Gjør du deg selv laktoseintolerant uten at du vet det?
Hva er egentlig laktose og laktoseintoleranse?
Laktoseintoleranse: I et forsøk på å bli sunnere et det ikke uvanlig at folk kutter ut hele matgrupper fra kostholdet sitt, som gluten og laktose. Leger og ernæringseksperter har advart mot dette lenge fordi det kan bety at du ikke får i deg alle næringsstoffene du trenger.
Men det ser ut til at en annen konsekvens av å kutte ting helt fra kostholdet oppstår; nemlig intoleranse. Og man er spesielt utsatt når det kommer til laktose.
Mange som opplever hudproblemer fjerner meieriprodukter fra kostholdet sitt, mens andre har hørt at man kan gå ned i vekt av å kutte meieriproduktene og at melk er usunt (noe som ikke er bevist). I et intervju med ELLE UK forteller professor i ernæring og lege, Dennis Savaiano at dette kan føre til laktoseintoleranse. For å fordøye laktose trenger vi enzymet laktase, men Savaiano forteller at rundt tre fjerdedeler av verdens befolkning allerede er intolerante mot laktose.
Men hva er egentlig laktose og laktoseintoleranse?
Melk inneholder laktose som, enkelt sagt, er melkesukker. Laktoseintoleranse betyr at du har nedsatt toleranse for laktose fordi du har for små mengder av enzymet laktase i tynntarmens slimhinner. Dette kan være genetisk eller selvpåført. Hvis du har laktasemangel i tarmen og inntar laktose kan du oppleve at tarmen reagerer og du kan få symptomer som oppblåst mage, diaré, luft i magen, kramper og kvalme. Tilstanden går under flere navn: laktoseintoleranse, melkeintoleranse, laktasemangel, laktosemalabsorpsjon.
Laktoseintoleranse må ikke forveksles med melkeproteinallergi. Sistnevnte er allergi mot melkeprotein, som kan gi svært alvorlige symptomer og kan i verste fall være livstruende.
Slik tester du om du er laktoseintolerant
Hvis du plages av symptomene som er nevnt over kan det være lurt å teste om det er laktose du reagerer på.
Man kan ta en blodprøve for å avdekke om intoleransen er genetisk betinget. Hvis man har arveanlegg for utvikling av laktoseintoleranse vil man, ifølge Norsk helseinformatikk, gradvis få symptomer fra 10 til 12-års alder ved inntak av mer enn cirka 2 dl melk per døgn.
Du kan også teste ved å kutte ut laktose fra kostholdet ditt i to uker. Hvis du har laktoseintoleranse vil symptomene avta. Etter to uker skal du starte med laktose igjen og hvis du i løpet av et par dager får tilbake symptomene, er det høyst mulig at du er intolerant mot laktose. Og da betyr det lite hva eventuelle blodprøver og andre tester viser.
Hvis du sliter med mage- eller tarmproblemer bør du uansett ta kontakt med lege.
Noen kan venne seg til mer laktose
Savaiano sier at personer som er vant til laktose gjennom kostholdet sitt har mer laktase-enzym enn de som ikke spiser laktose, og tåler derfor laktose bedre. Dette vil si at jo mer laktose du kutter ut, jo mindre tåler du. Noe som kan resultere i symptomer på laktoseintoleranse.
I følge ernæringseksperten viser forskning at det er det mulig å ta mer laktose inn i kostholdet igjen etter perioder uten eller redusert mengde. I undersøkelsen ble laktoseintolerante eksponert for laktose utblandet i vann tre ganger om dagen til måltidene sine i 10 dager, eller placebo med sukkervann. Resultatet viste at når laktoseintolerante ble eksponert for laktose i små mengder, tålte de det bedre og intoleransen mot laktose gikk drastisk ned.
Så hvis du har byttet ut melken med mandelmelk eller annen type melk fordi du tror det er sunnere, burde du vurdere om du gradvis skulle prøve å introdusere melk med laktose i kostholdet ditt igjen, for å unngå symptomer på intoleranse neste gang du går bananas på ostefatet, spiser is eller annen mat med høyt innhold av laktose.