Pamela Anderson: – Jeg vil være alderen min 

DET ER FØRSTE GANG HUN PRYDER COVERET TIL ELLE, og også første gangen hun er blitt invitert til Met-gallaen, den store motebegivenheten organisert av Anna Wintour i New York. Det er også første gang hun sitter på første rad under fashion week, og første gang hun lanserer sin egen produktlinje av veganske og naturlige skjønnhetsprodukter og en egen kokebok. Og første gang hun er headlineren i en komedie-musikal på Broadway! Ikoniske Pamela Anderson, som nærmest er umulig å ikke assosiere med den røde badedrakten med lavt snitt fra Baywatch, er nå en av kvinnene som både moteverdenen og samtidens trendsettere er helt opphengt i. Hvordan gikk denne uventede renessansen til? 

For å prøve å forstå «Pammy-effekten», har vi booket en videoavtale med den 56 år gamle stjernen mens hun er i New York på filmturné. Den myke stemmen hennes har noe uimotståelig barnlig ved seg, hun har ikke påført et gram sminke, og viser seg fram på det mest naturlige vis – hennes nye mantra – godt illustrert av portrettet vi har valgt til coveret. Fri for både maskara og bebreidelser, er den tidligere playmaten som tidligere har sverget til både silikon og boblevann, en fri kvinne. Fri fra andres diktering, forteller hun oss – og fra dårlig samvittighet. En forandring som heller har innebært det å lette enn det å overvinne.

Dette nye jeg-et omfavnet Pamela Anderson i september 2023, under den franske moteuka. Hun bestemmer seg, i et innfall, for å ankomme med bar hud, uten foundation, uten maskara. 

«Jeg gjorde det for meg selv. Jeg ville ikke lenger spille dette spillet. Hvem konkurrerte jeg med? Jeg er ikke lenger den vakreste kvinnen i rommet, og jeg prøver ikke være henne. Jeg må godta meg selv som jeg er. Mange kvinner gjør dette i min alder, det er ikke noe uvanlig, men jeg gjorde det i offentligheten.» 

En sinnssykt modig gest, skal vi tro reaksjonene hun fikk: Idet bildene kom ut, satte de fyr på Internett og sosiale medier, som om det å forlate huset uten sminke etter fylte 50 år var å regne som en heltedåd. 

«Dette var ikke en politisk happening,» ler hun, «men utallige kvinner har takket meg.» 

Engasjementet forteller imidlertid implisitt om presset som tynger kvinner, denne estetiske belastningen som de yngste fordømmer på TikTok. Føler Pamela Anderson seg fri fra alt dette? 

«Jeg vil være i harmoni med meg selv, jeg vil være alderen min. Jeg prøver ikke lenger å virke yngre. Hva er vitsen med å kjempe mot klokka?»

«Jeg vil være i harmoni med meg selv, jeg vil være alderen min. Jeg prøver ikke lenger å virke yngre. Hva er vitsen med å kjempe mot klokka?»

Skuespilleren, som er så forankret i dag, har imidlertid gått en lang vei – og kunne godt ha endt opp på en langt mer utfordrende vei, i likhet med andre sexsymboler fra hennes generasjon, brutt ned av Hollywood og den regjerende machokulturen der. Da hun ankom filmbyen fra hjemlandet Canada var hun blåøyd, og ødelagt som følge av misbruk hun ble utsatt for i barndommen fra egen barnevakt. En nybegynner som var lett å modellere etter datidens idealer, på det hyperseksualiserte 1990-tallet. 

«Jeg var i tjueårene da jeg kom til Hollywood. Jeg hadde aldri tatt et fly før. Jeg kom rett fra en bitteliten by i Canada til Playboy Mansion. Det var et eventyr, og jeg var veldig naiv, jeg trodde at jeg kunne takle alt. Jeg forelsket meg veldig fort, da jeg akkurat hadde begynt å slå meg til ro, og fikk to flotte sønner. Det var noen av de lykkeligste øyeblikkene i mitt liv. Senere gikk jeg gjennom vanskelige perioder, veldig vanskelige, og så har jeg sakte, men sikkert puslet bitene av livet sammen igjen, sånn som vi alle gjør. Vi gjør feil, vi fortsetter fremover, så ser vi oss tilbake for å forstå hva som skjedde. Jeg har enkelt og greit forsøkt å gjøre mitt beste i øyeblikket.» 

Mer vil hun ikke si om de vonde periodene, hun foretrekker å vende ansiktet mot en lysere framtid. Pamela Anderson er en «survivor». Hun har overvunnet en industri som formet henne til en objektivisert bimbo, og overlevd et voldelig ekteskap med musikeren Tommy Lee – dømt for vold i hjemmet etter å ha slått henne mens hun bar på en av sønnene. I tillegg har hun gjennomgått global slut-shaming, etter at en av deres ansatte stjal og solgte tusenvis av kopier av en privat video hvor paret hadde foreviget sine ekteskapelige aktiviteter. Året var 1995, og hun ventet sitt andre barn. Videre fulgte en langvarig, offentlig ydmykelse, trakassering fra pressen, og avvisning av domstolene – fordi hun allerede hadde posert naken. Skuespilleren valgte til slutt å trekke seg helt tilbake, som sitt forsvar. Selv om dette betydde å ofre karrieren. 

