Digitalcover april: Møt jenta med gullbeina

For 12 år siden mistet Lauren Wasser først ett bein og så det andre på grunn av toksisk sjokksyndrom som følge av tampongbruk. I en alder av 24 år kollapset verden for den unge jenta, men i dag omdefinerer hun hva det betyr å være modell. 

«Jeg er redd for å bruke tampong,» fortalte en nær venninne under en ferie vi var på sammen. Jeg var 17 år gammel og forsto ikke hva hun mente. Jeg hadde brukt denne menstruasjonsbeskyttelsen minst en gang i måneden, og det var ideelt for ferieturer. Historien hun deretter fortalte meg om sin voksne kusine, har jeg aldri glemt. En av de rundt regnet 2535 dagene kvinner menstruerer i løpet av livet, ble for hennes kusine til en kamp om livet. Først opplevde hun feber og sløvhet, deretter rask transport til sykehuset og flere dagers innleggelse. «Hun fortalte at hvis hun hadde kommet én time senere, ville hun vært død,» avsluttet venninnen min. 

Det var første gang jeg hørte om toksisk sjokksyndrom (TSS), og i min søken etter mer informasjon – om farene ved tampongbruk som var ukjente for meg – la jeg også merke til henne. Jenta med gullbeina, Lauren Wasser.

Da jeg møtte henne under fotograferingen i et studio i Praha, var hun akkurat slik jeg hadde forestilt meg. På engelsk har vi et vakkert uttrykk for henne: Bold. På mitt språk er det vanskelig å forklare, men ordboken sier: Fryktløs, frekk, modig, tøff. Alt dette er hun ved første øyekast. Jeg tenker på når jeg sist møtte en så direkte person, en som ikke tar på seg ulike masker. Jeg liker mine masker. De hjelper meg å finne selvtillit når jeg ikke kan finne den i meg selv. Men Lauren trenger ikke lete etter selvtillit, hun eier det fullt ut, og hun vet det. Det er noe mer, noe helt annet, som tiltrekker meg. Jeg føler at hun, i sin fryktløshet, ikke unngår smerte eller sårbarhet. Jeg ser på henne mens hun går rundt i studioet i en stor badekåpe. Under det hvite stoffet stikker de gylne protesene fram.

Jeg tror faktisk at jeg er skapt for denne oppgaven. Jeg ble født som en sterk nok person til å takle alt dette.

Tenker du noen gang på hva du ville vært nå, hvis denne tragedien ikke hadde skjedd? 

– Jeg kaller det et drapsforsøk, ikke en tragedie ... Uansett, jeg må igjen si at jeg er virkelig takknemlig for at jeg er i live, ikke alle kvinner med TSS har hatt så flaks. Noen har dødd, mange andre er misdannet, og har permanente skader. Noen føler også at de ikke kan snakke om disse problemene, de vil kanskje ikke være i rampelyset og offentligheten. Så jeg vet egentlig ikke hva jeg ville vært, jeg tenker ikke på det, og jeg klarer ikke engang å forestille meg det. Jeg tror faktisk at jeg er skapt for denne oppgaven. Jeg ble født som en sterk nok person til å takle alt dette. Og jeg innser også den harde virkeligheten i dagens samfunn, som er at dette temaet må tas opp av noen som ser ut som meg – som er konvensjonelt vakre – for at folk skal gi det mer oppmerksomhet. Det er den triste virkeligheten i vår tid, men jeg tar det som det er. Jeg setter pris på at jeg kan bruke ansiktet mitt og plattformen min for å si: «Våkn opp, for pokker!» Men tydeligvis er ikke det nok ... Uansett, heller ikke Rom ble bygget på én dag, så jeg tror fortsatt på endring.

Hele intervjuet og flere bilder fra foto-opptaket finner du i aprilutgaven av ELLE. Kjøp den i nærmeste butikk eller her.

Les også:  Therese Johaug er coverstjerna vår for april