Nå i 2020 er det vanskelig å se for seg en verden uten Lizzos musikalske kraft, en verden der hits som Juice og Boys ikke konstant spinner rundt i hodene og på AirPods-ene våre.
I en slik verden ville få av oss kunne kjent på den noe barnlige gleden ved å se sangeren, rapperen og fløytisten og hennes ekstraordinære rumperisting på scenen mens hun uanfektet drar en vakker fløytesolo.
En slik tanke er uvirkelig – til tross for at den var like ved å bli til virkelighet.
På besøk hos Billie Eilish!
Et åpent møte med Lizzo
I 2017, da hun slapp sin massive hit Truth Hurts, følte Lizzo seg så demotivert – både av musikkindustrien og av livet generelt – at hun sendte en tekstmelding til musikkprodusenten, der hun skrev at hun vurderte å gi seg. Hun var sliten og lei av å legge blod, svette og – bokstavelig talt tårer – ned i musikk folk flest aldri ville lytte til.
«Jeg følte at jeg bare kasta musikk ut i en verden uten å sette det minste spor etter meg,» sier hun i en sjelden – og kjapp – pause under turneen sin. «Det var som et stort tre som gikk over ende i skogen uten en lyd. Skjønner du? Jeg satt på rommet mitt og gråt hele dagen, og jeg sa ‘hvis jeg slutter å lage musikk nå, er det ingen som bryr seg’.» Produsenten hennes dukka opp i leiligheten og ga henne en peptalk, og sa til henne at selv om musikken hennes ikke føltes viktig for verden, så var den iallfall viktig for de to. «Etter det be- stemte jeg meg for å holde det gående som artist,» forteller Lizzo. «Og jeg er så takknemlig nå for at jeg gjorde det. Jeg var millimeteren fra å gi opp.»
Deretter tok det ikke lang tid før utholdenheten hennes ga resultater. I løpet av de tre årene etter denne skjebnesvangre dagen er Lizzo blitt en skinnende stjerne. Nå blir alt hun foretar seg lagt merke til – enten hun strutter på den røde løperen på Met-gallaen i rosa fra topp til tå, eller når hun poster videoer av seg selv mens hun twerker på Instagram.
Lizzo = suksess
I april i fjor debuterte hun på Coachella-festivalen og ga ut sitt tredje studioalbum, Cuz I Love You. To måneder senere, på BET Awards, leverte hun en sprudlende, knockout-opptreden med Truth Hurts, sammen med dansere og med et bryllupskake-tema som bakteppe – pluss en fløytesolo som fikk Rihanna til å reise seg og hoie på henne. Hun landet også en stor og viktig skjønnhetskampanje med Urban Decay, hadde en rolle i filmen Hustlers sammen med Jennifer Lopez og Cardi B, fikk en femteplass på Billboards Topp 100-liste, fikk to MTV Video Music-nominasjoner, inkludert Best New Artist. Å si at det er hennes tid nå, vil være en underdrivelse – hun ER tiden!
For Lizzo er ikke suksess nødvendigvis målt i listeplasseringer eller strømmetall og priser. Det handler mer om at hun nå har muligheten til å lage den musikken hun vil lage, og å nå fram til folk som trenger å lytte til den. «Hvis det neste albumet mitt ikke greier å formidle budskapet mitt, og det forrige bare var en sånn engangsgreie, vil jeg allikevel være takknemlig. Jeg vil fortsatt ha en fanskare jeg kan reise rundt og spille for. Jeg har vært på turné lenge, og jeg kan ikke finne én grunn til å stoppe med det. Antagelig vil jeg fortsette til evig tid ...
