Å skape plass for kvinner på de ellers mannsdominerte områdene vitenskap og teknologi vil være essensielt hvis vi ønsker å forbedre helsa vår og redde planeten....
– Men vi må handle raskt om vi vil høste fordelene med likestilling i og utenfor laboratoriene. Framtiden trenger kvinner!
Halvparten av verdens befolkning består av kvinner, men allikevel, når det gjelder mulighetene for å få toppjobbene og finansiell kompensasjon for innsatsen, er det fremdeles mennenes verden. Dette ser vi spesielt innen vitenskapsteknologi- og ingeniørbransjene.
En vitenskapelig UNESCO-rapport fra 2015 viste at kun 29 prosent av verdens forskere er kvinner. I 2018, da de to kvinnene Donna Strickland og Frances H Arnod vant nobelprisene i fysikk og kjemi, ble dette slått stort opp i media – mest fordi kvinner kun har mottatt tre prosent av nobelprisene innen vitenskap i de 117 årene som har gått siden Marie Curie fikk sin i 1903.
Kvinner i framtiden
Medisinsk forskning blir fortsatt primært utført av og for menn, noe som skremmende nok ignorerer forskjellene mellom den kvinnelige og mannlige anatomien, der flere sykdommer, og for eksempel symptomene på hjertelidelser, opptrer ulikt hos kjønnene. Den overveldende dominansen av mannlige ingeniører innen kunstig intelligens har ført til partiske algoritmer som forsterker kjønnsdiskriminerende stereotyper og nedprioriterer kvinners helse.
Apple, for eksempel, glemte å ta med muligheten for å søke på menstruasjon på deres helseapp da denne først ble lansert. Verdens helseorganisasjon har fastslått at klimaforandringene uforholdsmessig ofte går utover kvinner og jenter, men allikevel har kvinner blitt ekskludert fra de beslutningstagende prosessene vedrørende å informere om dette.
Hvor er alle kvinnene i vitenskap og teknologi?
Uansett om det dreier seg om å forbedre barns helse eller å løse livstruende problemer som klimaendringene, vil videre forskning og teknologi kreve innsatsen, talentene og ideene fra begge kjønn. I denne eksplosive tiden med kulturelle og politiske opprør i hele verden, øker kvinners bevissthet på alle kontinenter rundt kjønnforskjeller innen utdanning og arbeidsliv, og de jobber på for å skape rom for inkludering for dem selv og framtidige generasjoner.
Farah Alibay, en 31 år gammel systemingeniør ved NASAs Jet Propulsion Laboratory i Pasadena, California, ble født i en liten by i Canada. Foreldrene hennes var immigranter fra Madagaskar. Etter at hun så filmen Apollo 13 da hun var åtte år, ble hun inspirert til å bli astronaut.
Hun tok hovedfag i luftfartsteknologi på Cambridge og avslutta med en doktorgrad ved Massachusetts Institute of Technology. Deretter fikk hun et internship og senere en jobb i NASA. I november 2018 ble hun en del av et team satt sammen av halvparten kvinner og menn, som med stor suksess landet en robot på Mars, som et ledd i oppdraget InSight Mission.
Dropp mannsdominerte yrker
Farahs CV er imponerende, og at hun er kvinne og farget gjør historien hennes bare enda mer bemerkelsesverdig.
«Jeg har aldri hatt et forbilde som ser ut som meg,» sier hun.
Moren hennes, som er lærer, og faren, som er ingeniør, oppmuntret henne til å følge drømmen og ta en høyere utdanning.
Men hennes kvinnelige veileder på high school sa til henne:
«Du bør droppe å bli ingeniør siden dette er et mannsdominert yrke, og det vil bli vanskelig for deg.»
Dette er en fryktelig ting å si til en 15-åring. Jeg tenkte: Drit og dra! Jeg skal jammen gjøre dette og vise deg at du tar feil. Men andre som er annerledes skrudd sammen, ville antakelig ha mistet motet.»
Farah innrømmer at det har vært utfordrende å være en ung, farget kvinne i et overveldende hvitt mannsdominert studiemiljø, og at hun var nødt til å lære seg å snakke for seg.
«Menn og kvinner lærer forskjellig. Noen ganger forstod mine jevnaldrende mannlige medstudenter problemer som jeg ikke fant løsningen på. Det tok litt tid før jeg våget å si høyt at jeg trengte mer hjelp før vi kunne gå videre.»
Hvite menn i flertall
På jobben innså hun etter hvert at det var bra å skille seg ut. «Hovedutfordringen på arbeidsplasser der hvite menn er i flertall, er at du bestandig blir nødt til å bevise at du hører hjemme der,» sier Farah.
«Mangelen på mangfold får deg til å føle dette fordi du ikke kan gjenspeile deg verken i mentorene eller sjefene dine. Men jeg har lært meg å omfavne at jeg kommer fra en minoritetsbakgrunn og at håret mitt er farget. Hvis du går inn i et rom, ser annerledes ut og gjør en god jobb – ja, da vil du bli husket. De vil ikke huske de ti hvite mennene i rommet.»
Som kvinner flest, har Farah verken noe ønske om å få fordeler fordi hun er kvinne eller å bli diskriminert av samme grunn. Hun forteller at teamet bak InSight Mission bestod av like mange kvinner som menn, alle av ulik etnisitet og med forskjellig seksuell legning.
