6 ting du bruker penger på som hindrer deg i å bli RIK

Hverdagen består av en hel del div-utgifter. Noen store, andre små. Men; det er ikke nødvendigvis de største utgiftspostene som forårsaker de største hullene i lommeboka og hindrer deg i å bli rik.

De store pengeslukene har nemlig en tendens til å være de små beløpene, som sakte, men sikkert spiser opp pengene dine og dermed hindrer deg i å bli et par slanter rikere.

Her lister vi, sammen med ekspertene, opp seks utgifter du skal se ekstra opp for, eller slutte helt med, sånn at du kan sitte igjen med mer cash til spare- eller investeringskontoen.

De konkrete eksemplene som følger utgiftspostene er gitt av Wenche Martinussen, spareekspert og konserndirektør for personmarkedet i Storebrand.

– Selv om et sånt regnestykke aldri blir helt komplett, gir det en ganske god indikator på hvor høye små-utgiftene faktisk vokser seg til å bli på sikt, sier Martinussen.

Gjør du disse pengetabbene?

1. Strømmetjenester og kabel-tv

Ifølge Lars Ove Breivik, informasjonssjef i Sparebanken Vest, kan det for mange av oss være greit å tenke over all strømmingen vi gjør, av for eksempel film.

– Et pengesluk mange kanskje ikke har et altfor bevisst forhold til er ulike strømmetjenester for musikk og film. Prisen for de mest populære strømmingstjenestene ligger på rundt kr 100 i måneden. Da bør du spørre deg selv om du virkelig har behov for tre, fire av disse - spesielt hvis du i tillegg har kabel-tv, som gjerne har en månedspris på kr 4-500, sier Breivik og fortsetter:

–Det er gjerne ikke enkeltbeløpene i seg selv som skaper problemer for privatøkonomien, men heller summen av disse. Betaler du kr 10-15 000 i året for innhold på tv og mobil, bør du gjøre en seriøs vurdering om det er noe som er nødvendig, og ikke minst om det er noe du har råd til.

Eksempel: Ett nett-tv-abonnement: Kr 79 i måneden, kr 949 i året.

2. Diverse medlemskap

... kan kjapt få gryna til å fly og hindre deg i å bli rik.

– Stadig flere transaksjoner går på AvtaleGiro, og vi har mange løpende abonnementer med automatisk fornyelse. Det kan være lurt å ta en titt på alle kjøpene våre i nettbanken av og til, og se om vi fortsatt har behov for alle tjenestene, sier Martinussen.

Se om du kommer over medlemskap du aldri benytter deg av, ikke har gleden av eller rett og slett glemt at du sitter på. Si opp medlemskapet ditt på det svindyre treningssenteret du aldri er innom uansett, og finn heller en ny og rimeligere treningsform.

Eksempel: Abonnement på treningssenter: Kr 500 i måneden, kr 6000 i året.

3. Restaurantbesøk kan hindre deg i å bli rik

Ja, restaurantmat ER dyrere enn hjemmelaget mat, og dermed en naturlig post å se over i budsjettet ditt.

Eksempel: Spise ute en gang i uka til kr 250 per tur: Kr 2166 i måneden, kr 26 000 i året.

4. Drikke

Vann fra krana er både gratis og MINST like smakfullt som vann på flaske. Under denne utgiftsposten finner du også brus, kaffe og vin ute.

– Vi mennesker er utpregede vanedyr og veldig mange av småutgiftene vi har skyldes vaner vi har tillagt oss over tid, og som vi dermed ikke ikke lenger stusser så mye over når vi gløtter på kontoutskriften. Noen utgifter er selvfølgelig helt nødvendige, mens flere andre kanskje hadde fortjent en litt mer kritisk gjennomgang, sier Breivik.

Eksempel: To halvliterflasker med brus eller vann i uka, til en pris på kr 24 per stykk: Kr 208 i måneden, kr 2496 i året. Du blir kanskje ikke rik av å slutte å drikke brus, men du kan spare mye!

5. Matsvinn

– I tidspresset opplever mange av oss at det er utrolig enkelt å ikke planlegge på forbruk, men å ta alt på impuls. Det er dyrt. Det er utrolig hvor mye som kan spares på ukentlig planlegging av matinnkjøp, som jo de fleste av oss har hørt et par ganger, men likevel kan bli minnet på igjen, sier Martinussen.

Breivik sier seg enig:

– Det er en lite klok privatøkonomisk handling å måtte gå til anskaffelse av ny vaskemaskin på kredittkortet fordi du kjøper take away-pizza hver uke.

Eksempel: Handle uten handleliste, kr 150 i uka. Kr 650 i måneden, kr 7800 i året.

6. Klær som henger ubrukt i skapet

Ja, det er også økonomisk å tenke bærekraftig!

– I stedet for å stue bort det du ikke bruker lengre på loftet eller innerst i skapet, tar det kort tid å legge ut de ubrukte klærne på Finn eller Tise. Dette er ikke minst en ekstrainntekt du kan spare, sier Martinussen.

Bli mer bevisst

Ifølge ekspertene er kanskje det viktigste du kan gjøre i din egen privatøkonomi å være bevisst på at alt henger sammen med alt.

– Det finnes ikke utgifter du kan behandle som om de ikke påvirker privatøkonomien. Prioriterer du en del av forbruket opp, må du nødvendigvis prioritere ned noe annet, da det som kommer inn på konto hver måned er stort sett noenlunde konstant for de fleste av oss. Da må vi være bevisst på utgiftene, som har en lei tendens til å variere og gjerne komme som små og store bølger, sier Breivik og fortsetter:

– Vet du for eksempel at en eller flere måneder er en typisk forfallsmåned med for eksempel forsikring, årsavgifter og årsabonnement, bør du planlegge økonomien din deretter. Noe av det dyreste du kan gjøre er å komme på etterskudd i betalingene dine og dermed måtte ty til kreditt eller "låne" av neste måneders inntekt.

I tillegg finnes det også flere apper som kan gjøre deg mer bevisste om alle lommetyvene i hverdagen som hindrer deg i å bli rik.

– Selv er jeg blitt mye mer bevisst på hva «mange bekker små» spart i forbruk faktisk beløper seg til veldig fort etter jeg begynte å bruke spareappen Dreams! Her kan du definere en drøm, og hver gang du for eksempel klarer å motstå en kaffe latte, trigger du sparing i stedet. I tillegg har tjenesten en «tyv» som stjeler mindre beløp fra kontoen min når det passer han. Jeg merker det ikke, men skal si det blir penger av det, sier Martinussen.