Vi må ta oss en prat om perimenopausen

Jeg tror ikke jeg har vært mer forberedt på noe i livet mitt som det jeg var på min første menstruasjon, noe jeg kan takke jentene jeg delte hytte med på sommerleiren for. Hver eneste kveld den sommeren jeg fylte 12, etter at leirlederne hadde skrudd av lyset og mellom flyktige besøk til de like sjenerte guttene sine hytter, samlet vi oss i overkøyene og diskuterte alle forandringene kroppen vår var i ferd med å kaste på oss. Rebecca var et år eldre enn oss og hadde allerede fått mensen. Hun fungerte som eksperten i hytta, og la ut om hvordan det var å ha kramper i magen og bruke tamponger (som ifølge henne var langt mindre smertefullt enn vi fryktet). Flere måneder senere, da jeg på et toalett i en synagoge oppdaget at jeg hadde fått min første menstruasjon under en venns bat mitzvah, føltes det sjelsettende og spennende. Jeg følte jeg hadde full kontroll, takket være alle timene etter timene vi hadde tilbrakt i diskusjoner i leiren om hva vi kunne forvente.

Nærmest over natta krympet syklusen min med flere dager, og etter tre tiår med ganske lette, helt håndterbare menstruasjoner, flommet blodet – i atskillig større mengder enn før – og krampene var så ille at de holdt meg våken om natta. 

Helt motsatt – altså – av hvordan jeg i en alder av 43 år følte meg da menstruasjonssyklusen min starta å endre seg i begynnelsen av pandemien. Nærmest over natta krympet syklusen min med flere dager, og etter tre tiår med ganske lette, helt håndterbare menstruasjoner, flommet blodet – i atskillig større mengder enn før – og krampene var så ille at de holdt meg våken om natta. En tøff søndagsmorgen da jeg følte meg for dårlig til å delta på et virtuelt kortspill jeg pleide å spille med tre jevnaldrende venninner, måtte jeg litt flau sende dem en melding om at jeg var nødt til å trekke meg på grunn av mensen. «Hvorfor er det ingen som har vært så omtenksomme at de har advart oss om perimenopausen? Det er nærmest å sammenligne med hvordan ugifte damer i gamle dager ikke ante noen ting om hvordan det var å føde,» responderte venninnen min Kat umiddelbart.

Hvorfor er det ingen som har vært så omtenksomme at de har advart oss om perimenopausen? Det er nærmest å sammenligne med hvordan ugifte damer i gamle dager ikke ante noen ting om hvordan det var å føde.

Med utgangspunkt i en gjennomsnittsalder for menopausen, eller overgangsalderen, på 51 år, var ikke perimenopausen – definert som overgangsfasen fram til siste menstruasjon – i nærhet av å være på radaren min. Etter å ha sett på TV-serier som The Golden Girls og Grace and Frankie i årevis, trodde jeg at jeg visste det meste om alt jeg hadde i vente. Og samtidig trodde jeg at jeg hadde mange år på meg før jeg var DER. Fordi jeg aldri hadde hørt snakk om noe perimenopause.

I den grad jeg overhodet hadde tanker om overgangsalderen, så jeg på den som en spirende begynnelse på slutten, med hetetokter, uvelkommen hårvekst i ansiktet og at det ble slutt på mensen. Men årene (eller til og med tiåret) som leder opp til menopausen, altså perimenopausen, når hormonnivåene svinger, kan ofte være de mest omskiftelige. Med tanke på all den utdanningen og alt snakket om puberteten, er det bemerkningsverdig tyst om de senere forandringene. I februar 2021 ble publisert en undersøkelse der det deltok kvinner over 35. Seks av ti mente at de hormonelle endringene i forbindelse med aldring ikke ble snakket nok om, og kun 14 prosent av kvinnene i alderen 35 til 49 sa at de følte seg «godt opplyst» om hva de kunne forvente.

Likeledes sa færre enn halvparten av kvinnene at de noen gang hadde diskutert menopause-relaterte kroppsforandringer med en mor eller morsfigur eller andre slektninger, vennene sine eller en helsearbeider. Når de ble presentert for en liste med 28 symptomer som handlet om alt fra nattesvette og vektøkning til tøffe menstruasjoner, tørr hud og angst, var det kun sju prosent av kvinnene som kunne identifisere hele spekteret som noe som potensielt kunne linkes til hormoner i forandring. En av seks kvinner kunne ikke nevne ett eneste symptom som var linket til perimenopausen.

Se for deg at du ble gravid, men ikke visste hva et svangerskap er. Når du ikke forstår hva som skjer med kroppen, gjør det deg maktesløs.

«Se for deg at du ble gravid, men ikke visste hva et svangerskap er,» sier Jen Gunter, som er fødselslege, gynekolog og forfatter. «Når du ikke forstår hva som skjer med kroppen, gjør det deg maktesløs.» Hun forteller at hun skjønte at kvinner hungret etter informasjon etter å ha deltatt på en publisitets-turné for sitt seksuelle helse-kompendium, The Vagina Bible. «På hver eneste boksignering fikk jeg spørsmål om overgangsalderen og årene før den – og idet en person spurte om dette, åpnet det en foss av videre spørsmål. Jeg begynte å tenke over alle spørsmålene deres og på hvor desperate de virket etter å få mer informasjon, og det slo meg: Vet ikke folk noe som helst?»

