Med blikket til en kvinne

Paulina Olowska / Kistefos: Den polske kunstneren Paulina Olowskas feministiske blikk har inntatt The Twist på Kistefos, hvor kvinnene i hennes malerier gir deg følelsen av at de ser rett inn i akkurat dine øyne.

Paulina Olowska er født i Gdansk i Polen i 1976, og hører til en generasjon av øst-europeiske kunstnere som vokste opp i en tid hvor verden rundt dem endret seg til det ugjenkjennelige. Det var en stor endring samfunnssosialt i Polen, hvor kjente monumenter ble revet ned og gamle bygninger ble jevnet med jorden, for å gi plass til nye skyskrapere med reklamer for store globale selskaper.

Paulinas arbeider har i de siste 20 årene fokusert på de glemte gjenstandene og minnene fra den polske sosialist- modernismen, som fort ble kastet på den historiske søppelkassen ved landets overgang til post-kommunisme.

Alle neon-skiltene som Warzaw var så kjent for, interiøret i arbeiderkafeene, de kommunistiske monumentene, ble plutselig borte. Olowskas realistiske malerier, tegninger og collager bruker mange detaljer fra østeuropeisk og amerikansk populærkultur, et resultat av at Olowska også vokste opp i Amerika, og på denne måten skaper hun en tverrkulturell referanse i maleriene sine, samtidig som hun spiller på konsepter som konsumerisme, feminisme og design.

Olowska liker å grave i fortiden, hvor hun gjennom kunsten sin ser etter ting vi kan ha gått glipp av.

– Jeg liker å inkludere mange detaljer i maleriene mine, fordi vi er konstant omringet av så mange detaljer som vi kanskje ikke nødvendigvis legger merke til, sier Olowska.

– Jeg bruker også mye symbolisme i arbeidene mine, og jeg jobber også mye med alkymi. Å lage kunst er en magisk prosess, og jeg vil utføre god magi, sier Olowska.

POLAND. Raba Nizna . 19 07 2016. Polish Artist, painter, performer Paulina Olowska in her studio.

En kvinne sett av en kvinne

Det er maleriene til Olowska som først møter deg når du går inn på The Twist. Hun lager også skulpturer, keramikk, installasjoner og kunst-performances, men det første rommet er som en slags enorm collage av Olowskas malerier, hvor verkene henger både høyt og lavt.

Utstillingen, The Hauntology, som er årets sommerutstilling på Kistefos, viser kunstnerens kontinuerlige arbeid med «the female gaze», blikket til en kvinne. Dette er et motspill fra Olowska til det mer klassiske «male gaze», det mannlige blikket.

Fra et kunsthistorisk perspektiv så har kvinner gjerne blitt sett og portrettert gjennom øynene til en mann.

– Jeg begynte å male kvinnelige figurer, fordi jeg ville ta over situasjonen, dette at kvinner alltid blir sett på med en manns øyne, og gjøre det om til at kvinnene ble sett og malt gjennom en kvinnes øyne, sier Olowska.

– Jeg ville utforske hva det er å være en kvinne som maler en kvinne, og hvordan det er annerledes enn en kvinne malt av en mann. Jeg liker å male spesifikke kvinner, vidunderlige kvinner, skumle kvinner, kvinner som har en historie rundt frigjøring og frihet. Jeg vil at kvinner skal være synlige, sier Olowska.

En kunstnerisk motehistorie

Det henger over 30 malerier på The Twist, fra en tidsperiode på 15 år, hvor kvinnene Olowska maler ser ut som om de er løftet rett ut fra et annet århundre. Figurene har en veldig monumental tilstedeværelse, du kan ikke unngå å se på dem, møte øynene deres. For de gir deg en følelse av at de ser rett på deg, og bare deg.

Navnet til utstillingen, Her Hauntology, er ideen om hvordan fremtiden er uløselig knyttet til, og sterkt preget av fortiden, gjennom både sosiale og kulturelle bindinger, og om hvordan dette gjennom århundrene har påvirket kvinnen.

Kvinnene i maleriene kommer fra en glemt fortid, hvor Olowska portretterer dem som «heltinner», alle med et stolt eierskap til sin kvinnelige historie. Verkene viser også en tydelig referanse til motens viktige rolle opp gjennom historien, og hvor viktig dette er den dag i dag.

– Mote er en kunstform som ofte har blitt latterliggjort eller tilsidesatt som uviktig eller naivt, hvilket er merkelig, fordi den er en så stor del av vår identitet, historie, kultur, og tradisjoner, sier Olowska.

Polsk post-kommunist mote:

– Jeg har malt mine kvinner kledd i mye polsk mote fra 1960-tallet fordi det minnet meg om min mor. Hun pleide å dra til London og gå til Biba for å se på alt det vakre de lagde der. Moten i Polen på den tiden var fantastisk, fordi alle lagde sine egne klær. Man hadde ikke råd til å kjøpe klær, fast-fashion eksisterte ikke, klær var dyrt og gjerne håndlagde av skreddere. Så løsningen da var å lage klærne selv, og late som om det var «ekte». Man kopierte mote da som man gjør nå, sier Olowska.

