På innsiden av Louis Vuitton

Foto: Mark Seliger

Sjefdesigner Nicolas Ghesquière åpner dørene inn til det historiske motehuset.

Publisert Sist oppdatert

Det er seks år siden Nicolas Ghesquière ble sjefdesigner for Louis Vuittons kvinnesegment.

Nå inviterer han ELLE inn i sitt univers, atelier og sin arbeidshverdag, og åpner opp om sine største inspirasjonskilder og drømmer om framtiden.​​

Vi elsker den nye kolleksjonen til Louis Vuitton, les mer om sommerens fineste tilbehør her!

Arvtakeren

Nicolas på Hemmingway Bar på Paris Ritz sammen med Grace Caddington og Alicia Vikander. Alle i klær fra Louis Vuitton.

Vi går gatelangs i Paris og Nicolas viser oss vei til sine favorittsteder, mens han avslappet forteller at han har fornyet kontrakten med LVHM. Han sier at det er slike situasjoner som får ham til å forstå at dette har blitt hans famille. Menneskene han har jobbet med og lært å kjenne gjennom flere tiår, er nå blant hans nærmeste. – Jobben min er livet mitt, og vennene den bringer med seg er en stor glede. De står meg veldig nær. Alle de forskjellige personlighetene inspirerer meg hver eneste dag. Alle er så kreative, og det er ofte høylytte diskusjoner og uenigheter siden vi brenner for så ulike ting, men samtidig er det så mye kjærlighet. Jeg er så takknemlig. Kvinnene i Nicolas’ liv er mange, og beundringen gjensidig. Noen er veldig kjente, andre mindre kjente, men flere av dem er veldig nære. Og de er alle en viktig del av hverdagen og livet til Nicolas Ghesquière. En kvinne som betyr ekstra mye, er den ikoniske stylisten Grace Coddington. De har kjent hverandre i 20 år og kommer fra samme by. Skuespiller Jennifer Connelly, som han møtte da han skulle designe kjolen hennes til Oscar-utdelingen i 2002, kalte ham en ekstraordinær mann, og de har vært gode venner siden. Også Lea Seydoux er en god venninne, og en han elsker å kle opp: – Jeg elsker hennes letthet og humor, og ikke minst hvordan hun bærer kjolene mine. Hun er veldig sensuell, og det gir meg mye inspirasjon. Jada Pinkett Smith beundrer jeg også mye. For ikke å nevne Stacy Martin og Ruth Negga. Han smiler når han snakker om disse damene, og forteller at han elsker hvor naturlige og upretensiøse de er, før han fortsetter å ramse opp mennesker han beundrer, blant andre Florent Buonomano, som har vært Ghesquiéres høyre hånd i 12 år, og Marie Amelie Sauve, en kjent stylist og nær venn gjennom mange år. – Moteverdenen er lidenskapelig, men veldig tidkrevende, og den kan lett sluke deg. Jeg er utrolig heldig som har venner som lytter, er tålmodige og åpne – det er så viktig. Jeg har også tett kontakt med Natacha Ramsay-Levi, som er hos Chloé, og Julien Dossena som designer hos Paco Rabanne – vi studerte sammen. Jeg må innrømme at det er vanskelig for meg å dra fra folk jeg er glad i og har jobbet tett med – vi har jo på en måte vokst opp sammen. Jeg har lyst til å starte et slags samfunn eller en gruppe for kreative sjeler. Nicolas sammen med Léa Seydoux. En imponerende karriere Han begynner å fortelle om sine yngre dager hos Jean Paul Gaultier. Louis Vuittons visning for AW19 var en hyllest til designerne på 80-tallet, og visningsarenaen ble omgjort til en rekonstruksjon av Pompidou-senteret. – Det var en viktig skole for meg, det er der jeg kommer fra. Jeg var der ikke så lenge, og hadde en liten rolle, men jeg er utrolig stolt av å ha jobbet for Gaultier. Han var en av dem den jeg har vært en del av, og som fortsatt er viktig for mitt arbeid i dag. Når Natacha Ramsay-Levi og Julien Dossena har visning, er Nicolas Ghesquière selvskreven gjest. Jeg husker veldig godt Natacha da hun var 19 år og utplassert som intern. Og Julian husker jeg at var litt reservert, men han hadde likevel en tydelig selvtillit. Vi var en kreativ liten bande. – Diskusjonene som oppstår mellom designerne er veldig viktig. De oppsøker meg for råd, og jeg gjør det samme. Vi snakker om tekniske ting eller strategier. Vi diskuterer også diplomatiske forhold og politikk hva gjelder moteverdenen. Vi støtter og motiverer hverandre, stiller spørsmål, og – må jeg innrømme – vi liker å utfordre hverandre og konkurrere litt. Vi støtter hverandre og vi krangler – det forholdet vi har fyller meg med glede. Jeg har lenge lengtet etter et