Lykkejeger: Vi er stort sett friskere, rikere og mer privilegerte enn noensinne, men statistikken viser også at vår mentale helse blir stadig dårligere. Så, hvordan kan man finne lykke i 2020?
Hvordan finne glede? Det starter med å redefinere hva lykke betyr for deg.
Eventyr ender alltid med at de involverte «lever lykkelige i alle sine dager», men for dem av oss som lever i den virkelige verden, som manøvrerer oss gjennom en hektisk, krevende og alltid pålogget hverdag, som i tillegg er på vei mot klimakatastrofe, er følelsen av lykke stadig vanskeligere å finne.
Forskning viser at flere og flere av oss står på kanten av utbrenthet og fortvilelse, og en rekke profilerte mennesker har stått fram offentlig om sine utfordringer med mental helse. Samtidig har vi flere ressurser tilgjengelig enn tidligere. Behandlingen av psykisk sykdom har kommet langt siden deprimerte mødre ble gitt valium som om det var godteri.
Selv om depresjon- og angst-diagnoser har økt betraktelig de siste åtte årene, spesielt blant kvinner mellom 15 og 34 år, ifølge undersøkelsen Housing Income And Labour Dynamics fra 2019, sier mange eksperter at dette skyldes økt diagnostisering, ikke høyere andel psykisk sykdom.
Jakten på lykke kan virke å være den definerende søken i vår tid. Og det er her vi bør begynne; med å redefinere lykke og hvor ofte vi kan forvente å føle det.
– Den menneskelige tilstanden består av både besvær og glede, sier Jill Stark, forfatter av boka When You’re Not OK, som fokuserer på alt hun lærte av sitt mentale sammenbrudd i 2014.
– Det er ikke unormalt å gå gjennom perioder der du føler deg trist eller skuffet, eller alle andre følelser som
gjør oss menneskelige. Men vi lærer fra vi er barn at lykke er det ultimale målet – og denne evinnelige jakten gjør oss ulykkelige. Vi prøver alltid å strekke oss mot dette målet, som er nesten umulig å nå.
Jeg fikk et sammenbrudd på en tid i livet mitt hvor det meste var perfekt: Jeg hadde nettopp skrevet en bestselgende bok, jeg hadde en veldig kjekk og snill kjæreste, jeg eide mitt eget hjem og var omringet av fantastiske venner og familie. Likevel raknet jeg helt. Den underliggende kulturelle tanken er at om man kan huke av alle disse boksene, er man lykkelig. Men jeg jaktet alle disse utvendige tingene for å fylle et hull inni meg selv.
Så, hvordan finner man ekte lykke?
– Nå streber jeg ikke nødvendigvis etter lykke, men mer etter en følelse av å være hel og å akseptere hele det menneskelige følelsesregisteret. Jeg har skiftet fokus fra «lykkelig i alle mine dager» til «lykkelig innimellom». Livet handler om de små øyeblikkene med glede.
Grunnlegger av senter for positiv psykologi ved universitetet i Melbourne, Lea Waters, er enig.
– Vi kan velge å fokusere på de små øyeblikkene av positivitet. En av fordelene ved å ha en positiv psykologisk tilnærming, er at det lar psykologien ta steget ut av klinikkene. Du kan være en vanlig person som ikke sliter med mentale utfordringer, men likevel ønsker å få en sunnere mental helse, å oppleve mer glede, mer takknemlighet og å gjøre verden til et litt bedre sted.
Husk dette: Ja, livet kan være tøft, men det å få hjelp når ting blir for tungt er mindre stigmatisert og mer tilgjengelig enn noen gang.
Når burde du oppsøke en psykolog?
– Om du opplever mangel på lykkefølelse, trekker deg tilbake fra ditt sosiale liv, får et forandret sovemønster (føler deg trøtt hele tiden, sover for mye, eller opplever insomnia), opplever en endring i appetitten, eller merker at ting som tidligere gjorde deg glad, ikke lenger gjør deg glad – da kan det være du kan ha godt av å oppsøke en psykolog, forteller Waters.
– I tillegg kan du se etter endringer i egne vaner. Enten at du ikke orker å opprettholde gode vaner, eller merker at dårlige vaner begynner å snike seg på. Som at du tilbringer for mye tid foran skjermen, begynner med selvmedisinering eller får et økt alkoholkonsum. Mange opplever disse tingene av og til, men dersom du opplever at det skjer ofte eller over lengre perioder (mer enn en måned), bør du få hjelp. Hvis du føler at du trenger å treffe en psykolog, kan du dra til fastlegen din for henvisning og råd.
Slik finner du den riktige psykologen for deg
– Jeg var sju år gammel da jeg hadde mitt første møte med angst, sier Maddie Holm, 23, policy officer ved New South Wales Government.
– Det begynte å knyte seg i magen og jeg følte meg syk. Jeg begynte å plukke på alt mulig, dra meg selv i håret og ble klam i hendene, og hver gang jeg var borte fra moren min fikk jeg panikkanfall.
Holm hadde tre ulike psykologer før hun nylig fant sin perfekte match.
– Jeg pratet med fastlegen min, og fortalte at jeg trengte å snakke med en som var spesialist på unge mennesker med angst, og hun hadde en mer holistisk tilnærming til dette. Hun anbefalte et par ulike psykologer, og jeg snakket med hver av dem på telefonen om mine utfordringer og behandlingen jeg allerede hadde fått. Disse kunne da igjen sende meg videre til sine kollegaer med riktig kompetanse.
Til slutt fant jeg den riktige – og følte meg komfortabel med henne fra første stund. Hun forstår hvor jeg kommer fra og lar meg snakke. Jeg føler meg aldri dømt, og hun er flink til å lede meg i nye, riktige retninger. Men det tok både tid og tålmodighet å finne henne.
Trenger du noen å snakke med? Mental helse svarer døgnet rundt, hele året, på telefonnummer 116 123.