– Jeg føler meg veldig heldig, at jeg nå som en kvinnelig kunstner, endelig kan snakke om klær og mote. Når jeg var en student og drev med utøvende kunst, så hadde vi alltid mange forskjellige antrekk, og det var mye fokus på klær. Jeg endte opp med å bli kritisert for min interesse i mote. Folk spurte, hva er egentlig mote og hvordan har den noen forbindelse med kunst? Mote er ikke viktig og ingen bryr seg. Men det er veldig langt fra sannheten, sier Olowska.

– Vi trenger bare å se på kunsthistoriske malerier, hvor viktig moten var da, og hvordan klærne de brukte representerte hvem de var. Det er også viktig for ettertiden, for å få et bedre innblikk i hvordan livet en gang var, og det er også viktig for vår ettertid, sier Olowska.

– Før var det naivt å relatere til mote, det er det ikke lengre.

Et museum midt i skogen:

– Jeg liker museum som ligger i ingenmannsland, derfor følte jeg også en sterk dragning til Kistefos. Denne tilbakekallingen til naturen begynte når jeg selv flyttet ut på landet, sier Olowska.

– Jeg bor nå i fjellene i Polen, men tidligere var jeg en klassisk byjente. Jeg bodde i Berlin i mange år, og jobbet mye, jeg viste arbeidene mine på museer og gallerier over hele verden. Det kom til slutt til ett punkt hvor jeg ikke helt klarte å finne balansen lengre, og forståelsen for hva jeg faktisk drev med ble borte.

– Jeg trengte å ta et steg tilbake i meg selv, og tiden var inne for å fokusere fullstendig på maleriene mine, sier Olowska.

– Jeg tror på et vis at det at jeg flyttet ut av byen var med på å lede min vei til Kistefos, og min interesse for dette stedet. Jeg ville gå dypere inn i hvordan det er å lage kunst i ett med naturen, sier Olowska.

Verdens første form for feminisme:

I tillegg til de over 30 maleriene som vises på Kistefos, verk som for det meste er lånt fra institusjoner og private samlinger, så går man videre innover i The Twist for å komme ut i skogen så og si.

Olowska har laget et stedsspesifikt videoverk spesielt til utstillingen, Squelchy Garden Mules and Mamunas, som er en videoinstallasjon inspirert av den ville naturen rundt The Twist og kunstnerens eget bosted. Det er trestammer spredd rundt i rommet, som ved første øyekast ser ut som bare trestammer. Men går du tettere på så ser du at flere av trærne har små videoinstallasjoner, som er bygget inn som et slags rede i stammen.

– Jeg hadde Kistefos i tankene når jeg lagde denne videokunsten, og alt ble produsert her på stedet. Verket handler om slaviske tradisjoner og folklore.

– Jeg har alltid elsket den slaviske kulturen, mytologi og heksekraft, og har studert det gjennom hele livet. Jeg er en sterk tilhenger av at hekseri, og jeg ser på dette som verdens første form for feminsime, sier Olowska.

– Feminisme opptar meg, og jeg lar det skinne gjennom i mitt arbeid. Kvinner har såkalte like rettigheter som menn nå, noe som ikke er helt sant, men kvinner er mer beskyttet nå enn før. Det er flere kvinnelige kunstnere, men det er fortsatt en lang vei å gå. Å fortelle om fortiden er viktig, for den vil få oss til å kunne møte fremtiden bedre, og det er det jeg prøver å gjøre gjennom mitt kunstnerskap, avslutter Olowska.

Journalist Erica Mathiesen foran et verk av Paulina Olowski

Paulina Olowska, Her Hauntology, henger på Kistefos til og med 16. Oktober. Kistefos Museum ligger på Jevnaker, en times kjøretur fra Oslo, og inkluderer også en av Norges mest fremtredende skulpturparker.

Om Paulina Olowska

Paulina Olowska har hatt soloutstillinger ved Kunsthalle Basel; the Stedelijk Museum, Amsterdam; og ved Zacheta National Gallery of Art, Warsaw. Olowska mottok den prestisjefylte Aachen Art Prize in 2014, med en tilhørende utstilling i the Ludwig Forum for International Art, Aachen, Tyskland. Hun har også hatt performanceforestillinger på Tate Modern, the Carnegie International, og the Museum of Modern Art, New York. Olowska presenterte balletten “Slavic Goddesses—A Wreath of Ceremonies” på the Kitchen, New York, i 2017 og "Slavic Goddesses and The Ushers” på the Museo del Novecento i Milano i 2018. Verkene hennes var representert ved 2017 National Gallery of Victoria Triennialen i Melbourne og i 2018 Liverpool Biennialen, I tillegg til I gruppeutstillinger ved the Museum of Modern Art, Warsaw; mumok, Wien; Hamburger Kunsthalle, Hamburg; Migros Museum Für Gegenwartskunst, Zürich; og the New Museum, New York. Hun er representert av Simon Lee Gallery og Metro Picture hvor en stor soloutstilling vil bli den siste utstillingen i det snart stengte ikoniske New York-galleriet.