Hårfin high-tech
Denne spennende hårnyheten gjør tiden foran speilet kortere, håret sunnere, og manken mer glamorøs og glossy.
Det har ikke skjedd så fryktelig mye på stylingverktøyfronten de siste årene. Joda, krølltenger har kanskje kommet i noen nye fasonger, design har blitt penere og lettere, og varmeinnstillingene flere, men de virkelig store «wow»-lanseringene har det vært få av.
Med unntak av Dysons to siste beauty-lanseringer, da. Man må vel omtrent ha bodd «et sted der ingen skulle tru at nokon kunne bu», for ikke å ha fått med seg AirWrap som kom på markedet høsten 2018; krølltangen som former håret ved hjelp av luftstrømmer. Og nå har det britiske selskapet, som kanskje er mest kjent for å produsere støvsugere og luftrensere, på nytt tatt et velkjent stylingverktøy til nye, innovative og ekstremt effektive høyder.
Høyteknologisk skjønnhet
Da ELLE ble invitert til England i fjor høst for å få en sniktitt på denne (den gang svært hemmeligholdte) lanseringen, diskuterte vi lenge hva i all verden det kunne være at merket nå skulle komme med. Vi var inne på tanken om at det kunne være en rettetang, men slo det raskt fra oss da vi ble enige om at det vel ikke var mulig å gjøre den kjente og kjære rettetanga «ny og bedre». Det viste seg at vi tok feil.
Under oppholdet i England var vi så heldige å få besøke Dysons Technology Campus, som ligger langt ute i den vakre, erkebritiske landsbygda. Stedet huser selskapets hovedkvarter med flere tusen ansatte, som jobber med alt fra teknologi- og produktutvikling, forskning og kundeservice til kommersielt arbeid. I tillegg finner du også her studenter som går på Dysons egen fire-årige ingeniørutdannelse.
Vi var også så heldige å få bli med inn på laboratoriene hvor ingeniører, teknikere, forskere og andre eksperter har jobbet i hele syv år med å utvikle, finjustere og teste rettetanga, før den endelig var klart for lansering denne våren.
Dyson Corrale rettetang
Men, tilbake til produktet. For hva er det egentlig som gjør Dysons Corrale til rettetanga over alle rettetenger?
For det første er den oppladbar og trådløs, og har til og med en egen flymodus-funksjon som gjør at du enkelt kan ha den med i håndbagasjen. Det mest imponerende er likevel at produktets varmeplater er fleksible – de kjennes nesten myke ut når man klemmer på dem.
Denne teknologien gjør at platene – som forøvrig er laget av en kombinasjon av seks ulike metaller, som sammen sørger for optimal fleksibilitet, styrke og varmefordeling – former seg rundt håret når du retter det, slik at du unngår at deler av håret sklir utenfor. I tillegg fordeles varmen jevnere og belastningen blir likt fordelt på alle hårstråene.
Du trenger faktisk bare gå over hver hår-passé én eneste gang, selv om du har krøller, for å få et helt rett og skinnende resultat. Denne teknologien forkorter ikke bare prosessen, den gjør også at håret skal blir 50 % mindre skadet, og det er vel et av de absolutt viktigste punktene når det kommer til varmebaserte stylingverktøy.
Du kan velge mellom tre ulike varmeinnstillinger, men selv med den laveste opplever vi at krøller og krus blir pinnerett etter bare en gang. Verktøyet er utstyrt med en helt spesiell intelligent varmekontroll som måler og regulerer temperaturen hele 100 ganger i sekundet. Vil du heller lage krøller i håret (hvilket er overraskende enkelt med denne, selv for nybegynnere), foretrekker vi den midterste varmeinnstillingen.
Og, et annet punkt som imponerte stort, er hvordan det er nærmest umulig å brenne seg på fingrene eller ørene. Selve rettetanga blir overhodet ikke varm, og de smarte tuppene ytterst ved varmeplatene gjør det enkelt å få et godt grep, uten å risikere brannsår.
Det er spennende å se hvordan teknologi og skjønnhet går hånd i hånd, og hvilke store framskritt noe så enkelt som en rettetang kan få. Og vi kan helt klart skrive under på at denne nyvinningen definitivt vil forenkle mange hårfine menneskers skjønnhetsrutiner.
Sjekk også ut disse geniale skjønnhetsdingsene!
ELLE gjør oppmerksom på at reisen til og oppholdet i England ble betalt av Dyson, men presiserer at innholdet er skrevet på et fritt og uavhengig journalistisk grunnlag.