Selv når ting er vanskelig, hjelper det å smile

Når var sist du spratt opp av senga før vekkeklokka ringte, og knapt kunne vente til dagen var kommet i gang?

De fleste av oss vil nok si det var en god stund siden. Kanskje helt tilbake til da vi var barn?

Her har du tre hjernehacks som igjen løfter barnegleden inn i hverdagen.

Derfor bør du smile​

Men la meg først ta deg med på en liten reise til en annen tid, et annet sted og et helt annet tankesett:

«Mr. Frank, Mr. Frank … Come here, come here!» En flokk med smilende gatebarn drar i meg fra alle kanter og slåss om oppmerksomheten min.

Året er 2006.

Etter ni måneder i Surat – en liten indisk by med fire millioner innbyggere – har jeg enda ikke møtt en annen vestlig person.

Det har gjort meg til en liten attraksjon, for ‘alle’ kan navnet mitt, og jeg blir nesten daglig invitert hjem til folk jeg ikke kjenner – som et slags levende vestlig statussymbol.

Men det er mange som ikke har et hjem her. Hundretusenvis av mennesker med jobb velger faktisk å leve på gaten, slik at de kan sende mer av lønningene hjem til familiene sine i landsbyene de kommer fra.

Om natten forvandles fortauene i byen til sovebelter med mennesker som ligger skulder ved skulder så langt øyet kan se.

Flere av programmererne mine gjør det samme, og derfor har også jeg de siste ukene gjort som dem – sovet på et hustak.

Sjelden har jeg hatt det så bra.

Sjelden har jeg smilt så mye.

For selv om alle rundt meg lever fra hånd til munn, er det ikke annet enn smilende mennesker å se. «Why you sad? Why you worry?» spør de meg når jeg ikke smiler, og før jeg vet ordet av det, kommer smilet tilbake.

Kanskje ikke annet å forvente i Gandhis fødeby, og kanskje ikke rart at det var nettopp her jeg virkelig skulle erfare at lykke er et (u)bevisst valg vi tar hver dag.​

Endringslykke

Glede, lykke eller motivasjon er noe vi både drives av og søker etter – fra vi blir født til vi takker for oss.

Det er drivstoffet vårt, og livet føles tomt uten.

For motivasjon slår talent hver gang. Så mange med talent lever ikke opp til potensialet sitt, og en av årsakene er nettopp mangel på motivasjon. Det er et økende problem når samfunnet nå går gjennom så store endringer. Selv om nordmenn scorer høyest i verden innen jobbtilfredshet, står det ikke fullt så godt til med motivasjonen for å endres.

For å endre oss må vi, også etter pandemien. Oljen varer ikke evig, eldrebølgen har allerede kommet og roboter ligger an til å overta store deler av jobbene våre i løpet av det neste tiåret. Dagens velferdsstat er kun en tidsboble dersom vi ikke tilpasser oss endringene. Vi kan enten leke strutser eller omfavne motivasjonen og ligge et hode foran endringene.

Ordet motivasjon stammer jo fra det latinske ‘movere’, som betyr å bevege, så hva skal til for å enkelt bevege snøballen såpass langt opp vår mentale bakke at den kommer over kneika og ruller ned av seg selv?

La oss se på to hjernefakta og tre hjernehacks for å bevege hjernen til mer lykke i hverdagen.

To hjernefakta om lykke

Negativitets-bias. Hjernen er programmert til å lete etter farer og trusler, noe som gjør at den er fem ganger så mye negativt ladet som positivt. Samtidig er vi i dag skrudd sammen slik at når vi lykkes med noe, så økes hele tiden målestokken for hva som gjør oss lykkelige.

Den ‘hedoniske tredemølla’ kalles det i psykologien, fordi det kan sammenlignes med å hele tiden måtte gå på en tredemølle for å ikke føle seg dårligere; å gå for å oppnå status quo. Hjernen kommer jo aldri helt fram til ‘lykke’ når kriteriene for å lykkes hele tiden er godt plassert i horisonten. Men heldigvis kan lykke og motivasjon trenes opp. Forskningen viser nemlig at lykke er noe vi kan velge, og ikke noe som tilfeldigvis skjer med oss.

Lykkelige gener. Men hjernens belønningssystem vet ikke alltid hva som er best for deg. Lykke-nevrotransmitteren dopamin slår like mye ut for gambling, nyhetslesing, spilling eller sosiale medier. Sett fra den lyse siden gjør det vel å merke også at du like fort kan bli avhengig av det å være toppmotivert som noe annet. For jo mer motivert du blir, desto mer trener du hjernen til å skape nye synapser for å gjøre deg nettopp mer motivert. Studier innen epigenetikk – det vil si endring av gener basert på endring av atferd – viser at dette kan forplante seg helt ned til dine gener, og dermed virkelig sette i gang en snøballeffekt for lykke i hjernen, som det vil være vanskelig å motarbeide. Det viser seg blant annet at celler som er ansvarlige for å bekjempe infeksjoner og sykdom, har mer antistoffgener hos lykkelige mennesker, især i forhold til det de beskriver som lykke fra å ‘gjøre noe godt’.​

Tre hjernehacks for en lykkeligere hverdag​

1. Snu lykkeformelen rundt

Lykke- og motivasjonsekspert Shawn Achor ved Harvard mener at motivasjon og lykke er det største konkurransefortrinnet en bedrift kan ha.

