Er du en perfeksjonist?

Perfeksjonisme kan føles som en usynlig belastning. Mange av oss har kjent på det; følelsen av at det ikke er godt nok. Enten det handler om jobben, å være der for andre, i hus og hjem, eller som forelder. Har du noen gang stått med en oppgave som skulle leveres, bare for å oppdage at du har brukt mer tid på å justere hver minste detalj enn på å faktisk bli ferdig? Og ble du egentlig helt fornøyd med resultatet?

For mange begynner jakten på perfeksjon allerede i barndommen. Små feil kan føles som store nederlag. Tenk på studenten som ikke blir tilfreds før hun får beste karakter, eller moren som må ha huset skinnende rent til enhver tid – selv om det betyr at hun sjeldent tar seg tid til å nyte øyeblikkene med familien. Kanskje hun finner seg selv i en endeløs sirkel av oppgaver, og når klesvasken endelig er ferdig, så er barna opptatt med andre ting. Kanskje vi glemmer at livet handler om å være til stede, ikke om å være perfekt?

Les også: Har sex blitt en arena for prestasjon og posering?

Nylig møtte jeg en dame i 30-årene som delte sin kamp med perfeksjonismen. Hun kalte det ikke perfeksjonisme selv, men fortalte med utslitthet i stemmen om hvordan hun alltid følte presset fra seg selv og andre, og hvordan dette påvirket både livet og relasjonene hennes. Hun følte seg utilstrekkelig. Historien hennes minner oss om hvor lett det er å bli fanget i jakten på det uoppnåelige.

Mange av oss reagerer defensivt når noen påpeker at vi er perfeksjonister. Det kan føles som en kritikk av hvem vi er. Men jeg tror det er viktig å erkjenne hvordan denne tankegangen kan påvirke både vår mentale helse og livskvalitet.

Jeg må selv være bevisst fallgruven perfeksjonismen kan være. Når den indre stemmen begynner å kreve mer, minner jeg meg selv på at det er greit å si «bra nok». Denne bevisstheten har gjort meg mer effektiv; jeg bruker mindre tid på å finpusse detaljer og mer tid på å fullføre oppgaver. Det gir meg en god følelse av progresjon uten at jeg sliter meg ut.

Les også: Visste du dette om periomenopause? 

Å være til stede i øyeblikket er avgjørende for å slippe taket i perfeksjonismen. Når vi er til stede, kan vi faktisk verdsette det vi gjør – enten det er å jobbe med en oppgave, tilbringe tid med familien eller bare nyte en kopp kaffe. Tenk på de mest inspirerende i moteverdenen: Det perfekte er sjelden perfekt. Er det ikke lekenhet og uforutsigbarhet som føles mest autentisk, inspirerende og gøy?

Ved å gi oss selv lov til å være «bra nok» og si «pytt pytt», åpner vi døren for mer ro og kreativitet. Neste gang du kjenner presset, spør deg selv: "Er dette virkelig nødvendig? Kan jeg si meg fornøyd for å få mer tid til andre ting? Kan jeg skape mer tid til å hvile og restituere?" Slipp taket i behovet for å stå på til du stuper, og oppdag gleden i å gjøre ditt beste uten å forvente det umulige. Hvis ikke kan veien til utbrenthet være kort.

Hanne Suorza (45) er mindfulness-instruktør, kursholder, daglig leder og medgründer av stressmestringsappen Mestre. Med en bakgrunn som journalist og mange års erfaring som skribent og kommunikasjonsrådgiver, kombinerer hun sin faglige innsikt med en dyp lidenskap for å hjelpe mennesker til å finne balanse i livet. Gjennom mindfulness og stressmestring inspirerer hun til bedre mental helse og økt livskvalitet, både for privatpersoner og i arbeidslivet.

Les også: Hvorfor virker 'slow living' så uoppnåelig?

Les flere livsstilssaker her.