeidet går raskt og er bare morsomt. Det er den beste jobben noensinne!
Du liker å oppdage undergrunnsartister. Hvordan var det å filme den nye duftreklamen til Dior Homme med «avant garde française», «The Blaze», (Guilaume og Jonathan Alric)? Kjente du dem?
– Fantastisk! Jeg møtte dem i Cannes i 2018 (de var DJs på festen til Good Time) og vi snakket om å gjøre noe sammen fordi video- ene deres er så kule. De vet hva en opptreden er. Og Dior ... Jeg var ikke involvert i det. Jeg sa bare «det er bra, fordi det er en stor reklame og de er ganske underground». Det var kult at Dior ville gjør noe sånt! Og musikken deres er fantastisk.
Det er en dansesekvens i den. Du ser ut som du er helt besatt. Forberedelser?
– En shot tequila og det var det! Jeg stod i mørket og så ingen.
Liker du å danse i det virkelige liv?
– Jeg har alltid vært sjenert når det kommer til dansing, så etter at jeg gjorde det der tenkte jeg: «Jeg har brutt forbannelsen. Nå kan jeg danse foran folk». Jeg var på en fest to uker etter innspilling og alle danset. Jeg gikk på dansegulvet og bare: «Yes. Det går bra. Bare dans.»
15 kjappe med RPatz
Hva setter du mest pris på med vennene dine?
– Positiv innstilling. Jeg liker ikke folk som klager. Det er irriterende.
Din dårligste egenskap?
– Ingen (ler). Faktisk, hva er det det heter? Prokrastinering. Jeg venter alltid til siste liten. Alltid. Med alt.
Hva er lykke for deg?
– Å være på et kreativt sted. Jeg er på mitt lykkeligste i det første stadiet i en kreativ prosess når problemene ikke har startet enda. Og alle er veldig entusiastiske.
Hva synes du er kjipt?
– Når folk du bryr deg om har bekymringer du ikke kan gjøre noe med. Og når ting repeteres. Som å havne i en sirkel der de samme tingene skjer igjen og igjen. Det er miserabelt. Som i den filmen med Bill Murray, Groundhog Day.
Heltene i livet ditt?
– Jo eldre jeg blir, mer og mer foreldrene mine. Men da jeg var yngre var det nok forskjellige rappere. De var de første jeg så som ikke brydde seg om hva folk synes om dem. Det så ut som de ga den midterste fingeren til alle.
Beste kultfilm?
– Det må være Fear and Loathing in Las Vegas.
Favorittserie?
– The Wire.
En filmregissør du beundrer?
– Claire Denis. Jeg beundrer definitivt henne.
Hva leser du helst?
– I det siste har jeg lest så mange Batman-tegneserier. Jeg leste også en fantastisk Christopher Hitchens roman, Mortality.
Favorittrett?
– En eller annen pasta. Jeg er skikkelig matlei. Det må være Spaghetti Bolognese! Mer pasta enn burger.
Drømmeferie?
– Enten veldig aktiv, eller det helt motsatte. For eksem- pel klatring eller ikke gjøre noe på en strand helt uten mennesker.
Hvilket naturtalent skulle du ønske du hadde?
– Dansing. Helt klart.
En ting du bare ikke kan motstå?
– M&Ms. Hvis det er en foran meg kan jeg bare ikke motstå!
Løping, fuktighetskremer og... søvn
Hvordan er det å se seg selv på store reklameplakater for Dior?
– Jeg har faktisk aldri sett en! Jeg går alltid gjennom flyplasser og tenker «Hvorfor er Johnny Depps her, men ikke min?! Hvor er min? Det er alltid Johnny Depp!» (ler).
Hvordan tar du vare på deg selv? Dietter? Skjønnhetsrutiner?
– Jeg gjør det. Nå er jeg i 30-årene, og jeg tenker faktisk på hva jeg spiser. Jeg pleide ikke å gjøre det, og spiste pizza klokken tre om natta, men ... Hvis du ikke spiser riktig, overlever du ikke. Spesielt når du jobber hele tiden.
I et intervju med ELLE, poengterte Julia Roberts at «mannlige skuespillere aldri blir spurt om deres fuktighetsregime». Så for å respektere likestillingen; hva er ditt regime?
– Fordi menn ikke bruker fuktighetskrem!? Jeg elsker fuktighetskrem! Det er en annen sak, når man er i 30-årene må man bruke det, hvis ikke ser du 20 år eldre ut!
Hvordan slapper du av?
– Det må være løping. Når man kommer inn i den vanen, finnes det ikke noe bedre. Det tømmer hodet. Og vet du hva jeg liker skikkelig godt for tiden? Jeg er besatt av å finne nye måter å sove bedre på, sovemasker, meditasjonsapper, eteriske oljer ... Jeg ELSKER alt det der!
