Hollywoods nye stjerneskudd

Ella Purnell

Det går en rød tråd gjennom Ella Purnells roller: Overlevelse. 

«Jeg liker å tenke på det som enden av et menneskelig tau – de ekstremitetene du kan pushe deg selv til,» sier den 27 år gamle engelske skuespilleren, som du kanskje kjenner igjen fra serien Yellowjackets, og filmer som Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children, Maleficent og Churchill. 

«Jeg elsker å ta for meg karakterer og enten fullstendig ødelegge dem, bryte dem ned, eller å bygge dem opp», forteller hun. 

Den siste av Ellas raskt voksende kolleksjon av karakterer er Lucy MacLean i Fallout, Amazon Primes ambisiøse TV-serie bygget på det kjente TV-spillet. Lucy er født generasjoner etter en atombombe-apokalypse, bor i en bunkers under jorda og er urokkelig i sin positivitet. «Hun er som en Ned Flanders blanda med Leslie Knope,» forteller Ella, «men hun er også i stand til å drepe deg.» Når Lucys far blir kidnappa, drar hun ut på et solo-oppdrag for å finne ham. Grusomhetene som venter henne på overflaten er mange – blant annet muterte monstre og en udødelig dusørjeger – og på sett og vis liker Lucy det hele. 

«Det eneste jeg vil er å dykke ned i grumset,» sier hun. «Jeg ønsker å se hva som er på innsiden, og ikke bare på overflaten.» 

Aaron Moten

Aaron Moten spiller Maximus, en av de ledende karakterene i Amazon Primes serie Fallout, som er nødt til å holde seg i live i et post-apokalyptisk Sør-California. Men i det virkelige livet håper den 35 år gamle stjerna at han aldri får bruk for sine nyervervede overlevelsesevner. «Jeg føler at Island er det tryggeste stedet for meg,» sier han. «Island er en liten øy. Her er det plenty vulkaner, og hit har du ikke lyst til å reise.» Han er født i Austin, Texas, men flytta til Island rett før pandemien. Fokuset hans er ikke berømmelse, det dreier seg heller om å sette et avtrykk i en industri som fremdeles har et smalt syn på ikke-hvite rollekarakterer. «Folk ønsker virkelig å ha en tilknytning til de karakterene de ser,» sier han. «Så det er et høyst personlig mål for meg å fortsette med å redefinere begrepet Blackness for publikum – og ikke overspille noe vi har sett før.»

Anna Sawai

Sjansen er stor for at om du ser noe med Anna Sawai i, sitter du rak i ryggen på sofakanten. Den New Zealand-fødte japanske skuespilleren er i et brytningspunkt i sin karriere etter Shôgun på Disney+ og Apple TVs Monarch – Legacy of Monsters. Hennes rolle som Lady Mariko i Shôgun viser tydelig fram hennes evne til å håndtere komplekse karakterer med dybde og nyanse. Det historiske dramaet, som tar plass i det føydale Japan på 1600-tallet, viser Annas fantastiske forestilling som tolk mellom Lord Yoshi Toranaga og hans engelske fange John Blackthorne. «For å være i stand til å spille en person med så mange lag, og som er så knust og følsom, men som samtidig har en ufattelig sterk stamina og som finner sin stemme og virkelig tar tak i ting – det betød enormt mye for meg,» sier 32 år gamle Anna.

Hun var nødt til «å på ny lære seg hvordan det er å være menneske» for rollen – enten det handla om å drikke te helt korrekt eller å lære å bevege seg iført en blytung kimono. «Når jeg hadde på meg kimonoen, følte jeg at jeg bar kroppsvekten min på en helt annen måte,» sier hun. «Og når jeg tok den av, og jeg var frigjort fra alle lagene med tøy, var jeg tilbake til å bevege meg som mitt gode, gamle jeg.»

Straks innspillingen var ferdig, uten noe pause imellom, omfavna Anna rollen som Cate Randa i Monarch – Legacy of Monsters, en eventyr-TV-serie som følger de overlevende etter Godzilla. «Jeg var bare så letta over at jeg ikke trengte å ha på meg kimonoen i seks måneder til,» sier hun og ler.

