Iselin Shumba: – Det har vært nok snakk

I høst var hun aktuell i NRK-satsingen Livstid, hvor hun spiller mot hovedrolleinnehaver Tone Mostraum. I serien møter vi Mostraum i rollen som Kripos-etterforskeren Victoria Woll. Handlingen begynner 20 år fram i tid, og vi møter Victoria Woll i fengsel, der hun sitter inne på livstid for et mord hun selv mener at hun ikke har begått. Deretter beveger serien seg bakover i tid gjennom Victorias forsøk på å forstå hvordan hun ble dømt.

Iselin Shumba spiller rollen som Ayla, Victoria Wolls høyre hånd. I likhet med Victoria, er også Ayla etterforsker i Kripos, og sammen med en tredje kollega – Kit – utgjør de spesialenheten «Nye Veier». Ayla har en grunnleggende aversjon mot autoriteter, og mye på grunn av dette fant hun heller aldri sin plass på Politihøgskolen. Ayla var sint, voldelig og svært impulsiv. Men Victoria la merke til henne, og lovet henne jobb i Kripos dersom hun fullførte skolen. «Nye Veier» er en vellykket spesialenhet med høy oppklaringsprosent på alle sine saker, men de lever litt over loven og bøyer og tøyer regler etter behov. Tematikken i Livstid er til tider bekmørk, men galgenhumor og punchlines bidrar til at lyset slipper inn – en såkalt «happy noir». Iselin forteller om Ayla:

– Hun er beintøff, med en nulltoleranse for urettferdighet. Det fin- nes ingen grenser for hvor langt hun er villig til å gå for at rettferdig- heten skal seire.

Ikke så ulikt Iselin selv.

– Jeg har jo ikke våpen, da, sier hun og ler. – Men Ayla har nok inspirert meg til å være enda mer nådeløs i jakten på rettferdighet. Man tar med seg det beste fra hver rolle, og så trener man på det. Det er jo noe med det å komme til et åsted og tenke at «jeg er løsningen».

Iselin mener at det ligger et reelt ansvar i det å være skuespiller som handler om langt mer enn underholdning.

– Jeg krever så mye av min egen bransje, mye mer enn av politikken. Vi skal jo liksom være de visjonære. Vi skal skape drømmer.

Og det finnes mange åsteder hvor mennesket kan være en del av løsningen. For Iselin er selve jordkloden et åsted for kriminelle handlinger – mot klimaet. Sommeren 2910 gikk alvoret opp for henne til det punktet at det ikke lenger kunne ignoreres. Den sommeren hun og hennes daværende kjæreste skulle begynne prosessen med å skape en familie. Klimakrisen lammet Iselins ønske om barn, og fikk henne til å stille spørsmål ved om hun i det hele tatt ville ha barn i en verden med døde hav. Istedenfor satt hun seg i stillhet for klimaet. Hver mandag mellom 11 og 12 sitter Iselin Shumba i #istillhetforklima foran stortinget.

– Jeg har tatt over jobben til skolestreikerne. Det er fortsatt deres krav til regjeringen jeg vil se at innfris.

Og hun er ikke alene.

– Vi er alltid flere som sitter sammen, og gjennom #istillhetforkli- ma setter vi en standard for uka. – Som skuespiller bruker jeg manus som et verktøy for å leve meg inn i en karakter. Ta Romeo og Julie som et eksempel: Det er varmt, midt på sommeren, det er opptøyer og karneval-stemning i byen, alle har nesten litt solstikk, det er ulovlig kjærlighet og bandekrig mellom familier – det er stemningen beskrevet av Shakespeare, da. Når du leser dette, så lever du deg inn i det. Og det samme skjer når jeg leser klimarapporter. Jeg lever meg inn i et framtidsscenario bestående av døde hav. Jeg leser om at det allerede finnes en dødsone i havet 30 meter ned i dypet, og hva som skjer med et stigende hav, et surt hav, et dødt hav – om hva som skjer med to graders oppvarming, eller hva som skjer med tre? Når jeg leser om disse scenarioene, så lever jeg meg helt inn i det – det blir som et manus for framtiden. Det kunne sikkert blitt en god film, men vi kan ikke leve der.

#istillhetforklima er også meditasjon.

– Det har vært nok snakk. Vitenskapen har sagt nok – vi vet hva som skjer. Så nå har jeg bare stillheten min å gi, og #istillhetforklima speiler stillheten inne på stortinget når det gjelder klimahandling. – Men stillhet er også en form for meditasjon. Det er jo forsket på meditasjon som en øvelse for empati. Det ligger en dokumentar på Netflix om dette, The mind explained, om tilstedeværelse og munker som mediterer i stillhet. Når de måler senteret for empati i hjernen deres, så står det nærmest i brann. Som et konstant epilepsianfall av empati. Det handler om å trene på de vanskelige følelsene og bli der selv om ting gjør vondt. Stillhet er uutholdelig, men ved å mestre den kan du også oppnå en mer stabil sinnstilstand – også i møte med det som er vanskelig.

For klimakrisen er vanskelig og uforståelig. Så uforståelig at det nesten kan være lettere å late som om den ikke finnes. Dette kan Iselin godt forstå.

– Professoren Timothy Morton har utviklet en term – Hyperobject – som brukes om ting som er så store at de nærmest blir umulig å fatte for mennesket. Klimakrisen er et hyperobjekt.

Som tenåring leser Iselin Mein Kampf av Adolf Hitler. Ungdomsmiljøet rundt henne i Kristiansand preges av nynazisme, og i et forsøk på å forstå det uforståelige går Iselin rett til kilden.

– Jeg søker kunnskap om det jeg ikke forstår. Når jeg forstår kan jeg også slå ned på det. – Som Terents en gang sa: «Jeg er et menneske. Intet menneskelig er meg fremmed.» Alt som mennesker føler og foretar seg er menneskelig – selv om det virker umenneskelig, så er det nettopp menneskelig. Det er det vi må erkjenne.

– Jeg prøver å innføre et nytt ord: Grøtløst. – Grøtløst? – Når vi har problemer eller skal snakke om vanskelige ting, går vi ofte rundt grøten framfor rett til kjernen. Men vi må gå grøtløst inn i det vanskelige – ikke rundt, men rett til kjernen. – Som sagt kjempes ikke min kamp med våpen, men mine «våpen» som er kunnskap, ærlighet, konfrontasjon og den vanskelige samtalen. Den tror jeg på. Vi skal behandle hverandre med respekt, men silkehanskene må av.