Jeg ville at barna mine skulle ha et stabilt liv. Og jeg satte mitt eget i parentes, fram til nå. Å oppdra dem har vært det viktigste av alt. 

«Jeg ville at barna mine skulle ha et stabilt liv. Og jeg satte mitt eget i parentes, fram til nå. Å oppdra dem har vært det viktigste av alt. Jeg har ikke lidd. Jeg gjør fortsatt mange ting.» 

Det er også i denne perioden at hun tok på seg aktivist-drakten, og sto i front for alt fra dyrenes rettigheter til løslatelsen av Julian Assange. Som om det å gjenoppfinne seg selv innebar å vende seg mot andre, handle mot verden. 

Men fortiden hennes tar henne hele tiden igjen. I 2022 kom serien Pam & Tommy (Disney+) og satte nok en gang søkelyset på sextape-saken. Et nytt slag, den mørkeste delen av reisen hennes utnyttet nok en gang. Hun fordømte serien. Heldigvis kan hun regne med de to sønnene sine når det kommer til å ta kontroll over narrativet igjen: De overtalte henne til å fortelle historien selv i Pamela, a Love Story, en intim og hjerte-skjærende dokumentar om livet hennes, og i boka Love, Pamela, en ufiltrert selvbiografi. Nok en etappe av forvandlingen hennes. 

«Jeg har ikke sett hele dokumentaren, den gjorde meg altfor trist. Sønnen min Brandon har produsert den, jeg ga ham nøklene til arkivene mine og sa: ‹Du kan se gjennom hvilken som helst av kassettene, lese hvilke som helst av brevene og dagbøkene mine – jeg har ingenting å skjule.› De åpnet disse safene, og jeg hadde tatt vare på alt.» 

Tilnærmingen hans treffer blink. Et publikum som elsker forløsninger, blir rørt av oppriktigheten og intelligensen til denne kvinnen, som i årevis har skrevet ned tankene sine i dagbøker, som skriver dikt, og som hyller Anaïs Nin og Sylvia Plath. Det er Marilyn Monroe-syndromet: En kvinne av hjerte, skjult bak et pin-up-image. 

Jeg har spilt karakterer hele livet. Jeg har alltid villet tilfredsstille andre, så mye at jeg mistet grepet om hvem jeg faktisk var.

«Jeg har spilt karakterer hele livet,» innrømmer hun. «Jeg har alltid villet tilfredsstille andre, så mye at jeg mistet grepet om hvem jeg faktisk var. Så jeg flyttet tilbake til Canada, hvor jeg skapte meg et tilfluktssted. Jeg kjøpte eiendommen til bestemoren min på en liten øy midt i en innsjø, og pusset den opp. Jeg kom tilbake til stedet jeg forlot, der hvor foreldrene mine giftet seg. Og jeg fikk lyst til å leve fullt ut igjen. Jeg frigjorde meg selv fra alle disse overfladiske lagene som tynget meg ned, for å kunne komme tilbake til det viktige. Hva liker jeg egentlig? Hva beundrer jeg hos andre? Hvem er jeg egentlig? Jeg fikk sjansen til å jobbe gjennom alt dette takket være dyrene mine og nærheten til naturen,» forteller hun.

«Jeg ville gå meg vill i hagen min, henge med alvene, feene og trærnes sjeler. Denne perioden i livet mitt er uten tvil den mest sofistikerte, den mest autentiske.» 

På Instagram-kontoen hennes og gjennom TV-serien Pamela’s Garden of Eden (to sesonger på Hulu), er det en ny kvinne vi får se – dronningen av ovner og raker. Iført denimbuksedress og en stråhatt på hodet, eller i en stor hvit bomullskjole og et par gummistøvler på føttene, holder hun på i sin egen grønnsakshage, pynter huset, lager syltetøy. 

«Jeg har alltid vært en som elsker å holde på hjemme, jeg har alltid laget mat, pyntet bordene, stelt i stand piknik i hagen for meg selv og for familien. Barna mine har akkurat kjøpt seg hus, og som innflytningsgave laget jeg en boks med oppskrifter til dem. De sa: ‹Mamma, la oss lage en kokebok!› De vet alltid hvordan de skal starte prosjekter ut av det som måtte lande i fanget på dem! Jeg lot meg rive med.»

Pamela, den nye livsstils-influenseren? Kanadieren virker lykkelig i denne fasen av livet, og i dette nye jeg-et, som kokebokforfatter og skaperen av Sonsie, en rekke raffinerte skjønnhetsprodukter som treffer rett på tidsånden. 

«Det er ingen falske løfter: Fuktighet, glød, og – viktigst av alt – det å godta seg selv!» forteller hun entusiastisk om brandet. 

Det er imidlertid ingen grunn til å tro at hun planlegger å roe ned mellom de fire veggene i sitt eget kjøkken. Det å gjenoppfinne seg selv er attraktivt – og Hollywood vil ha sin bit av kaka. Snart ser vi henne i to nye filmer, deriblant The Last Showgirl av Gia Coppola (barnebarnet til Francis Ford Coppola). 

«Det er spennende. Jeg hadde ingen ambisjoner om å kaste meg inn i filmbransjen igjen. Hvordan fortsettelsen ser ut? Det aner jeg ikke! Men jeg godtar denne usikkerheten, mystikken. Det som er viktig for meg, er å endelig være på riktig sted i livet.» 

Les også:  8 kjendisbøker det faktisk er verdt å lese