«Vi sier alltid at mangfold er viktig, men det forskes ikke på det,» sier hun.
«Selv kan jeg være meg selv 100 prosent, og folk lytter til meg. Jeg har aldri blitt behandlet annerledes på grunn av den jeg er, så, ja, det gjør en forskjell.»
Kjønnsdiskriminering og kvinnelige entreprenører
For den 32 år gamle ukrainskfødte, israelbaserte teknologientreprenøren Inna Braverman er det en personlig sak å kjempe mot klimaendringene. «To uker etter at jeg ble født, eksploderte atomreaktoren i Tsjernobyl,» sier hun om det å overleve den verste atomkatastrofen i historien.
«På grunn av den enorme luftforurensningen fikk jeg pustestans og var klinisk død. Heldigvis oppdaget mamma, som var sykepleier, dette, og hun ga meg munn-til-munn-opplivning, noe som reddet livet mitt. Så siden jeg fikk en ny sjanse i livet, har jeg definitivt tenkt å sørge for å bidra til å gjøre verden til et bedre sted.»
Inna er grunnleggeren av Eco Wave Power, et Tel Aviv-basert selskap som har utviklet innovativ teknologi for å produsere ren elektrisitet ved hjelp av bølgekraft.
Hun har dedikert livet sitt til å skape trygg, bærekraftig og 100 prosent miljøvennlig energi. Inna er en av fjorårets vinnere av The Women4Climate Tech Challenge – en internasjonal konkurranse som er arrangert av C40, et nettverk der verdens største byer jobber sammen for å bekjempe klimaendringene. Nettverket oppfordrer kvinner til å gå i spissen for teknologiske innovasjoner og å promotere bærekraftige prosjekter som kan ha en målbart forbedret påvirkning på byene.
Kjønnsdiskriminering
Inna Bravermans selskap Eco Wave Power skal implementeres i Tel Aviv, og gi befolkningen strøm med kraft fra bølgene langs byens kystlinje.
Inna forteller at selv om hun har stått overfor kjønnsdiskriminering siden hun etablerte selskapet sitt i en alder av 24, fortsetter hun fremdeles å oppmuntre kvinner til å være produktive.
«Jeg skulle ønske kvinner ville delta mer i forretningslivet og på energifeltet spesielt. Vi har mye å bidra med. Du vet ... En kvinnelig entreprenør er litt sånn som bølgekraftsteknologien. De henter energien fra den kilden som alltid har vært der, men av en eller annen grunn har ingen tatt dem seriøst nok.»
For å få til en meningsfull forandring på den sakte vandringen mot likestilling, trengs det en flergrenet tilnærming som inkluderer å utfordre alt fra samfunnsnormer til utdanning, politikk og forretningsskikk.
Likestilling er ofte sett på som en kvinnesak
«Likestilling er ofte sett på som en kvinnesak,» sier Alexandra Palt, en østerriksk advokat som startet arbeidskarrieren sin i Amnesty International og nå er sjef for samfunnsansvar i L’Oréal og konserndirektør for L’Oréal Foundation i Paris.
«Men når vi ser på vår framtid med kunstig intelligens og robotikk, for eksempel, ønsker vi å ha et inkluderende samfunn der alle får muligheten til å bidra. For øyeblikket er 22 prosent av de som jobber profesjonelt med kunstig intelligens kvinner, og det forteller meg helt klart at den verdenen vi nå er i ferd med å skape vil reflektere et dominerende mannsperspektiv. Vi vet at inkluderende samfunn er de som fungerer best på et sosialt, økonomisk og vitenskapelig nivå, så det er i vår alles interesse å ha likestilling i vitenskapsverdenen.»
I 1989 ble The L’Oréal-UNESCO For Women in Science Awards lansert for å anerkjenne, oppmuntre og støtte kvinners arbeid innenfor vitenskap, matematikk og informasjonsteknologi.
«Det er en myte at vitenskapen er nøytral og objektiv og blottet for kjønnsforskjeller,» sier Alexandra. «Vi vet at dette ikke er sant, og det er bakgrunnen for tildelingene av prisene.»
Sneglefart
Men hun innrømmer at priser alene ikke er tilstrekkelig når studier avslører forvirrende bilder på at likestilling ikke kan bli en realitet før hundrevis av år fram i tid hvis vi fortsetter i denne sneglefarta.
Kvinner i den vitenskapelige verdenen jobber for å øke synligheten av kvinnelige rollemodeller, og tilbyr ledertrening for unge vitenskapsfolk. Nylig er også foreningen Men for Women in Science etablert, som et initiativ for å verve den andre halvparten av verdens befolkning til et felles løft.
«Nitti prosent av de høye stillingene i den vitenskapelige verdenen besittes av menn,» sier Alexandra.
«Så om vi virkelig ønsker å forandre systemet, så trenger vi flere kvinner om bord.»
Initiativet startet i Frankrike, og har spredd seg til Spania, Egypt, Marokko, Japan og Italia.
«Vi jobber med menn for å få dem til å forstå hvordan de kan bli mer kvinnevennlige og gi flere muligheter til kvinner,» forteller Alexandra Palt.
«Ideelt sett vil alle denne typen initiativer forsvinne fordi vi har nådd likestillingsmålet – men dette skjer neppe i vår levetid.»