Lizzo er nå 32 år, og hennes opprinnelige navn er Melissa Jefferson. Hun er født i Detroit, og hun forelska seg tidlig i musikk. Allerede i 3. klasse skramlet hun sammen venninnene og dannet et jenteband. De skrev også poplåter sammen. Da hun gikk ut av 5. klasse, flytta familien til Houston. Der begynte hun å spille fløyte og fikk en plass i skolekorpset. Siden den gang har Lizzo fortsatt å spille. (Instrumentet hennes, som hun har gitt navnet Sasha-fløyta, er oppkalt etter Beyoncés alter ego Sasha Fierce. Fløyta har til og med sin egen Instagram-konto: @sashabefluting.)
https://www.instagram.com/p/B9rx_LbAM80/
Jobbet i samme rom som Prince
Hun studerte musikk ved University of Houston før hun flytta til Minneapolis, der hun tilbrakte de mest formative årene av sin tidligste karriere. Det var der hun starta med å skape sitt eget navn som medlem av rap/R&B-gruppa The Chalise and GRRRL, PRTY. Det var også der hun og ett av de andre bandmedlemmene, Sophia Eris, møttes, og de to samarbeidet med Prince om låta Boy Trouble, som er å finne på albumet Plectrumelectrum fra 2014.
«Jeg savner de årene,» sier Lizzo, en smule vedmodig når hun tenker tilbake på sin tid i Minnesota. «Ikke bare de dagene da Prince jobba i samme rom som oss, men også hvordan det føltes å være ung og spent og nysgjerrig i forhold til musikken – og livet – og ikke å vite hva som ventet rundt det neste hjørnet. Det å ikke ha noen penger, men allikevel ha mot til å oppfylle drømmene våre ... Men jeg har beholdt den sterke spiriten, og livet og musikken vil for meg alltid være eventyrlig. Man må aldri slutte med å pushe seg selv eller å tro på magien man skaper.
Et stort steg i forbindelse med å pushe seg selv tok hun da hun starta opp alene. Hun hadde jo bestandig opptrådd med og vært en del av en gruppe. «Jeg kjente på usikkerheten i forhold til hvordan en stjerne eller en frontfigur skulle se ut. Jeg følte ikke at jeg passa inn i det bildet. Jeg tenkte at jeg ikke var nok. Jeg følte alt folk verken ville se på meg eller lytte til det jeg ønsket å formidle,» sier hun. Selv nå, på et punkt i karrieren hennes der folk bokstavelig talt skriker ut navnet hennes mellom sangene på live-opptredener, er hun usikker når hun står alene på scenen. Den ene tingen som imidlertid ble enklere ved å gå solo, var skrivingen. «Jeg følte jeg hadde så enormt mye jeg ville si, jeg hadde så mye på hjertet ...»
Somewhere over the rainbow-øyeblikk
Foto: Yvan Fabing
Hennes første soloalbum, Lizzobangers, ble gitt ut i 2013, og etter det fulgte BigGIRRRL, Small World i 2015. I 2016 kom Coconut Oil, som var hennes debut på Atlantic Records. Alle tre ble godt mottatt; Coconut Oil fikk til og med en plass på Billboards Top R&B/Hip Hop- liste. Men hun var fremdeles ikke den verdenssensasjonen vi kjenner henne som i dag.
Så kom Cuz I Love You, et sjangerdefinerende album som lett smyger seg inn med låter du bare spretter opp og må danse til når du er ute med venninnegjengen, eller som du helst vil gråte til når kjæresten slår opp. «Sangene mine oppfattes som glade, men de kommer fra et trist eller frustrert sted,» sier hun. «Sangene mine skal skape følelser, gi trøst ... Eller somewhere over the rainbow-øyeblikk.» Spesielt passer dette godt på låtene Soulmate, Truth Hurts og Crybaby – de ble alle tre enten skrevet eller spilt inn i tårer. «Disse sangene er faktisk anekdoter – sanne historier om ting som virkelig har skjedd. Pull this car over, babe – det er noe som hendte med meg. Old me used to love a Gemini – det skjedde også!»