slikt samhold, og jeg er overlykkelig over at vi kan vokse, fornye oss og fortsette å skape sammen. Det er en utfordring hos Louis Vuitton å beholde denne levende ånden. Det er viktig å gjøre det sammen og dele av vår kreativitet. Nicolas liker den litt gammeldagse ideen om å ha «husmodeller», som Yves Saint Laurent og Azzedine Alaïa hadde. Trofaste modeller som jobber eksklusivt for en spesiell designer, har en viss kultur innenfor motebransjen, også hos Louis Vuitton i dag. Du har 22 år gamle Oddey, som har sitt eget klesmerke for menn som heter Sainte Severe. Klara på 27 år er skuespiller og musiker, og slipper album i år. Clementine er 20 år gammel og studerer ved L ESPCI. Hun har fått kallenavnet «framtidens Marie Curie», 21 år gamle Ambar ble oppdaget av Louis Vuitton for tre år siden, og Krow, en 23 år gammel transseksuell modell fra Canada, som snart kommer med en dokumentar om det å gå fra å være kvinne til å bli mann. – Alle disse modellene er eksklusive hos oss. De har alle noen fantastiske personligheter som jeg er heldig som får følge. De gir meg så mye kreativitet, og jeg er så stolt av å få vise dem fram. Det gleder meg å se at de går ut sammen med resten av teamet, knytter nye kontakter og har blitt så sammensveisa som venner. Flesteparten er studenter, så det å ha denne eksklusive avtalen med Louis Vuitton er en inngangsport for framtidige planer og utdannelse. Jeg er veldig stolt av at Louis Vuitton jobber på denne måten; at vi kan være med og bygge opp disse unge, spennende menneskene. Lekende passform. Fra venstre: Oudey Egone/Oui Management, Jaden Smith, Nicolas Ghesquière, Klare Kristin/Elite, Clémentine Balcaen/Girl, Mariam de Vinzelle/ Viva, Ambar Cristal/Next og Krow/Lizbell Agency. Alle klær er fra Louis Vuitton. Fører arven videre I seks år har Nicolas Ghesquière jobbet for et av verdens største motehus, med 400 butikker i over 60 land. For seks år siden gikk han over Seinen på vei til Pont Neuf. Han forteller om sitt første møte med Delphine Arnault, general manager i selskapet. Han er, forståelig nok, stolt over å ha blitt den utvalgte, og han snakker om hvor ydmyk og takknemlig han er for den respekten hun viste for han som designer. – Vi kom til Louis Vuitton på omtrent samme tid. Det har vært litt av en reise for oss begge, og vi har jobbet hardt for å fornye signaturen på veskene spesielt. Vi har lagt ned mye arbeid, og har gjort stor suksess med veskene Twist, City Steamer og Dauphine. – Tidene forandrer seg, og vi fornyer oss hver sesong, men jeg håper virkelig at disse veskene vil forbli. Det legges utrolig mye tid og arbeid ned i alt som gjøres i dette huset, noe som er viktig for at merkevaren skal fortsette å vokse, og for å videreutvikle dens karakter. Vi har en ganske ny historie med klær, Marc Jacobs var førstemann ut for 20 år siden – jeg er den andre. Det er viktig å jobbe for en nyskapende framtid. Nicolas er ikke så opptatt av å snakke om at han hadde en av de viktigste rollene hos Cristobal Balenciaga, hvor han jobbet i 15 år. Han har en helt annen historie han har lyst å fortelle i dag. Historien om Louis Vuitton rører ham; en selvlært mann som bygde opp en unik merkevare helt fra bunn av. En historie som fortjener en fortsettelse. Et merke hvis inspirasjon stammer fra det å reise. En reise gjennom tiden er uttrykk Nicolas har lyst å følge, og som også er hans moodboard for den kommende kolleksjonen. Hjemme hos Nicolas. Fra venstre: Woodkid, Florent Buonomano, Marina Foïs, Natacha Ramsay Levit og Julien Dossena. Alle klær er fra Louis Vuitton. – Louis Vuitton er et svært fascinerende motehus med en lang historie. Det er viktig å hylle arven og føre den videre. Det er en emosjonell og visuell reise. Louis Vuitton er en visjonær som ser at verden er i konstant bevegelse, og klarer å henge med med på endringene og tilpasse seg. Det er et hus fullt av lidenskap. Nicolas’ mantra er at man ikke skal glemme at det som er tidløst i dag, har vært nytt en gang. Et eksempel er den ikoniske kofferten Petite Malle. Han understreker at man aldri må undervurdere viktigheten av husets historie, men at det er minst like viktig å føre den videre. Klarer man det, har man lyktes som designer. Og det er det ingen tvil.
Powered by Labrador CMS