Annonse
5 enkle tips for en mer positiv jobbhverdag
Enkle tips til en bedre hjemmekontorhverdag – Igjen
Annonse
Ute etter tips til en bedre hverdag?
Korona, hjemmekontor og sosial distansering har bidratt til mer stress, dårligere produktivitet, og at vi i mindre grad lærer av våre feil eller finner glede i hverdagen enn før.
Med en liten innsats kan du gi hjernen litt TLC og gjøre hverdagen mer positiv.
Frank Wedde er spesialist innen hjernetrening og står bak hjernegym-appen Memolife.
Her viser han deg hvordan du ved hjelp fem enkle hjernehacks, kan gjøre hverdagen din så mye bedre.
Annonse
Visste du dette om hjernen?
I dag vet vi at det er mulig å spille hjernen topptrent på en brøkdel av tiden det tar kroppen å komme i form:
– Hjernen din fortsetter å lage nye forbindelser livet ut. – Hjernen din er lat og elsker minste motstands vei: vekk ifra smerte og henimot glede. – Hjernen din er godtroende. Den lagrer fantasi og virkelighet på nøyaktig samme måte.
Hvordan ville du føle deg om du ikke pusset tennene før du legger deg, eller ikke dusjet etter en svett treningsøkt?
– Hjernen din trenger også sitt daglige stell, og med triks for daglig mentalhygiene kan du bruke morsomme fantasiøvelser som skaper nye og sunne forbindelser i hjernen.
Resultatet er både en velstelt hjerne og en bedre hverdag. Og som bonus, er det morsomt.
Tips til en bedre hverdag:
Annonse
5 enkle hjernehacks for en bedre hverdag
1. Start dagen med dagens gleder - hjernens morgenstund
Som ung er hjernen vår hele tiden på jakt etter å ha det gøy. Dessverre er dette noe vi lærer å ignorere når vi blir eldre, ved å prioritere andre hjernedeler i hverdagen.
I dag vet vi at vi kan finne tilbake til gledene, ved å trene på det. Det er ikke så mye innsats som skal til.
Løsningen er så enkel som det å bli bevisst på hva som gleder deg.
Annonse
Finner du tre grunner til hvorfor du KAN glede deg før bena lander på soveromsgulvet, er hjernens morgenvask er allerede et faktum.
Da slipper du både fantasien og gleden løs.
Samtidig stimulerer du hjernens følelsessenter positivt og lager nye nervebaner, eller vekker opp noen av de gamle.
2. Kyss frosken før lunsj – hjernens gode samvittighet
Morgenen har startet bra og smilet ligger på lur på vei til jobb (eller på vei til skrivebordet i stuen).
Annonse
Du går raskt igjennom dagens prioriteringsliste, idet noen tar tak i deg for å spørre om noe, så sjekker du noe mail, og vips så har det gått en time eller to; «procrastination» har slått til igjen!
Kjenner du deg igjen i at dagens viktigste oppgaver lett blir utsatt av ting som «haster»?
Du kan lett bryte dette mønsteret ved å «kysse frosken» - å gjøre oppgaven du ikke har lyst til først, før alt annet - slik at prinsen eller prinsessen kan overta dagen.
Det er altså slik at hvis du først gjennomfører en oppgave tidlig på dagen, så vil hjernen din fokusere på at du har lykkes, hjernen elsker mestring og leter etter neste oppgave å fullføre.
Prinsippet ligger i å bryte ned tingene du ikke har lyst til å gjøre til små biter eller mindre oppgaver, og plassere dem mellom oppgavene som gir deg glede. For hvem elsker vel ikke belønninger?
Annonse
Resultatet er at du har det gøy og «gamer» hverdagen din, ved å bruke hjernens naturlige design til å spille hjernen mot seg selv.
Hjernen elsker å følge minste motstands vei: henimot glede. Husker du å planlegge froskene og gledesoppgavene du vil belønne deg med dagen før, da er halve jobben allerede gjort.
3. Fokussjekker: samle på fornøyde øyeblikk – små hjerneklemmer
Oi, som tiden har flydd! Hvordan havnet jeg plutselig inn i denne serien med Instagram-storier?
Dagens hverdag peprer oss med såpass mange forstyrrelser at hjernen nesten konstant ligger klar for en «fight, flight eller freeze»-reaksjon.
