For 59 år siden reiste Jane Goodall, en dyreelsker uten noen form for utdannelse, til Gombe i Tanzania for å observere sjimpanser for den kjente antropologen Louis Leakey.
Noen måneder inn i arbeidet observerte hun en dag en sjimpanse som hentet ut termitter fra et hull ved å bruke lange gress-strå, det snudde menneskehetens oppfatning av seg selv på hodet:
Mennesker var ikke lenger den eneste arten som lager verktøy, vi er ikke overlegne som vi kanskje trodde.
Dette brenner Matt Damon for!
Jane Goodall: verdens fremste ekspert på sjimpanser
Jane Goodall oppdaget at sjimpanser, som mennesker, har komplekse sosiale og familiære hierarkier, høy intelligens og dyptliggende følelser. Goodall har viet resten av livet sitt til å jobbe for å bevare sjimpansenes verden, en verden som litt etter litt forsvinner på grunn av klimaendringer og store selskapers egoistiske interesser.
«Det vi gjør med planeten nå er sjokkerende og uansvarlig, og all ødeleggelsen blir gjort for å tjene penger,» sier hun. «Vi må forstå at vi trenger penger for å leve, men at det går galt når vi lever for penger.»
Den nå 85 år gamle grunnleggeren av Jane Goodall Institute, som også har fått utnevnelsen FNs sendebud for fred, reiser over 300 dager i året for å spre sitt budskap om viktigheten av å bevare dyrenes leveområder og naturen forøvrig. Hun snakker her med ELLE fra instituttets hovedkvarter i Washington, DC.
En prat med primatologen
GettyImages
Den typen observasjon du gjorde i årevis, som gikk i et rolig tempo og over lang tid, er en stor kontrast til den fartsfylte, teknologidrevne verdenen vi lever i i dag. Tror du din historie ville vært den samme om du vokste opp i dag?
– Jeg tror historien min ville vært veldig annerledes. Jeg tror all den tiden vi tilbringer foran skjermer i dag, dreper deler av oss. Jeg vil ikke påstå at det hemmer alles kreativitet og fantasi, men jeg tror definitivt det ville hemmet min. Jeg leste Tarzan da jeg jeg var 10 år og ble helt forelska i ham. Det var det som utløste min store drøm om å reise til Afrika og leve med ville dyr. Moren min sparte opp penger for å ta meg med på en Tarzan-film med Johnny Weissmuller i rollen som Tarzan, og ti minutter inn i filmen brast jeg i gråt. Ja sa til henne, «Men dette er ikke Tarzan!» Fantasien min hadde skapt et eget bilde av Tarzan, noe jeg tror den moderne verdenen hindrer barn i å oppleve.
En del av suksessen din ute i feltet, kom av at du var en utenforstående uten utdanning som så på ting med friske øyne. Det er et argument som har blitt brukt til å støtte andre mennesker, blant andre USAs nåværende president. Når tenker du at uerfarenhet er en bra ting, og når bør det unngås?
– Vel, da jeg dro ut på feltarbeidet hadde jeg først brukt timevis på å sitte ute i hagen og studere dyra, så sånn sett var jeg ikke helt uerfaren. Leakey var spesielt fornøyd med at jeg ikke var, som han kalte det, gjennomsyret av den reduksjonistiske måten adferdsvitenskapen var på den tiden. Men når det gjelder politikk, tror jeg helt klart at det krever erfaring. Politikere trenger å ha livserfaring, erfaring med andre menneskers behov og erfaring med hvordan den øvrige verden fungerer.
Tror du at ditt arbeid med å observere dyreverdenen kan ha hjulpet deg med å navigere den politiske verdenen?
– Jeg ble nok mer opptatt av å observere mennesker etter å ha brukt så mange timer på å observere dyr. Men jeg tror at den verdenen vi lever i dag er så fullstendig fjern fra de ville dyrenes liv, at det egentlig ikke er til så mye hjelp.
Du har likevel vært veldig dyktig når det gjelder det politiske aspektet ved å samle inn penger og øke bevisstheten ved din sak. I en kronikk for Time Magazine skrev du en gang om hvordan media ofte fokuserer på dine lange bein og blonde hår: «Hvis beina mine hjelper meg med å gi sjimpansene mer oppmerksomhet, er det en bra ting.» Har dette fokuset virkelig ikke plaget deg?
– National Geographic Society likte dette bildet av en ung kvinne og sjimpanser, det ble sett på som «skjønnheten og udyret». Så dersom beina mine gav meg innpass i Geographic, da kan jeg ikke annet enn å være glad for det. Alt var så annerledes den gangen; vi hadde et annet syn på ting. Men se på bildene, da. Jeg hadde noen ganske lekre bein den gangen! Det er ikke noe å skamme seg over.
Hvor lenge har du vært vegetarianer?
– Helt siden jeg leste Peter Singers bok Animal Liberation, som beskriver forholdene på fabrikkgårder. Når jeg så kjøtt på tallerkenen min tenkte jeg bare at det symboliserte frykt, smerte og død. Og siden har jeg ikke spist det.
Tror du at jo mer vi lærer om dyrenes kognitive evner, jo mer sannsynlig er det at vi slutter å spise dem?
– Det handler ikke bare om intellektet deres, det handler minst like mye om at de har følelser; lykke, tristhet og fortvilelse. I tillegg må vi huske på den enorme påkjenningen det har på miljøet å måtte brødfø disse millionene av lidende dyr. Vi hogger ned skog for å dyrke kornet de spiser, vi bruker fossilt brennstoff for å høste inn kornet, kjøre dyrene til slakteriet og kjøttet videre til våre middagsbord.
Har du smakt noen av de nye produktene som tilbyr kjøtt som ikke er kjøtt, som Impossible Burger?
– Det har jeg, men jeg tåler det ikke fordi det smaker kjøtt. Og jeg virkelig avskyr den smaken nå.
Hva frykter du mest for den verdenen dine oldebarn skal vokse opp i?
– At hvis vi ikke endrer adferd snart, hvis vi ikke endrer tankesettet vårt, hvis vi ikke slutter å alltid heve økonomisk utvikling over na- turens behov, vil deres verden være veldig, veldig dyster. Vi er helt avhengige av naturen, av skoger og hav som puster og tar opp CO2. De mister nå evnen til å kunne gjøre det.
Ser du noe håp i Green New Deal?
– Alle bevegelser mot å leve mer bærekraftig hjelper, selv de små, men vi må gjøre mye og mye mer, mye raskere.
Er dette grunnen til at du har over 300 reisedøgn i året?
– Det stemmer. Jeg jobber for å øke folks bevissthet, men også for å få ungdomsbevegelsen vår Roots & Shoots til å vokse. Vi ønsker å myndiggjøre unge mennesker verden rundt til å finne prosjekter som hjelper dem å hjelpe mennesker, dyr og miljøet. Alt henger sammen, og disse ungdommene forandrer verden.
Du skrev en gang følgende: «Da jeg var en liten jente pleide jeg å drømme som en mann, fordi jeg ønsket å gjøre ting kvinner ikke gjorde på den tiden.» Drømmer du som en kvinne i dag?
– I dag drømmer jeg som meg selv.