Nicholas Galitzine

Nicholas Galitzine har et ukonvensjonelt syn på kvalitetstid: Når han får drive med treskjæring. Den 29 år gamle skuespilleren fra Vest-London viser fram en uferdig skje han jobber med – selv om den ikke er perfekt, kan den lett brukes til å røre sammen en salat. «Dette er en av mine mer rudimentære,» sier han med et underfundig smil (han har nå spilt en eller annen kongelig tre ganger). ADHD-en min tvinger meg i ulike retninger, og det er skikkelig spennende å utforske disse forskjellige sidene ved meg.»

Nicholas, som kan sees i serien Mary & George på SkyShowtime og i filmen The Idea of You på Amazon Prime, er fast beslutta på å bli betrakta som en allsidig fyr. I tillegg til å være skuespiller er han faktisk også sanger og god på gitaren, og på fritiden skriver han manus. Han har også planer om å produsere og regissere en dag … «Siden jeg var barn har jeg aldri ønsket å bli én ting – det hadde føltes kvelende og paralyserende,» sier han. «Og det er morsomt at jeg faktisk endte opp med å bli skuespiller, for da får jeg – helt i tråd med personligheten min – spille så mange forskjellige artige karakterer. Jeg elsker å lære og å henge på nye strenger på buen min.»

Havana Rose Liu

Havana Rose Liu ble tilfeldigvis oppdaga da hun som New York University-student befant seg i Washington Square Park samtidig som en casting-sjef. Deretter fulgte det noen småroller. «I starten tenkte jeg at dette var moro, men også litt teit og tullete,» sier 25--åringen som er født i Brooklyn. «Klokka var 3 om natta og jeg var med i en scene på en fancy restaurant på Upper East Side. Jeg tenkte litt sånn … Hva skjedde her?»

En gang så veien hennes veldig annerledes ut (på college studerte hun skjæringspunktet mellom kunst og aktivisme og velvære), men siden den skjebnesvangre dagen i parken, har hver eneste rolle styrket selvtilliten hennes. Hun opprettholder det hun omtaler som «et ratatouille-tankesett». Som betyr at «hvis alle kan lage mat, kan alle spille en rolle».

Neste punkt på lista er hovedrollen i skrekkfilmen They Listen, som er skrevet og regissert av Chris Weiz, der hun spiller mot John Cho. Nylig var hun produsent på Hal & Harper, en kommende indie-TV-serie med Mark Ruffalo, og på Lurker, som er en thriller. «Det er en veldig berikende periode, dette,» sier Havana. «Jeg er fylt med takknemlighet. Akkurat nå har jeg mange trær rundt meg som kan bære frukt.»

D’Pharaoh Woon-A-Tai

«Jeg har vokst opp i et fantastisk nabolag, og jeg er enormt stolt av å være en del av det,» deklarerer Bear Smallhill i finalen av TV-serien Reservation Dogs. D’Pharaoh Woon-A-Tai, skuespilleren som spilte Bear, kan relatere til uttalelsen. Mens den guyanske mannen fra Oji-Cree, den første nasjonen i provinsen Ontario og Manitoba i Canada, når nye høyder, har han lyst til å få med seg andre urfolk.

«Stadig vekk forteller jeg urfolkbarn at om de er interessert i skuespill, så bør de gi det et forsøk,» sier han. «Hvis du gjør det bra i denne industrien, kan du få et helt nytt liv – slik som jeg har fått det.» Og det er virkelig et nytt liv for 22 år gamle D’Pharaoh, som vokste opp i Toronto og trodde han skulle bli værende der. Hans neste rolle er i Warfare, en film som handler om Irak-krigen, og som er regissert av Alex Garland og marineveteranen Ray Mendoza.

I takt med at urfolkenes historier blir stadig mer synlige i Hollywood, ønsker D’Pharaoh å forsikre seg om at de blir fortalt riktig. «Det var ikke som om vi aldri hadde vært med i en film,» sier han. «Det var bare det at vil ble framstilt på en dårlig måte.» Så tilføyer han: «Jeg tror vi nærmer oss en æra der vi ikke lenger trenger noen som helst for å fortelle historien vår til oss.»

