Tulledating

Se for deg dette: jeg prater med ei venninne og forteller at jeg har vært på date. Hun spør meg: «var det bra?». Jeg svarer: «Ja, det var utrolig hyggelig!» Også gir jeg henne litt detaljer. Så spør hun: «Skal dere treffes igjen?» Og jeg svarer: «Ja, det skal vi» eller «Det tror jeg vi skal». Så svarer hun: «Så gøy! Tror du det kan bli noe mer?» og jeg svarer blankt: «Nei, absolutt ikke». Og venninna mi sitter ser ut som et stort spørsmålstegn og spør: «Men hvorfor skal du møte han igjen da?». Svaret mitt er: «Tulledating».

Jeg har vært litt i tvil og gått flere runder om jeg skal skrive denne saken om det jeg kaller for «tulledating». Jeg er redd det skal bli misforstått eller ikke forstått i det hele tatt. Men jo mer jeg har snakket om dette konseptet (om man kan kalle det for det) med venner, jo mer skjønte jeg at jeg må skrive om det. Jeg mener nemlig (helt subjektiv) at tulledating både er bra og viktig.

Tulledating definerer jeg når du dater en person (enten flere ganger over en periode, eller noen dates her og der) som du vet ikke blir noe av. Det blir rett og slett ikke dere to. Og grunnene kan være flere: alder, livssituasjon, preferanser, bosituasjon, ønsker i livet, verdier, kjærlighetsspråk and the list goes on ...

Så lurer du kanskje på: men hvorfor i svarte skal man bruke tid på noen man vet ikke blir noe av? Da vil jeg snu på det og stille deg et spørsmål tilbake: skal du virkelig kun gå på dates og treffe menn (eller kvinner) som du tror du skal gifte deg med? Jeg tenker nei.

For meg har det vært utrolig viktig å tulledate. Jeg har lagt bak meg to lange forhold med menn (som på hver sin måte) har vært totalt feil for meg. Han ene var verdens snilleste og greieste, mens han andre ikke alltid var så grei eller empatisk, men full av ambisjoner. Etter de to bruddene følte jeg jeg sto litt på bar bakke og tenkte: hvordan type menn er det egentlig som er god match for meg? Det var utrolig forvirrende. Og egentlig ganske trist: 27 år gammel uten snøring om hva jeg leter etter i en mann eller et forhold.

Gjennom tulledating har jeg fått lov til å utforske og gå ut av komfortsonen. Jeg har blitt kjent med en hel haug med kule menn (og tidvis også deres venner), vært på utrolig mange morsomme dates, lært nye ting, fått andre perspektiver på livet, vært spontan, fått innblikk i andre verdener og ledd fra langt inn. Men viktigst av alt: jeg har lært utrolig mye om meg selv, hva jeg vil ha og kanskje det viktigste: hva jeg ikke vil ha.

Tulledating har gitt meg erfaring i hva bra dating, og menn, er. Jeg har skjønt mer og mer at noen av forholdene og mennene jeg har datet, ikke har vært bra. At jeg faktisk ofte har fortjent bedre og at det finnes menn der ute som behandler og respekterer meg slik man skal. Jeg har vokst, blitt klokere og mye flinkere til å sette grenser når det gjelder menn og dating. Det har vært en befrielse å komme dit.

Så, skal man bare date folk man tror man skal gifte seg med? Nei, man går glipp av så utrolig mye gøy og viktig læring, mener jeg. Ikke minst: for et press om man kun går på dates med folk du tror er «the one». Let loose som de sier og lev litt. Fordi livet er nå. Og kanskje du til og med får deg en venn eller bekjent på veien. Det har jeg, og det er minst like fint som å finne seg en kjæreste.

Og når det er sagt, så vil jeg bare understreke: tulledating går ikke ut på å lure eller mislede noen. Man må ha en åpen og ærlig dialog. Man skal respektere og behandle hverandre bra.

Følg Ema på Instagram.