«Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv!»

Drapet på George Floyd ryster verden. Og det får meg til å tenke på en setning som den norske dikteren Arnulf Øverland skrev i diktet Du må ikke sove, som først ble publisert i Samtiden i 1936, og senere utgitt i diktsamlingen Den Røde Front i 1937.

Diktet handler om nazismen og fascismens frammarsj i Europa, men noen strofer har blitt udødeliggjort fordi de er like relevante i dag som de var den gang.

Den niende strofen er mye sitert. Du har sikkert lest den før og det er det en god grunn til.

«Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv!»

Øverland advarer oss mot likegyldighet. Mot å snu deg bort. Mot å snu deg bort og velge å ikke se ting som er ubehagelige, ting som er forferdelige, ting som ikke angår deg direkte fordi det ikke skjer med deg.

Det som har skjedd med George Floyd angår deg.

Det angår oss alle.

Selv om det er langt borte. Selv om du ikke kjenner han. Selv om du ikke kjenner noen som kjenner han. Selv om du kan skru av TV-en, bytte kanal, la være å klikke på sakene i nettavisene og scrolle og swipe fort over bilder og tekster som handler om George Floyd, om demonstrasjoner, om rasisme.

Det angår deg.

«Du må ikke sitte trygt i ditt hjem

og si: Det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer dig selv!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem

og si: Det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer dig selv!

Jeg roper med siste pust av min stemme:

Du har ikke lov til å gå der og glemme!»

Bruk stemmen din!

https://www.instagram.com/p/CA7yPV4D3C2/