Freya Allan

Freya Allan lengter etter å bli menneskelig igjen – eller i det minste få en rolle som ikke involverer superkrefter, superintelligente primater eller form-skiftende demoner i en kjellerpub. I hennes korte, men blomstrende Hollywood-karriere er det slike roller hun har hatt – helt siden den unge skuespilleren fra London som tenåring prøvde å bevise at også hun var god nok, etter at en venn av henne fikk en plass ved den prestisjefylte engelske dramaskolen Stagecoach. Hun innrømmer at hun ble «fryktelig misunnelig». «Men i stedet ble The Witcher min dramaskole,» sier hun om fantasy-TV-serien på Netflix, som ble starten på hennes globale anerkjennelse i en alder av 17.

I mai hadde den nå 22 år gamle skuespilleren en av hovedrollene i filmen Kingdom of the Planet of the Apes. Etter disse enormt store produksjonene er drømmen hennes å gjøre «noe fullstendig nedtonet». «Noe der alt handler om skuespillet, og det ikke er noen store kulisser eller kostymer å gjemme seg bak.»

Hun er også åpen for andre kreative oppgaver, som å synge og danse i en West End-musikal. Eller å gjøre noe live i Disney-universet. «Jeg skulle gjerne spilt Rapunzel i filmen To på rømmen (Tangled),» sier Freya. Kanskje hun allikevel ikke er helt klar for å gi slipp på eventyrene.

Sophie Thatcher

Intense er en mild beskrivelse av de verdener der Sophie Thatcher befinner seg for tiden. Men for den 23 år gamle skuespilleren er disse fine steder å være. 

«Jeg lengter alltid etter intensitet,» forklarer hun. «Jeg lengter etter den emosjonelle frigjøringen.» 

På slutten av sesong 2 av Yellowjackets, på SkyShowtime, som handler om et fotballag som blir stranda i villmarken, ble Sophies rollefigur Natalie omtalt som dronninga av staben, noe seriens fanskare har venta på siden første episode. I virkelighetens verden tilbrakte Sophie 2023 med å inneha hovedrollen i The Boogeyman, som er filmatisert etter en av Stephen Kings bøker. I år skal hun ha store roller i et par filmer det er store forventninger til: Skrekkfilmen Heretic, der hun spiller mot Hugh Grant, og Companion, som er en sci-fi-triller. 

Sophie er født i Chicago, og hun pleide å skrive og sette opp teaterstykker sammen med tvillingsøsteren i stua deres. Deres eldre søsters opptreden i skolemusikaler, som komponisten og tekstforfatteren Stephen Sondheims Company, hadde en smittende effekt. «For meg var denne verdenen uhyre magisk,» sier Sophie med et langt bredere smil enn vi vanligvis ser henne med. «Jeg visste at det var akkurat dette jeg ville drive med.» 

Hun begynte sin skuespillerkarriere i lokale teaterproduksjoner da hun var 10 år gammel, og landa sin første TV-rolle da hun var 16. To år senere klinte hun til med sin første film, sci-fi-en Prospect fra 2018, der hun spilte sammen med Pedro Pascal. Men det er Yellowjackets som har gitt Sophie gjennombruddsrollen som Natalie, en utstøtt punk-rock-jente som kan håndtere en jaktrifle. «Når du spiller den samme karakteren i flere år, er det interessant å observere hvordan det preger deg mentalt,» sier hun. «På sett og vis påvirker hun meg.»

Brandon Perea

Noen mennesker bare ruller gjennom livet, men Brandon Perea? Han utfører sitt artisteri på rulleskøyter. Før hans karriere som skuespiller, tilbrakte den Chicago-fødte mannen omtrent to år med å reise rundt i USA for å delta på rulleskøyte-show. «Det var nesten som å være en popstjerne på rulleskøyter,» sier han, og legger til at erfaringen preppet ham til å bli klar for Hollywood. «Jeg fikk en forsmak på galskapen.»

