Hvor ofte bør vi dusje? Det å vaske hendene som en kirurg på vei inn i operasjonssalen er en viktig måte å bekjempe COVID-19 på, men resten av kroppen din trenger ikke samme behandling. Snarere tvert imot.
I de tidlige dagene av pandemien endret våre skjønnhets- og pleieprioriteter seg. Plutselig ble flertrinns hudpleierutiner erstattet av flertrinns håndvaskrutiner, og såpe og antibakterielle geleer ble våre nye must-haves, på lik linje med den nye Hermès-leppestiften eller Byredo-parfymen.
(For de som vil ha noe litt kulere enn antibac fra apoteket, spår trendvarslingsbyrået WGSN at vi kan forvente å se mer av «status-håndvask», med designmakeovers og stilren emballasje.)
På samme tid kunne vi lese stadig nye tips til oss med ikke-samfunnskritiske yrker, som bare behøver å bevege oss fra senga til hjemmekontoret. Eksperter rådet oss både her og der om at til tross for den naturlige tilbøyeligheten til å rulle ut av senga og jobbe i pyjamas, var nøkkelen til suksess å dusje om morgenen og kle på seg. Med andre ord, å gjøre det du vanligvis gjør.
Bakterie-teorien
For mange er normen å dusje daglig – noen ganger mer enn en gang hvis du har trent. Men mens riktig håndhygiene fortsatt er avgjørende for å bekjempe koronaviruset – for ikke å snakke om forkjølelse og influensa – krever ikke resten av kroppen din den samme strenge og hyppige vasken. Faktisk kan det å vaske kroppen for ofte forårsake skade ved at hudens beskyttende barriere svekkes.
– Mange av oss ble oppdratt med bakterie-teorien, som betyr at vi ble lært å utrydde bakterier ved å bruke sterke såper og desinfiseringsmidler på huden vår, til den var ren nok eller bakteriefri, sier Dr.Whitney Bowe, kjendis-hudlege og forfatter av boka The Beauty of Dirty Skin.
Men rent bør ikke være synonymt med bakteriefritt, sier hun.
– Det finnes mer enn en billion bakterier i og på huden vår, som stammer fra omtrent tusen forskjellige arter, forteller Bowe.
Mikrobiomet
Disse mangfoldige bakteriesamfunnene, kjent som «mikrobiomet», holder kroppene våre sunne på måter som vi bare så vidt begynner å forstå. Men det vi vet helt sikkert er at jo mer vi skummer, skrubber, skyller og gjentar, dess mer ødelegger vi mikrobiomet vårt, og skaper en ubalanse som kan føre til en rekke inflammatoriske hudsykdommer. En del av problemet, sier Dr. Sandy Skotnicki, er at vi blander det vi anser for å være renslighet med hygiene.
– Hygiene handler om å redusere smitteoverføring ved å vaske hendene,» sier hun. «Å vaske håret slik at det er skinnende og velduftende har ingenting å gjøre med hygiene.
Beyond Soap
I sin bok, Beyond Soap, utforsker den Toronto-baserte hudlegen sammenhengen mellom vår besettelse med å rengjøre og eksfoliere kroppene våre (og smøre oss inn med en stadig voksende samling av kosmetikk etterpå) og hudproblemer, fra utslett til eksem som plutselig blusser opp. Hun råder regelmessig pasienter som klager over hudproblemer, til å bare vaske under armene, lysken og føttene etter å ha trent, i stedet for å såpe seg fra topp til tå.
– Alt vi gjør mot kroppene våre handler egentlig om sosiale og kulturelle normer, sier Skotnicki, som sporer opprinnelsen av disse vanene til ting som religion (såpe tilsvarer renhet) og tidlig reklame (Procter & Gamble brukte ofte bruder i annonser for deres første «skjønnhetssåpe»).
Men, hvis det stemmer at less is more når det kommer til kroppsvask, kan man spørre seg hvorfor apotek-hyllene bugner såper og dusjgeleer i enhver tenkelig duft, fra «mango breeze» til «vanilla bean». Svaret på dette kan spores tilbake til såkalt «horisontal segmentering» – et konsept utviklet av den amerikanske markedsforskeren og psykofysikeren Howard Moskowitz, som kjempet for å gi forbrukerne flere valgmuligheter.
Fuktighetnivået: en syklus
Ved siden av sjampo og kroppsvask, finner du alle balsamene og kroppskremene og -oljene – produkter som er designet for å gjenopprette fuktighetnivået som fjernes fra hodebunnen og huden hver gang vi dusjer. Det er en syklus, sier James Hamblin, forfatter av Clean: The New Science of Skin (annonse).
For flere år siden sluttet Hamblin, som jobber som lege og foreleser ved Yale University’s School of Public Health, å bruke pleieprodukter og dusje i tradisjonell forstand (han skyller seg med vann av og til, etter en treningsøkt eller for å redde sovesveisen) etter å ha lest seg opp på forskning på mikrobiomet. Han skrev en artikkel om temaet i avisa The Atlantic, og leserne hadde mange tilbakemeldinger.
– Det var et bredt spekter av svar, fra ‘du bør miste din medisinsk lisens’ til ‘tusen takk for at du er modig nok til å snakke om dette, forteller han.
