Gro Harlem Brundtland: – Jeg mener jo at jeg jeg hadde flaks

Under ELLE-gallaen 2024 ga vi vår hederspris til en kvinne som har utmerket seg og inspirert oss gjennom generasjoner i form av sitt liv og virke. Gro Harlem Brundtland har vært en av vår tids viktigste stemmer i kampen for likestilling, en som har sprengt glasstaket gang på gang, og blitt en del av vår historie og kultur til den grad at vi siden 80-tallet har vært på fornavn med makta. 

I fjor høst fikk ELLE en time med Gro, i hennes hjem på Bygdøy, for å høre hennes kloke ord og tanker, og ikke minst fortellingen om et pågangsmot og engasjement som forandret Norge for alltid. 

– Det er jo sånn at noen er snillere enn andre – og det var han

I 2024 mistet Gro sin ektemann, Arne Olav Brundtland. Til ELLE forteller hun om møtet mellom dem, og hvordan de gjennom sitt ekteskap inspirerte nordmenn.  

– Jeg mener jo at jeg jeg hadde flaks i den forstand at han vokste opp i et hjem der begge foreldrene jobbet, de var begge lektorer og akademikere. Han hadde også et veldig nært forhold til sin mor, som også var hans lærer i matematikk og fysikk, og han var veldig glad i henne og beundret henne stort. 

– Han var dessuten en pliktoppfyllende elev, noe som naturligvis også sørget for gode resultater. Og på den tiden så var det ikke mange unge menn som hadde vokst opp med fullt arbeidende mødre, så han var spesiell på den måten at hans egen erfaring bidro til at da han etter hvert møtte meg, og da vi begynte å snakke sammen om det å bli foreldre, og om samfunnet, så hadde han en likestillingsorientering i seg som stammet fra hans egen oppvekst. Så han var en bra ektefelle for meg, også etter hvert da vi så hva min rolle ble – fordi at for ham, så var dette naturlig. Og det var ikke alle menn som var sånn – tvert imot. Så jeg hadde flaks med det! 

– Og så var han snill, og det er jo sånn at noen er snillere enn andre – og det var han. Han var oppdratt i en skikkelig familie, med en mor som hadde inspirert ham, og dette har vært en lykke for meg hele livet. 

– Når du er i stemmelokalet, da handler det om deg og hva du tror på

Selv om Gro og Arne Olav var enige om viktigheten av likestilling, sto de lengre fra hverandre på andre politiske saker. Som viden kjent var Arne Olav Brundtland opprinnelig en Høyre-mann, noe som ble mye omtalt av både respektive familier, andre politikere og naturligvis media. 

– Han var medlem av den konservative studentforening, og det vakte jo oppmerksomhet innad i Arbeiderpartiet, men …

Det Gro nå skal fortelle får henne til å smile stolt.

– I hvert fall i 85, og kanskje allerede i 81, så stemte han Arbeiderpartiet, og vi hadde en veldig nær dialog hele livet omkring alle samfunnsspørsmål. Han var statsviter, opptatt av politikk, opptatt av internasjonal politikk, så jeg merket tidlig at han ikke var noen Høyre-lent Høyre-mann, allerede før det ble oss. Han tenkte ikke så ulikt fra meg om at det burde være felles skole, helse for alle – alt dette oppdaget jeg om ham. 

Les også: Det finnes bare én Liv Ullmann

– Men om han begynte å stemme Arbeiderpartiet i 81 eller 85, det fikk jeg aldri vite, for det ville han aldri bekrefte for meg. Om det betyr at han stemte Høyre i 81, eller om det betyr at han ikke ville innrømme at han allerede stemte på meg fra 81 – det vet jeg ikke. Men i 85 var det offentlig og kjent, for da hadde han sagt det.

Var det noe du ofte spurte han om? Eller lot du det ligge?

– Jeg lot det ligge, ja. Våre valg er personlige og hemmelige, man kan ikke presse for mye heller, fordi når du er i stemmelokalet, da handler det om deg og hva du tror på, og det har ikke andre noen rett til å vite. Og det har jeg alltid hatt enorm respekt for.

Nyttelast

Gro og Arne Olav var gift i 64 år. De fikk fire barn sammen, og deretter barnebarn og oldebarn. Arne Olav gikk bort i juni 2024, 87 år gammel.

– Arne Olav var utadvendt, oppegående, blid, optimistisk og hadde mye energi. Så han fikk til mye både på jobb og i det sosiale rundt oss, både med familie og barna. Han var fantastisk.

På mange måter har også han vært et forbilde for menn, på samme måte som du har vært for kvinner.

– Det hjalp det der. Vi laget blant annet et ord som het nyttelast, og det gjaldt både de voksne i huset og barna. Nyttelast i praksis handlet om at da man for eksempel gikk fra underetasjen og opp, så tok man med seg noe som skulle opp, og omvendt. Dette kalte vi nyttelast, og det var det mange rundt omkring som lærte seg om, og som lot seg inspirere av. 

Du kan lese resten av intervjuet i magasinet ELLE nå. 

Les også: 8 kloke kvinners ord i anledning 8. mars