Det å ta vare på egen garderobe er litt av en kunst, men for Hannah Vickers og Eva Düllo er garderoben potensielt selve kunsten – i hvertfall Dronning Mauds garderobe. De jobber som tekstilkonservatorer ved Nasjonalmuseet, og med installeringen av den nye utstillingen som skal stå klar til åpningen i 2021.
Tekstilkonservatorer
En utstilling som vil dekke hele 13 000 kvadratmeter med kunst, design og arkitektur.
– Dette gjør man bare én gang i livet, sier Eva.
Hannah og Eva har jobbet hos Nasjonalmuseet siden sommeren 2018, og er utdannet tekstilkonservator og skredder. Deres bakgrunn er preget av tekstil, kunst og kultur og omfatter blant annet Nationaltheatret Schwerin i Tyskland, V&A og British Museum i London.
– Jeg er fascinert av tekstiler, og hva de kan fortelle oss om mennesker i fortid og nåtid. Det er et privilegium å passe på historiske tekstiler og se dem på nært hold. I tillegg er jeg glad i å sy og å lage ting, så samlingen hos Nasjonalmuseet er en evig inspirasjonskilde, forteller Hannah.
– Tekstiler har alltid vært en del av livet mitt. Det begynte med en moteinteresse, før jeg tok utdanning som skredder, akkurat som moren min. Deretter fikk jeg jobb på teater og her ble jeg frelst. Tekstiler bærer spor av historie og håndverkskunst. Kunnskapen og ferdighetene om tekstiler bør bevares og gjøres tilgjengelig for alle, fortsetter Eva.
Men hva gjør egentlig en tekstilkonservator?
– Vi tar vare på museets historiske tekstiler og sørger for at de kan stil- les ut til publikum – nå og i fremtiden. Det er en spennende blanding av håndarbeid, problemløsning, vitenskap, forskning og samarbeid med kuratorer og andre kolleger på museet, forteller Hannah.
Nasjonalmuseet huser en unik samling av tekstiler, hvorav det eldste er koptiske tekstiler fra 400-tallet. I tillegg kan du oppleve alt fra spektakulær samtidskunst, de nyeste norske motedesignerne, og ikke minst; dronning Mauds garderobe.
Eva fortsetter:
– Jobben som konservator er veldig spennende fordi det er så mangfoldig: Først og fremst må du mestre håndverket uansett hvilket fagfelt. I tillegg kommer kunsthistorisk kunnskap. Du må forstå hva slags objekt du har foran deg og hvilken historisk betydning dette har. En stor del av yrket handler også om kjemi og fysikk. For å planlegge en utstilling, behandling, eller oppbevaring av tekstiler må man vite hvilke reaksjoner som kan oppstå mellom materialet og det miljøet det befinner seg i. Til slutt har konservering alltid et sosialt aspekt. Vi konserverer kunst for at andre skal få oppleve det.
Nasjonalmuseet huser en unik samling av tekstiler, hvorav det eldste er koptiske tekstiler fra 400-tallet.
I tillegg kan du oppleve alt fra spektakulær samtidskunst, de nyeste norske motedesignerne, og ikke minst; dronning Mauds garderobe, hos museet. Med et slikt overblikk over tekstilhistorien ser både Hannah og Eva tydelig tendensene som definerer de ulike epokene.
– Et eksempel er plastmaterialer – de har definert den moderne tid. Vi kan finne gode eksempler på endringer over tid i materialer i dronning Mauds garderobe. Festkjolene hennes er nesten alltid laget av silke, men materialene i dekorasjonene endret seg over tid. I løpet av hennes levetid ble ny plast oppfunnet og utviklet. På kjolene hennes fra 1920- og 30-årene kan vi se perler, paljetter og dekorative elementer i et overraskende utvalg av former, farger og materialer, forteller Hannah.
– Vi lever i en tid der tekstiler er lett utbyttbare, og av varierende kvalitet. Før i tiden var det annerledes. Da var blant annet silke et betalingsmiddel på lik linje med gull. Steder der vevekunsten samlet seg, ble som regel sentrum for handel og økonomi. I Firenze for eksempel var tekstilindustrien sentral for økonomien i renessansen, og med på å utvikle den bankøkonomien vi kjenner i dag. Også i nyere tid har tekstilhistorien stått sentralt. Jacquard-vevstolen som ble oppfunnet i 1805 i Frankrike kan sees som verdens første datamaskin. Veven hadde et stansekort som fungerte på samme måte som programmering gjør for en datamaskin, forteller Eva.