Synet på vask og stell
I motsetning til tipsene om at «dusjing er lik produktivitet» i de tidlige pandemiske artiklene, er det å jobbe hjemmefra en unik mulighet for mange av oss til å minimere våre pleierutiner, slik Hamblin gjorde, nå som vi ikke trenger å treffe andre fysisk hver dag. Selv om klasse- og privilegieproblemer har noe å si for folks evne til å gjøre dette, sier han, er det mange som føler at tiden er inne for å prøve det nå. For Hamblin, hvis bok kom ut i fjor sommer, må det føles som en merkelig tid å promotere en bok om å vaske seg mindre i en tid hvor et virus gjør mange mennesker veldig syke.
– Først var jeg veldig bekymret for at det skulle bli tolket feil,» sier han. Men han gjør det veldig klart i boka at han aldri har stilt spørsmål ved håndvask. «Jeg har alltid vært grundig med det; jeg utfordrer ikke den delen av vask og hygiene, sier han.
Det han utfordrer til er å endre synet vårt på vask og stell:
– Bare fordi noe er bra for én del av kroppen din, eller nyttig eller sunt, betyr ikke det at det skal gjøres overalt, og at mer er bedre.
Pre- og Probiotika
Ironisk nok, etter all denne overrensligheten og for hyppige bruken av produkter, innser vi at vi nå må legge til de tingene vi har fjernet. Det er en av grunnene til at vi ser en tilstrømning av produkter som inneholder pre- og probiotika, fra ansiktsvask til sjampo, med et mål om å bringe huden tilbake i sin naturlige tilstand.
– Hvis du tenker på mikrobiomet ditt som et slags Jenga-spill, har vi trukket og fjernet viktige grunnleggende brikker fra huden vår i omtrent 70 år, sier Doug Reffue, administrerende direktør i Mother Dirt.
Hudpleiemerket, født ut av bioteknologi-selskapet AOBiome, ble grunnlagt av MIT-utdannede kjemisk ingeniør David Whitlock. Det hele startet med en date på en hestegård, da Whitlocks partner lurte på hvorfor hestene rullet seg så mye i søla. Whitlock trodde opprinnelig at det var å få skadedyr og insekter ut av huden deres, men han tok spørsmålet hennes til seg, og samlet prøver av søla og analyserte dem hjemme i laboratoriet sitt.
– Det han fant ut er at dyr gnir seg i søle og jord fordi de prøver å tilføre nøkkel-arter tilbake i mikrobiomet sitt, sier Reffue.
N.eutropha
Selskapets første produkt, AO + Mist, en spray med levende-probiotika, har en av disse bakterieartene, kalt N. eutropha, som opprinnelig var en del av det menneskelige hudmikrobiomet, men har blitt drept takket være vår industrialiserte livsstil og enkelte stoffer i såpe. Denne måneden lanserer merkevaren en ny kolleksjon med produkter som fokuserer på prebiotika, som er næringsstoffene som mater det levende probiotikaet, og postbiotika; biproduktene som forblir på huden og holder den sunn.
Du tror kanskje at et selskap kalt Mother Dirt, grunnlagt av noen som er kjent for å ikke ha vasket seg på nærmere to tiår, vil gå inn for å avskaffe dusjing, men det er ikke tilfellet, sier Reffue, som mener at hudmikrobiomet holder nøkkelen til mange framtidige framskritt innen både hudhelse og folkehelse.
– Vi ber ikke nødvendigvis folk om å endre rutinene sine helt, sier han.
– Vi ber dem heller tenke nytt når det kommer til hva det vil si å være ren, og hva huden egentlig trenger for å være sunn.
HÅNDTERES MED VARSOMHET
Hyppig håndvask, desinfisering og lave temperaturer, er en kombinasjon hendene våre ikke er spesielt glade for.
Siden sars-utbruddet i 2003 har «håndvask i medisinske settinger skutt i været, og Covid-19 er i grunn SARS på steroider,» sier Dr. Sandy Skotnicki.
– Jeg ser hundrevis av sykepleiere og helsearbeidere med kronisk dermatitt på hendene, på grunn av all desinfiseringen de må gjøre.
Tips 1:
Mens de fleste av oss ikke vasker hendene så ofte som frontlinjearbeidere, kan vi ha godt av å ta i bruk noen av de samme rådene som Skotnicki gir pasientene sine. Det aller viktigste er at man husker å smøre hendene med fuktighetskrem etter vask eller desinfisering, forklarer hun.
– Du må fullføre den sirkelen, for når du vasker hendene, svekker du hudbarrieren,» sier hun. «Du fjerner de naturlige oljene og tørker ut huden, og derfor er det viktig å tilsette ny fuktighet.
Tips 2:
Hennes andre tips er å holde hendene borte fra vann når du ikke vasker deg. Det vil si å bruke gummihansker hvis du vasker opp, eller delegere bading av barn til noen andre i husholdningen, om mulig. Hvis du har mulighet bør du også investere i en luftfukter til soverommet og hjemmekontoret ditt, anbefaler Dr. Whitney Bowe, som også foreslår å bruke en tjukk fuktighetsgivende balm på hendene med bomullshansker over om natta.
– Selv om du bare lar dem være på i en time, vil denne teknikken være med på å berolige og pleie tørre og sprukne hender.
Skånsomme Produkter:
Skånsom vask
Shower Power Body Soap fra Rudolph Care, kr 195. (annonse)
Shower Gel Ultra Rich fra A-Derma, kr 119.
Caring Shower Oil fra Cosmica, kr 179.
Håndkremer
Cicalfate Repairing Barrier Hand Creamfra Avène, kr 169.
Hand Cream Sensitive fra Raunsborg, kr 172.
Repairing Hand Balm fra Woods Copenhagen, kr 371.
