EmosjonELLE: Dette gir oss ro i sjela

Vi har alle våre metoder for å stresse ned og finne ro i hverdagen – enten det er å meditere, gjøre yoga, lese en bok eller bare hvile øynene på noe vakkert som svaiende trær eller bølgende hav. Det viktigste er at man finner hvile, og en måte å restituere hode og kropp. Her er redaksjonens enkle tips til mindfulness.​

CAROLINE S, Style Editor: Naturen​

Noen ganger kan til og med det å være mindfull bli et stressende element i hverdagen. Det finnes tusenvis av apper, lydbøker og bøker man kan lese – men noen ganger er det enkle det aller beste.

Som det å sette seg ute i naturen alene et par minutter, uten noe som helst på øret. Bare lytte til det som er rundt deg, føle på vinden mot huden, fugler som kvitrer, solstråler som varmer. Puste og virkelig kjenne på følelsene som kommer i kroppen. Ekstra fint er det hvis man tenker på i hvert fall tre ting man er takknemlig for. Det kan være alt fra at du har en fridag, setter av tid til deg selv eller kjenner på takknemlighet for trærne som gir deg oksygen så du kan puste og sola som gir alt rundt oss liv. Enkelt, men så givende.

VIBEKE, Art Director: Det handler om å få sove​

Tenk deg at livet slik du kjenner det plutselig blir snudd på hodet. Det som var trygt og nært og føltes «bestandig» med ett er vondt og trist og tungt av sorg og håpløshet. De fleste har hatt en slik opplevelse i livet, enten det er kjærlighetssorg eller å miste venner, arbeidsplass, bolig – eller som i mitt tilfelle – tapet av en av mine aller nærmeste.

Når vonde følelser og savn tar bolig i hodet, er søvn ofte det første som ryker, og for mange er det ikke uvanlig å ha perioder der tankene raser ustanselig og man ikke finner hverken ro eller søvn. For meg ble det å sove helt umulig (et spebarn med kolikk hjalp ikke på saken heller). Mennesker trenger omkring sju timer sammenhengende søvn, både for å opprettholde mental utholdenhet og ivareta mestringsevnen, men også for at kroppen fysisk skal fungere; når vi sover settes metabolismen og immunforsvaret på høygir – kroppen «gjenoppbygger» seg selv. Mentalt var jeg helt på bunn og fysisk oppførte jeg meg som en zombie. I ren desperasjon begynte jeg å lete etter lyder som virket avslappende for babyen, men også for meg selv.

Tilfeldigvis kom jeg over appen SleepStream og jeg tenkte «Hvorfor ikke?» og satte ørepluggene i og lukket øynene. Plutselig var søvnen i sikte. Appen har en base med hundrevis av lyder man kan velge mellom og sette sammen slik man ønsker det. (Det finnes også rolig musikk, guidede meditasjonsøkter og såkalte hjernebølgeprogrammer.) Lyden av regn mot en teltduk, torden i det fjerne eller duren i kabinen av et fly – her fant jeg det meste av avslappende lydlandskaper og kunne kombinere dem til min egen unike miks, med tidsinnstilling og vekkefunksjon.

Nå har appen Calm «uppet gamet» betydelig – her har jeg til min store lykke funnet lydmikser av artister som Sam Smith og Sigurd Rós, sjudagerskurs for å lære å meditere og lette på angstfølelser, og stemmer myke som smør som leser godnatthistorier som fører meg rett inn i drømmeland. Min favoritt: Å sovne med Matthew McConaughey på øret …

CHARLOTTE, Digital Innholdsansvarlig: Vinyl gir meg ro i sjela​

Jeg har aldri tenkt at jeg kom til å bli en sånn «vinyl-nerd», men det er jeg jammen meg i ferd med å bli. Jeg fikk en platespiller til jul, og siden det har jeg kjøpt og hørt på både nye og gamle klassikere. Det jeg liker med denne måten å høre på musikk, er at jeg ikke blir så utålmodig etter å høre på neste sang. Jeg faller mye mer til ro, på et vis. Når jeg har på Spotify, for eksempel, tar jeg meg selv i å switche til neste sang med én gang jeg er lei – noe som ofte skjer når første refreng er over. Med vinyl så hører jeg på hele plata, noe som også gjør at jeg setter pris på musikken, og ikke minst historien som artistene prøver å fortelle, på en helt annen måte.