Annonse
Å fjerne forstyrrelser og fokusere på én oppgave om gangen, dreier seg i hovedsak om vaner, eller sagt på en annen måte – uvaner når vi ikke gjør det.
Fokussjekker hjelper deg med å legge merke til når uvanen kicker inn, og det du tenker på ikke matcher med det du gjør.
Alt som skal til er å sette mobilalarmen til å vibrere et par ganger om dagen, bruke mentalhygiene-spillet på Memolife.no eller en app for vanetracking.
1. Fysisk: «Hvordan har kroppen min det?». Har jeg riktig spenningsnivå for den aktiviteten jeg holder på med? Sitter jeg rett eller bøyd, smiler jeg til meg selv? Hva slags signaler sender kroppen min til hjernen? (Hvis du smiler vil hjernen automatisk starte å lete etter flere ting å glede seg over). 2. Hva gjør jeg? Oisann, jeg er på Facebook igjen, ja. Sammenlign dette med hva du egentlig skulle gjøre. 3. Hva fokuserer jeg på? Hva slags tanker har jeg – og er de hensiktsmessige i forhold til den oppgaven jeg skal utføre?
Når alarmen går, spør du deg selv tre ting:
Med en fokus-vibrasjon på mobilen et par ganger om dagen vil det ikke ta lang tid før hjernen din er back on track.
En superhack du kan bruke, er å virkelig le av deg selv når du «feiler», for da skaper du de gode følelsene, som gir minste motstands vei – på vei til bedre vaner i hverdagen.
4. Styr tiden med dagsplanen – hjernens lille hjelper
Noen dager flyr rett og slett av gårde, uten at vi er helt klar over hva som har skjedd.
Det virker som vi har holdt på med noe hele tiden, men vi er ikke helt sikre på nøyaktig hva.
Andre dager er seige som sirup og vil nærmest ingen ende ta.
Felles for dem begge er at vi har et ubevisst forhold til hva vi gjør. Vi sitter rett og slett i passasjersetet i vår egen hjerne.
1. Gjør dagsplanen dagen før, når du er ferdig med arbeidsdagen din. Dermed vil du ubevisst jobbe med utfordringene til dagen etterpå (det gjelder særlig for froskene). I tillegg vil du komme med avslappet sinn til jobben eller skolen, da du har full oversikt over hva som skal gjøres. 2. Sett av tid i kalenderen på slutten av arbeidsdagen til å lage en dagsplan for neste dag, for hvis ikke blir det ikke gjort.
Med dagsplanen tar du tilbake styringen!
Det er to ting som er særdeles viktig med dagsplanen din:
5. Avslutt dagen med læringsdagbok – hjernens kveldsstell
Hjernen vår er en overlevelsesmaskin. Den har én oppgave i livet – å lære!
Dersom det siste vi gjør før vi sovner, er Netflix eller sosiale medier, er det disse inntrykkene som vil prege søvnen vår.
Det er selvfølgelig på ingen måte noe feil med disse aktivitetene i seg selv, men dersom de er en flukt fra dårlig samvittighet og ting vi ikke har tatt tak i i løpet av dagen, kan de gjøre vondt verre.
1. Skriv en-tre ting som har vært skikkelig bra i løpet av dagen. 2. Skriv ned én ting du kunne gjort bedre, som du lærte noe av, og hvordan du vil gjøre det bedre neste gang. 3. Skriv ned én ting du er fornøyd med at du fikk til, og som du vil fortsette å gjøre.
Om du flykter fra deg selv mentalt, vil kroppen din merke det. Dersom det fortsetter å skje jevnlig, blir det underliggende stressnivået for høyt til at du verken får god nok tilstedeværelse om dagen eller god nok søvn om natten.
Men for at læringsdagboken skal funke, må vi gjøre det enkelt, hurtig og fremfor alt praktisk.
Det magiske tallet vi er på jakt etter er ikke førtito, men tre. Gjør derfor følgende etter tannpussen om kvelden:
Dermed har du skvist det som kanskje gjør litt vondt inn mellom to gode følelser, som lurer hjernen din til hurtigere endring.
Det holder med stikkord, for det skal være lavterskel å sette i gang og kun ta noen minutter å fullføre.
Dermed kan du gi deg selv ros for det du har gjort bra og samtidig glede deg over hva du har lært av det du kunne gjort bedre.
Se flere saker av ELLEs faste hjernetrene her!