Hannah forteller om et plagg fra samlingen som gjorde inntrykk.
– I 2018 fikk museet en utrolig gave: En 1700-tallskjole. Silkestoffet hadde et mønster av vevde røde og blå blomster mot grønn bakgrunn. Silken var i veldig god stand, og de håndsydde sømmene var fremdeles sterke og intakte. Kjolen beviser at klær som er godt laget med materialer av god kvalitet kan vare i hundrevis av år.
Mye kan tyde på at materialvalg er viktig for tekstilers holdbarhet. Men hvilke materialer holder seg best over tid?
– Det er et vanskelig spørsmål, ettersom en del moderne materialer ble funnet opp i løpet av de siste 100 årene. Vi vet ikke nok ennå om hvordan de brytes ned over tid sammenlignet med naturlige fibre som kun kan overleve under spesifikke forhold, og som har vært med oss i årtusener. Det vi opplever med mikroplasten i havet nå, viser at det ikke alltid er en god ting at et materiale holder seg over lang tid, sier Hannah.
– Naturmaterialer holder seg vanligvis best, mener Eva.
Og hva kan vi gjøre hjemme i egen garderobe for å ivareta våre egne plagg?
– God lagring er det viktigste. Hvis materialer av alle typer holdes i god stand vekk fra lys og fuktighet og møll, vil de vare mye lenger, forteller Hannah.
I tillegg anbefaler de vårrengjøring!
– Gå gjennom hele garderoben to ganger i året og sjekk at alt står bra til. Møll liker mørke, uforstyrrede steder, så husk å sjekke alle ullgensere i bunnen av skuffen. Hvis du finner spor av møll; isoler generen i en plastpose og legg den i fryseren i flere dager, sier Hannah.
– Helt enig med Hannah: Gå gjennom skapet og skap uro! Legg aldri skittent tøy i skapet, og la det ligge for lenge, legger Eva til.
Konservatorene Hannah og Eva viser fram noen av skattene på museet som ble brukt i TV-serien Halvbroren.
Med all deres kunnskap, hvordan tenker dere når dere kjøper noe til egen garderobe?
– Jeg kjøper ikke klær med mindre jeg har prøvd dem på, og hatt muligheten til å føle stoffet. Når man kjøper klær er det bra å tenke over: Er det god kvalitet? Vil det vare lenge? I museets samlinger er det mye klær med spor av omsøm. Og i alle samfunnslag. Et nydelig eksempel er en metallisk rosa aftenkjole, fra 1920-tallet. Den kommer fra dronning Mauds garderobe, og er laget i et moteriktig egyptisk-inspirert stoff. Skulderstroppene og området under ermene er helt klart sydd om. Det ser også ut som at skjørtet er blitt drapert opp noen år etter at kjolen var ny. Hvorfor ikke hente inspirasjon fra fortiden og sy på en knapp eller re- parere et hull i en gammel favorittgenser? Det kan gi mestringsfølelse, samtidig som du «gjenoppdager» garderoben din, er tipset fra Hannah.
– Mote i dag er så mangfoldig, så ikke være redd for å skape din egen stil. Prøv forskjellige kombinasjoner av klær du har, sy om klær du ikke bruker lenger – det finnes så mange tips og instruksjoner på internett. Bytt klær med venner, familie eller kolleger! Noen ganger kjøper man klær kun for å belønne seg eller har lyst til det, og ikke fordi man virkelig trenger noen nytt, sier Eva.
Hva betyr bærekraft for dere?
– For meg betyr det å tenke langsiktig. Før den moderne epoken med bruk-og-kast mote, kjøpte folk færre klær, men sørget for at de var av god kvalitet og virkelig passet på dem. Dette er et godt eksempel å følge hvis vi ønsker å være mer bærekraftige og passe på planeten, sier Hanna.
– Mote og bærekraft er et vanskelig tema. Først og fremst: Kjøp god kvalitet og ta vare på antrekk og sko, da holder de lengre. Ikke tenk at du må ha «le dernier cri» (siste skrik), men som sagt: skap din egen stil, avslutter Eva.