PETRA, Sjefredaktør: Det store blå

Jeg har alltid vært fascinert av havet og himmelen. Det gir meg ro og drømmer om å reise. Jeg elsker duften av saltvann og lydene fra havet – det er min meditasjon. Det å ligge i strandkanten eller på et svaberg og se på himmelen, skyene som beveger seg eller stjernehimmelen som lyser, da kan jeg koble helt av.

Som barn kunne jeg stå i timevis på broa ved siden av min far som var kaptein på cruisskip, og se på de store bølgene som slo mot vinduet. De kunne være opptil 12 meter høye. Når jeg skal på ferie drømmer jeg alltid om å reise et sted jeg kan være ved havet. Jeg har aldri vært flink til å meditere, men jeg skjønner nå at all tiden jeg sitter og ser på havet, er en form for meditasjon ettersom jeg kobler sånn av og kan sitte der i en liten evighet uten å bli lei. Filmen Det store Blå av Luc Besson, som kom ut i 1988, er min evige favoritt.

MARTHE, Skjønnhetsansvarlig: Musikkens makt​

Musikk er nok det som kan gjøre mest for humøret og sinnet mitt. Det kan løfte en kjip dag, ta tankene mine bort fra stress og mas, få meg til å bli enda mer gira og utholdende når jeg trener eller gjøre en bra situasjon enda bedre. Det er egentlig ganske sprøtt hvor mye musikk kan påvirke en.

Når jeg trenger å koble fullstendig av, enten fordi jeg sliter med å sove eller hvis jeg er stressa eller sliten, så er det ett album jeg alltid vender tilbake til – og har hørt på med jevne mellomrom siden jeg oppdaget det i 2007. Albumet ( ) av det islandske bandet Sigur Rós er ren magi. De rare, men ufattelig vakre lydene, komposisjonene, vokalistens sarte og unike stemme og det fascinerende liksomspråket «Hopelandic» han synger på, får meg til å forsvinne inn i min egen verden. En helt nydelig verden der alt er fint og behagelig. Og når spor nummer åtte starter etter en snau time, blir jeg så gira av den helt ville trommesoloen som er albumets finale, at humøret og energien løfter seg ti hakk på et blunk.​

CAROLINE K, Journalist: Ut på tur​

Det å skulle komme med et tips til hva som bidrar til mindfulness i mitt liv ble en ganske sterk indikator på hvor lite jeg har fokus på dette fra før. Bare ordet mindfulness gjør meg stressa. Og jeg ble ikke mindre stressa etterhvert som alle mine kolleger kom med det ene poetiske og kule tipset etter det andre til denne saken. Plutselig følte jeg meg som en slags Kurt Cobain i en verden full av Dalai Lamas. Er jeg virkelig så lite boho at jeg ikke en gang kan hoste opp et eneste mindfulness-tips? Jeg som eier minst ti kaftaner?

Men så kom jeg på det. Mitt mindfulness-tips er noe som med tiden har blitt så hverdagslig at det føles mer som å pusse tenna, enn noe så «new age» som mindfulness – jeg går jo tur. Med et hode som jobber 24/7 og en særdeles rastløs sjel kan det å sitte helt i ro tidvis føles mer som en stille eksplosjon, enn noe som gir meg såkalt sjelefred, og derfor går jeg. Jo mer jeg har å tenke på, dess lengre går jeg. I all slags vær, hele året. Noen ganger med en podcast på øret, eller en god venn, andre ganger i total stillhet, kun akkopagnert av egne tanker.

Etterhvert som jeg går blir tankene mer som bakgrunnsstøy, og plutselig tar jeg meg selv i å befinne meg i total stillhet i eget hode. Noen ganger uten at jeg en gang har lagt merke til at jeg ikke lenger tenker over noe. Og plutselig så bare er jeg, og hele verden handler om å sette den ene foten foran den andre, framover og framover. Da føler jeg meg skikkelig «mindful».