I den tidligere nevnte undersøkelsen var det ett svar som gikk igjen når de ble spurt hvordan de hormonelle forandringene i kroppen deres fikk dem til å føle seg. Svaret var ett enkelt ord: Gammel. «Vi blir ledet til å tro at vi eldes,» sier Jen. «Og hvem ønsker å snakke om en nedgradering til å bli irrelevant?»

Moren min sverget til den gode, gamle Fight Club-regelen for perimenopause: Ikke snakk om det! Selv om jeg vokste opp i en flott familie og hun og jeg sto hverandre veldig nær, snakket hun aldri noe særlig om sin egen erfaring før jeg begynte å stille henne spørsmål. Men å avstå fra å ha disse samtalene har konsekvenser. «Hvis du ikke snakker om det, kan du stå i fare for å tro at det er noe virkelig galt med deg. Som … Hva er hjernetåke? Det i seg selv kan oppfattes veldig svekkende og forvirrende om vi ikke er utdannet i faget,» sier Claire Gill, som er grunnleggeren av den amerikanske organisasjonen The National Menopause Foundation. Når vi ikke kjenner til effektene av hormoner i endring, kan det forårsake unødvendig lidelse – delvis også fordi legene ikke vet nok om det: Mindre enn sju prosent av allmennleger, indremedisinere og gynekologer føler seg godt i stand til å hjelpe pasienter med å håndtere dette stadiet i livet, og cirka 20 prosent rapporterer om hull i utdanningen når det gjelder menopausen (inkludert perimenopausen og postmeno-pausen). I enden av veien betyr dette at vi må stå på selv og være våre egne talskvinner – noe som er tøft å få til når vi i utgangspunktet ikke engang forstår hva vi har med å gjøre.

Mindre enn sju prosent av allmennleger, indremedisinere og gynekologer føler seg godt i stand til å hjelpe pasienter med å håndtere dette stadiet i livet, og cirka 20 prosent rapporterer om hull i utdanningen når det gjelder menopausen (inkludert perimenopausen og postmeno-pausen).

Det er en stor lettelse å vite at du ikke er alene. Siden Kat nevnte p-ordet i gruppetekstingen vår, har vi fortsatt med å tekste hverandre om alle de rare tingene som kroppen vår foretar seg. Dette er en TMI (too much information)-tekst-chatt, men også den mest vali-derende og trøstende. Og det er ikke bare noe jeg sier – forskning, for eksempel, viser nemlig at tilrettelagte støttegrupper for nybakte foreldre kan hjelpe dem med å få økt selvtillit. Når det gjelder vår gruppeteksting, har det at vi kan snakke utilslørt om saker fått meg til å føle meg bedre. Jeg ser ikke på vennene mine som gamle og utvaska eller noe av det som perimenopausen min får meg til å tenke om meg selv. Og hvis de går igjennom akkurat det samme, så er jo det en påminnelse om at jeg heller ikke er så ille. Akkurat som å lære på sommerleir hvordan du skal bruke en tampong, har de praktiske rådene vi deler med hverandre – som å ta en saktevirkende ibuprofen, de som er ment for folk som lider av artrose, før vi går og legger oss for å unngå å våkne opp med kramper – for meg vært intet mindre enn livsendrende. Psssst! Del det videre. 

Insta-fenomenet Glucose Goddess: Hvordan skal du holde blodsukkeret stabilt?

FAKTA: Hva er perimenopause?

Perimenopause er overgangsfasen til overgangsalderen hvor man begynner å oppleve de første tegnene på overgangsalderen. Denne perioden markerer slutten av dine reproduktive år, men man har ennå ikke har mistet menstruasjon helt.

Selv om fruktbarheten din synker gradvis i denne perioden, kan du fortsatt bli gravid. Symptomene på perimenopausen vil variere fra kvinne til kvinne, samt hvor lenge den varer og når den starter.

Perimenopausen beskriver tiden rundt siste menstruasjon. Peri er latin og betyr «rundt», og menopause betyr «opphør av menstruasjon».

Når du blir eldre og nærmer deg overgangs-alderen, begynner eggstokkene dine gradvis å produsere mindre østrogen. Etter hvert slutter eggstokkene å frigjøre egg helt som vil si at du ikke lenger er fertil, og markerer overgangen til menopausen. Det er en naturlig progresjon av kvinners reproduktive syklus. Perimenopausen er ferdig når du har gått ett år uten å menstruere – da er du i menopausen (overgangsalderen) og kan ikke lenger bli gravid.

Hvor lenge varer perimenopause?

Perimenopausen starter som regel mellom 8 til 10 år før menopausen. Dette kan for noen bety kroppslige endringer i 40-årene, mens andre kan oppleve disse endringene i midten av 30-årene. Ofte varer perimenopause mellom 4 og 8 år, men dette er svært individuelt og noen vil være i denne fasen i kun noen måneder.

Overgangsalderen starter som regel mellom 45- og 55-årsalderen, men her er det også store variasjoner. Det er altså vanskelig å si konkret hvordan denne overgangsfasen kommer til å se ut for deg, men det kan være hjelpsomt å snakke med kvinner i familien din for å se etter et bestemt mønster da starttidspunktet for overgangsalderen kan være knyttet til arv.

Dersom du har kommet i overgangsalderen før du har fylt 40 år, defineres dette som prematur overgangsalder.

Kilde: Aleris