Annonse
Girl Power: Penelope Lea
– Klimaaktivist, forfatter og UNICEF-ambassadør. I en alder av 17 år. Ja, du leste riktig...
Annonse
Penelope Lea (17) går på videregående skole, men har allerede vært klimaaktivist i ni år. Hun har sittet i styret for Miljøagentene i Oslo, ledet Barnas Klimapanel, holdt flere appeller, blant annet under FNs klimaforhandlinger i Bonn og på Arendalsuka. Hun ble nylig valgt som UNICEF-ambassadør. Alt dette før hun fylte 17 år.
Forfatter
— Jeg begynte å arbeide som klimaaktivist da jeg var rundt åtte år. Det var ikke en enkelthendelse som utløste dette, men en kombinasjon av ting jeg leste, hørte og opplevde. Da jeg var åtte, skjedde det noe i livet mitt som gjorde at jeg fikk et sterkt behov for å bli hørt og få medvirke i mitt eget liv og i saker som påvirker meg og andre barn og unge. Jeg har alltid vært glad i mennesker og naturen. Da jeg skjønte at alt det jeg er glad i er i fare, selve livsgrunnlaget vårt, ønsket jeg å kjempe for det.
I høst ga hun ut boka I hverandres verden – 11 samtaler om klima, natur, aktivisme, politikk og menneskerettigheter. Boka er en samling samtaler hun har hatt med ulike mennesker med forskjellige tanker og ideer om hva vi kan og bør gjøre med klimakrisen. Ønsket om å skrive bok har hun hatt lenge.
— Jeg hadde nettopp begynt på skolen da jeg sa til moren min, som er forfatter, at jeg ville skrive en bok med henne en gang. Jeg er veldig glad i å skrive. Moren min har lært meg at skrivearbeid er tankearbeid. Jeg skriver for å gjøre tankene mine klarere. Da blir jeg sikrere i arbeidet mitt.
Egentlig hadde hun gitt opp å skrive boka. Døgnet hadde rett og slett ikke nok timer. Men med pandemien kom både mer tid og et savn som satte fart på prosjektet.
— Da pandemien kom, og jeg gjorde mye av arbeidet mitt hjemmefra, merket jeg hvor mye jeg savna folka jeg vanligvis møter når jeg jobber. Hvor mye de betyr for meg, for at håpet mitt skal kjennes handlekraftig. Jeg merket at å møte dem fikk meg til å føle det og tro på det. Jeg får ofte spørsmål om jeg har håp. Det er et spørsmål jeg egentlig ikke har likt å få. Men det var det håpet som gjorde at jeg tok opp manuset igjen og bestemte meg for å skrive boka ferdig. Jeg forsto at jeg trengte det.
Norge er privilegerte
Annonse
I boka har Penelope snakket med blant andre Gro Harlem Brundtland, FNs klimasjef Patricia Espinosa, samt forskere, fysikere og aktivister – unge som gamle.
— Det betyr så mye for meg å se meg selv og verden på nytt, og det gjør jeg når jeg møter mennesker med andre erfaringer enn mine egne. Når jeg får se meg selv og verden gjennom deres historier også. Jeg ville så gjerne formidle noen av de samtalene jeg har hatt med mennesker som har gitt meg et handlekraftig håp. Jeg savner ofte det globale perspektivet i den offentlige samtalen om klima og natur her hjemme, og jeg ønsker å bidra til å løfte det fram.
Har du inntrykk av at klimasaken oppfattes og jobbes med på en annen måte i Norge enn i andre deler av verden?
— Det gjør den. Klimaendringer, både årsaken til dem og virkningen av dem, rammer urettferdig. Jeg har ikke et sterkt nok ord for hvor urettferdig akkurat klimakrisen er. Norge er et eksempel på dette. Vi har tjent våre penger gjennom olje- og gassproduksjon og har dermed bidratt til klimaendringene i stor grad. Vi er privilegerte. Men privilegier kan gjøre at vi ikke ser oss selv eller verden så godt lenger. Dette er synlig på så mange områder, blant annet i black lives matter-bevegelsen og gjennom Me Too. Jeg mener at den norske klimadebatten viser akkurat dette. Vi mangler et godt nok globalt perspektiv. Og jeg mener det er viktig at vi forstår at våre privilegier påvirker hvordan vi ser verden og oss selv.
Store globale forskjeller
Penelope mener at klimakampen handler om mye mer enn bare miljøet, og er opptatt av at flere ser det store bildet, og hvordan menneskers daglige liv allerede påvirkes i stor grad.
— De delene av verden som har tjent mest på klimagassutslipp og bruk av naturressurser, er ikke de delene av verden som rammes først og hardest. Fordelingen av rikdom og fattigdom er ujevn og skaper store globale forskjeller. Det er en historisk urett. Klima og naturkrisen forsterker, og vil fortsette å forsterke, alle andre kriser. Mangel på ressurser kan skape kriger og konflikter og blir brukt som våpen og pressmiddel.
I august 2021 kom UNICEF ut med en ny rapport som viser hvordan barn blir rammet av klimaendringer.
Annonse
— 1,3 milliarder barn lever i dag i akutt fare. Klimaendringer truer helsen deres, retten til utdanning og et trygt hjem. Rapporten viser også i hvilke deler av verden barn er i størst fare, sett opp mot hvilke deler av verden som har bidratt mest til klimaendringene. Jeg håper at alle vil lese den og ta inn over seg hva det har å si, både for nåtid og framtid. Klimaendringer truer alle barns rettigheter, og klimakampen handler om menneskerettigheter, solidaritet, likhet, kvinnerettigheter, om barn og helse, både fysisk og psykisk. Den handler også om historie; menneskets historie.
Opplever hat
Debatten om klima vekker mye sinne og frustrasjon hos enkelte, og kommentarfeltene er ikke bestandig så konstruktive eller hyggelige.
Har du opplevd mye hets og hat når du ytrer deg offentlig? Hvordan håndterer du det?