Hvilket er bra – for de siste årene har vært helt crazy. Etter starten med en rolle i TV-serien The OA og i filmen Nope, kapret 29-åringen en rolle sammen med Daisy Edgar-Jones og Glen Powell i Twisters, en høyst velkommen oppfølger av den originale thrilleren Twister fra 1996. Med sin A-liste av skuespillere og det nyeste og ypperste av spesial-effekter, var det ingen liten prestasjon å filme Twisters, men Brandon stilte godt forberedt. På mange måter er skuespill ganske likt å utføre triks på rulleskøyter – det krever et konstant vedlikehold for å finpusse håndverket. Når han har fri, sees han gjerne på hans lokale rulleskøytebane i L.A. «Erfaring er den beste læremesteren,» sier han. «Jeg er glad for at jeg kan bytte litt på.»

Ryan Destiny

«Jeg ønsker å være en del av prosjekter som er meningsfulle,» sier Ryan Destiny. «Enten de vinner priser eller ei – jeg vil være med på ting som dytter kulturen framover og berører folk.» Når det dreier seg om å bare fokusere på heder og ære, så tror jeg ikke at det er så sunt,» sier hun. Sunt eller ei, men 29-åringen vil garantert skape litt oppstandelse neste pris-sesong for sin blendende opptreden i The Fire Inside – Amazon Primes kommende sportsbiografi. «Jeg har hatt en drøm om å få se meg selv på det store lerretet, så at det faktisk skjer er ganske sjukt,» sier Ryan. The Fire Inside forteller historien om Claressa Shields, den første amerikanske kvinnelige bokseren som vant en gullmedalje i de olympiske leker. Claressa, som Ryan, er fra Michigan, og det er ikke det eneste de har til felles. Claressa ble pressa til å være mykere i kantene, noe også Ryan kunne relatere til helt fra starten med jentegruppa New Limits. «Helt siden jeg var veldig ung, har jeg blitt opplært til å se ut og oppføre meg på en bestemt måte for å bli akseptert,» sier hun. «Det er jeg i ferd med å legge bak meg. Man lærer seg at å påta seg en rolle og framstå annerledes enn man er, rett og slett ikke er verdt det.»

Molly Gordon

Molly Gordon husker godt når alt endret seg for henne. Hun bodde i New York og satt på metroen da hun fikk manuset til Shiva Baby, et filmmanus skrevet av Emma Seligman med Rachel Sennott i hovedrollen; deres første samarbeid. «Jeg tenkte bare: De damene, altså. De gjør det selv, de!» Men også Molly gjør det: I fjor, i en alder av 27, var hun medregissør, medprodusent og spilte i Theater Camp, en film «som ble skapt ut ifra at jeg ikke følte meg sett i smårollene mine». For Molly, som vokste opp i L.A. med foreldre som jobba i filmindustrien, var komedier for henne en religion i barne- og ungdomsåra. Til tross for dette var allikevel ikke hennes egen karrierevei krystallklar. «Jeg vokste opp med en mor som var regissør, men jeg trodde aldri det samme skulle skje med meg – fordi mammas jobb var ekstremt tøff,» sier Molly. «Antallet kvinnelige regissører er fortsatt så lavt at det er pinlig. Vi må fortsette jobben for å skape flere muligheter.»

Emma Laird

I mars 2020 befant Emma Laird seg jublende på taket av leiligheten sin. Hun er født i Chesterfield i England og etter å ha prøvd å bli skuespiller både i London og Los Angeles, følte hun – etter flerfoldige mislykkede auditioner – at det var på tide å gi opp. «Agenten min var negativ, rollene var fraværende og visumet mitt var i ferd med å gå ut. Og jeg tenkte at ok, jeg får bare reise tilbake til England og jobbe som sjåfør,» forteller 25-åringen. Ironisk nok var det først etter at hun dro hjem at hun begynte å få roller i USA. Først ut var SkyShowtimes TV-serie Mayor of Kingstown, etterfulgt av The Crowded Room på Apple TV+. Nå skal hun ha roller i to filmer; Satisfaction og The Brutalist. «Folk i Amerika hadde troen (på meg),» sier hun. «Hadde jeg sagt i England at jeg håpet å vinne en Oscar, hadde folk ledd av meg.»

Disse seriene strømmer vi i 2024!