Lider du av søvnproblemer?
– På en måte. Jeg liker ikke å ta piller for å sovne, men jeg bare elsker det øyeblikket man sovner! Så jeg har en skikkelig bra sovemaske og kan sovne hvor som helst. På sett sitter jeg bare i en stol, tar på masken og sovner som en stein ... foran alle.
Du har ikke narkolepsi?
– Kanskje! (ler).
Når det kommer til musikk, hva har du på spillelista di?
– La meg se ... (han finner fram Spotify på telefonen sin) Hva jeg har hørt på ... åh ... (melding på skjermen) ... Jeg betalte ikke den forrige regningen ... endre betalingskort ... Jeg har hørt mye på Aretha Franklin og det er litt klassisk meg. Når jeg har muligheten!
Hvordan vil du definere stilen din?
– Det kommer an på. Vet du? Det er bare at ... sneakersene jeg pleier å ha på meg fra Adidas – et samarbeid med Palace, de lagde dem i 2015. Nå lager de dem ikke lenger. Jeg bruker forskjellige par, og hadde rundt 20 i forskjellige farger. Jeg bruker dem hver eneste dag! Når et av dem går i stykker, er det helt forferdelig. Nå har jeg bare 10 par igjen. Jeg ringer dem innimellom for å høre om de har noen igjen på et restelager.
Så du er litt ensformig?
– Ja. Når det kommer til sko. Jeg bruker de samme parene i typ fem uker av gangen, og har varsling på eBay når noen selger dem i min størrelse. Da kjøper jeg de med en gang!
Du er kledd i svart i dag, men vi har sett deg på den røde løperen iført ekstravagante antrekk, som en kappe ...
– Jeg har egentlig ikke tenkt over hva jeg har på meg i dag. Litt som for noen år siden, jeg hadde barbert hodet, og gikk i mye mer rosa. Når du har langt, blondt bleket hår gjør det deg litt «Miami Vice». Men hvis jeg har barbert hodet, går jeg definitivt mer i skjorter og sånt.
Hva kunne du aldri ha gått med?
– Hmm ... Jeg har aldri likt den preppy-stilen, men kommer sikkert til å kle meg i den på et eller annet tidspunkt.
Du har innrømmet til amerikanske ELLE at du var besatt av Kate Moss og Jane Fonda da du var yngre. Har du endelig møtt dem?
– Jeg har møtt Kate Moss noen ganger gjennom ting jeg har gjort med Dior. Jeg har ikke møtt Jane Fonda, men jeg er fortsatt stor fan.
Hun er aktivist, som deg! Du samarbeider direkte med Go Campaign. Hva gjør den organisasjonen?
– De forbedrer livssituasjonen til foreldre- løse og sårbare barn i verden ved å hjelpe dem lokalt. Hvert barn fortjener å få en mulighet til utdannelse, medisinsk hjelp, til mat og vann ... To venner av meg jobbet for dem og ba meg om å komme innom et arrangement for fem år siden. De hadde en auksjon og bygde en skole i Kambodsja. Det er en liten veldedig organisasjon som er helt transparent og veldig effektiv. Etter fem år, er den mye større enn da jeg først startet å jobbe med dem.
Så det finnes en «Robert Pattinson-skole»?
– Ja! Og den blir større hvert eneste år. Jeg er stolt av det!
Hva får deg generelt til å føle deg levende og motivert?
– Jeg gjør ting bare for å ha det gøy. Kroppen din forteller deg hvordan du skal leve hvis du lytter til den. Jeg så Amy Winehouse- dokumentaren for noen år siden. Der sa Tony Bennet: «Livet viser deg hvordan du skal leve hvis du lever lenge nok», eller noe i den duren. Jeg husker ikke eksakt hvordan sitatet var. Det traff meg skikkelig. Når du blir eldre, forteller kroppen din deg hva du bør spise, gjøre ... Den forteller deg alt. Hvis du bare lytter til den. Og hvis du gjør noe du ikke synes er gøy, slutt med det! Så fort du begynner å leve sånn, føler du deg bra hele tiden.
Hvor ser du deg selv om ti år?
– Jeg hadde likt å ha et eget produksjonsselskap. Det er noe i meg som vil lage et album. Jeg vet ikke om det kommer til å skje, men ... Jeg liker å legge langsiktige planer. Det er nøkkelen til lykke. Alt du jobber for er for et mål. Og man må ha planer!
Hva er det rareste som har skjedd med deg?
– Å bli skuespiller! Jeg vet virkelig ikke hvordan det skjedde!