Åpnet opp om mental helse
Å eksponere seg selv med all sin sårbarhet, har ikke alltid vært lett. «Da jeg var yngre, var jeg elendig på å kommunisere om følelser. Jeg slutta å snakke med foreldrene mine, og jeg snakka ikke med vennene mine. Jeg forsvant mer og mer bort og inn i et mørkt rom, og jo lenger jeg ble der, dess vanskeligere var det å komme ut igjen.» Det krevde mye tid og innsats før hun var i stand til å bevege seg ut i lyset igjen, men nå er hun veldig stolt over at hun greide det – og, ikke minst, over at hun kan snakke om følelsene sine. Hun åpnet til og med opp om sin mentale helse på Instagram i juni i fjor: «Jeg er deprimert, og jeg har ingen å snakke med fordi det ikke er noe noen kan gjøre med det. Livet er vondt,» skrev hun. Fansen pepret umiddelbart innlegget hennes meldinger fylt av kjærlighet og støtteerklæringer, og de takket henne for å være så åpen og ærlig om det – og skrev at hun slett ikke var alene om å ha det vondt.
Dagen etter skrev hun: «De siste 24 timene har lært meg at det å være ærlig om følelsene dine kan redde livet ditt. Det kan være tøft å sette ord på det vanskelige og be om hjelp, men i det øyeblikket jeg gjorde det, ble jeg omringet av kjærlighet.»
Når hun nå, en god stund senere, reflekterer over det som skjedde, sier hun at det å lære å kommunisere følelsene sine har vært revolusjonerende for livet hennes. «Du innser at folk virkelig bryr seg om deg, og det hjelper. De er også faktisk villige til å hjelpe deg.» Hvis hun har en dårlig dag nå for tiden, forteller hun det til noen (eller til mange). Jeg vet at det er uunngåelig at jeg ikke blir deprimert igjen, eller at jeg vender tilbake til det mørke rommet. Men nå er jeg forberedt, jeg har med meg et verktøyskrin, og jeg vet at jeg er i stand til å dra meg opp og ut igjen. Det hjelper!
Tar egenkjærlighet på alvor
Foto: Yvan Fabing
Det hjelper også med regelmessig egenpleie, som går hånd-i- hånd med hennes budskap om å elske seg selv. Lizzo er blitt et ikon i forhold til sistnevnte, men likedan som veien til suksess som artist, har veien til trygghet og god selvtillit vært lang og full av fartsdumper. «Nå tar jeg egenkjærlighet på alvor, og det gjør jeg fordi jeg ønsket å forandre alt ved meg selv da jeg var yngre,» sier hun. «Jeg var ikke glad i den jeg var, og grunnen til det var at jeg betraktet flere av de andre jentene på skolen, jeg så på de kvinnene som ble eksponert i media og skjønnhetsannonsene ... De representerte idealet, og jeg så ikke meg selv i noen av dem. Selvhatet stakk så dypt at jeg fantaserte om at jeg var et annet menneske. Nå ser jeg jo at man ikke kan leve livet sitt gjennom å prøve å være en annen enn den man er. Ja, hva skulle egentlig poenget være med det?
Nå for tida er Lizzo iallfall veldig fornøyd med å leve sitt eget liv. Hun har det travelt med å turnere og jobbe med den nye musikken sin. Men innimellom prøver hun å ta en liten pause for bare å nyte livet og suksessen. I bilen, på veien mellom konsertene, gjelder det om å bare fange øyeblikkene. De små, stille stundene. Slik at når hun står på scenen, og fansen skriker ut navnet hennes, kan hun føle hvert ord, hver stemme, og lagre dem i hjertet sitt. «Jeg verken trenger eller forventer at publikum fortsetter å synge etter at sangene er slutt – selv om de ofte gjør det. Og når det skjer, åpner jeg armene mine og tar imot det. Alt skjer for en grunn, og jeg er så takknemlig for at dette skjer med meg.»