Hans studier viser at lykketrening fører til en produktivitetsøkning på hele 31 prosent og en salgsøkning på 37 prosent – uavhengig av bransje. For å kunne oppnå dette bør vi snu opp ned på hvordan vi tenker på motivasjon og lykke i dag. Dagens samfunn har misforstått, sier han. Forskningen viser nemlig at suksess ikke nødvendigvis gir oss lykke, men at lykke gir oss suksess.

Vi bør med andre ord flippe formelen rundt. En av de mest virkningsfulle hjernehacksene for økt motivasjon og lykke er derfor så enkel som det å bli bevisst på hva du kan være takknemlig for. Finner du tre grunner til hvorfor du gleder deg før bena lander på soveromsgulvet om morgenen, er hjernens morgenvask allerede et faktum.

På den måten stimulerer du hjernens følelsessenter positivt og lager nye nervebaner, eller vekker opp noen av de gamle. Derfor er denne teknikken også det første du bør gjøre i din daglige mentalhygiene – supervanene for både en lykkelig og stressfri hverdag.

Heldigvis vet vi i dag at dette kun er en treningssak. Og det å ha det gøy er jo noe vi alle har vært mestere på som barn uansett.

2. Gjør kroppen lykkelig, så følger hodet etter

Hvor begynner motivasjonen vår? Starter lykkefølelsen først i hodet eller i kroppen? Svaret er litt som Ole Brumm pleier å si: «Ja takk, begge deler.» Det viser seg nemlig at kroppen kan gjøre hjernen lykkelig, like mye som det motsatte.

Psykologen Amy Cuddys forskning innen kroppsspråk startet for noen år tilbake en bølge av kvinner og menn som holdt på med såkalt ‘powerposing’ før de skulle inn i et møte, et intervju eller holde en presentasjon.

Det viser seg nemlig at en kroppsstilling med bred beinavstand, rak rykk og knyttede never på hoftene, eller med armene oppover i ‘victory-pose’, både reduserer redsel og øker følelsen av kontroll, styrke og velbehag.

Allerede etter 60 sekunder målte Cuddy at kortisolnivået (hormonet forbundet med stress) hadde sunket og testosteronnivået hadde økt.

I ettertid har Cuddys arbeid også mottatt kritikk for endringsnivåene i kortisol og testosteron, men følelsen av økt selvsikkerhet og styrke gjennom ‘powerposing’ er allikevel bekreftet i nye studier. Den største bekreftelsen kommer kanskje fra alle som praktiserer teknikken. Ganske logisk, hvis du tenker etter.

For hvor deilig er det ikke å få beveget kroppen litt etter at den har sittet stille en stund? Tenk derfor på hvordan du bruker kroppen i hverdagen, for små endringer i kroppsholdning og gange kan gi hjernen din en motivasjonsboost, som lynraskt endrer en grimase til et smil.

3. Fjern digitale forstyrrelser for mer sosial lykke

At vår motivasjon og lykke er sterkt drevet av andre mennesker er en underdrivelse, noe de fleste jo har fått merke under pandemien.

Mellom ørene aktiverer vi faktisk de samme hjernedelene for sosial smerte som for fysisk smerte (anterior cingulate cortex).

Ikke rart vi er så redde for å dumme oss ut sosialt!

I den sosiale dansen mellom de forskjellige delene i hjernen er det et område som skiller seg ut allerede to dager etter fødselen og livet ut: «Default mode network».

Dette er delen av hjernen som kidnapper deg når du ikke gjør noe spesielt, og bare lar tankene vandre. Og den er naturlig programmert til å dagdrømme om dine forhold til andre mennesker. Når du ikke gjør noe – når du er i hjernens primus operandum – motiveres du med andre ord ubevisst av både dine nåværende og framtidige relasjoner.

Så, hva skal til for at du også bevisst prioriterer dine relasjoner like mye? Den største sosiale hjernehacken jeg kan anbefale i disse tider, er en digital detox.

Ved å legge fra deg mobilen og andre digitale forstyrrelser når du er sammen med andre, vil du ikke bare få bedre relasjoner og økt sosial lykke, men som en bonus også trene hjernen din til bedre konsentrasjon.

Etter en periode med små abstinenser vil hjernen din elske deg for det, og du vil elske hverdagen!​​