Annonse
Porno + sex = usant!
Pornoen påvirker oss mer enn vi tror.
Annonse
Noen ganger får man høre historier som må gjenfortelles, og i snart ti år har undertegnede fortalt historien om norske Maria Ahlin (31) til venner, familie og kolleger. Ikke alle superhelter går med kappe, noen har hettegenser også.
The good, the bad and the ugly
Til deg som leser: Denne saken er kanskje ikke det du hadde forventet deg i det du klikket inn på nettsiden til ELLE. Likevel hører den hjemme her på et vis.
Vi har gått utallige runder i redaksjonen på hvordan vi skal formidle denne saken, men det er et viktig tema for samtiden, og det angår kvinner i aller høyeste grad. En kombinasjon av de to vil alltid være viktig for ELLE. Kontroverser eller ei.
Det handler om porno og sexindustriens mørke side. Vi har intervjuet norsk-svenske Maria Ahlin, som har viet nesten halve livet sitt til å hjelpe mennesker som har havnet på feil side av denne bransjen. Først handlet arbeidet hennes om å hjelpe dem som var fanget inne i skjermen, deretter dem som sitter fanget på utsiden. For man kan faktisk bli fanget foran en skjerm også.
Annonse
Det er en vanskelig balanse å skulle prate om porno, uten at det også blir en samtale om sex. Fordi det på mange måter kan se likt ut.
Som Maria sier avslutningsvis: «Sex er det fineste vi har. Men mange blander porno og sex, og for meg er porno alt annet enn sex.»
La Comedié
En av historiene som virkelig satte denne saken i et tidsperspektiv, kom fra ELLEs sjefredaktør, Petra. Hun har tidligere arbeidet og bodd i Paris i en årrekke, og denne historien omhandler en bar hun jobbet på i 1996; La Comedié.
Hver morgen hadde hun to faste kunder, dagens første. Det var to eldre damer, og de jobbet begge i prostitusjon. De var kledd i flotte pelser, og hadde nærmest kun undertøy under de store kåpene. De startet dagen med hver sin portvin, og delte historier fra kvelden før med hverandre, og med Petra som serverte dem. De fortalte om hvordan de, på sine yngre dager, hadde hatt hedersplassen på toppen av Rue Saint-Denis, men jo eldre de ble, dess lengre nedover gata måtte de flytte seg – til fordel for yngre kvinner. Og kundene? De ble også yngre.
Tidligere var disse kvinnene elskerinner for mang en gift mann i Paris. De mottok dyre gaver, og det hele utspilte seg mer som en affære enn en businesstransaksjon. Men nå var de fleste kundene unge gutter. Nervøse unge gutter som ønsket å debutere seksuelt, men følte seg usikre på hvordan. De to eldre kvinnene pratet om sine unge kunder med kjærlighet i stemmen. Det er kanskje en absurd parallell å trekke, men det var nesten som om de ble en slags seksuell læremester, med en genuin omsorg for sine kunder. Denne historien maler nærmest et romantisk bilde av livet i prostitusjon, men det er på ingen måte hele bildet, og skyggesidene var mange og mørke også den gang.
Annonse
Nysgjerrigheten unge mennesker har rundt sex, er fortsatt den samme. Men tilgangen på informasjon har endret seg drastisk siden den gang.
The naked dress
Generelt var hele kulturen rundt sex annerledes på 90-tallet, og det var nesten som om sex var en trend som dominerte flere bransjer. Spesielt hvis vi ser på vår egen bransje. Dette var gullalderen til fotografen Terry Richardson, og naken hud, åpen munn og tunger var nærmest en selvfølge på ethvert overeksponert foto signert den verdensberømte fotografen. Allerede i 2001 kom anklagene mot Richardson om seksuelle overgrep fra modeller han tidligere hadde jobbet med, og han har, siden 2018, vært under etterforskning for dette.
Motebildet var også dominert av naken hud. Det var tubetopper, bare mager, bleke lepper med lipliner, bukser med så lavt liv som mulig og ikke minst: The naked dress. Sistnevnte ble gjort udødelig av selveste Carrie Bradshaw. Vår heltinne bar den minimale DKNY-kjolen både på bildene som prydet New Yorks busser, og på den legendariske første daten med Mr. Big. Vi husker vel alle hvordan den endte …
Playboy kl. 20:30
Annonse
Tidligere i år kom også beskjeden om at en ny sesong av Sex and the City er på vei, og mye har skjedd siden siste episode rullet over skjermen i 2004. Det blir neppe noe gjensyn med Playboy Mansion, og hovedgrunnen er ikke at Hugh Hefner gikk bort i 2017, eller at Kim Cattrall ikke vil være en del av serien. Sammenlignet med nåtidens pornokultur kunne Playboy vært et underholdningsprogram sendt på lineær-TV etter klokka 20. Og det er ikke bare Carrie, Samantha, Charlotte og Miranda som har tatt seg en tur innom Playboy-universet. Vår tids største supermodeller, Kate Moss og Naomi Campbell, har også prydet forsiden av bladet. Kate Moss så sent som i 2014, i anledning Playboys 60-årsjubileum.
Lite visste man da at det tre år senere ville smelle en bombe kalt #metoo, som ville snu hele bransjen på hodet. I Sex and the City idoliserte Samantha Hugh Hefner, nærmest som et personlig forbilde, og hun ville mer enn gjerne ta hans plass der blant «the blondes of the month». Men vi må heller aldri glemme at Samantha tross alt hadde «sex like a man», som vi lærte i serien at var synonymt med «å være den som har kontroll».
Interessant det der med kontroll. Hvem har kontrollen nå?
Maria Ahlin
Maria Ahlin ble født i Sverige, men vokste opp i Oslo før hun flyttet tilbake til Sverige igjen som 17-åring – nærmere bestemt til Uppsala. Der får Maria (den gang 18 år) en fast frisør som tenderer til å prate over gjennomsnittet mye om penger. Maria hadde tidligere fortalt henne om et skoleprosjekt der hun hadde samlet inn penger til et veldedig formål, og frisøren virker veldig ivrig etter Marias hjelp til å arrangere en innsamling på vegne av en mann ved navn Pavel.
Annonse
Til slutt får Maria møte Pavel. En voksen mann fra Litauen som har mistet både armer og bein i krig, og trenger penger til proteser. Men Pavel vil ikke prate med Maria. Han er unnvikende, og vil ikke møte blikket hennes. Maria får en dårlig magefølelse, og råder frisøren til å heller kontakte sosialkontoret angående Pavel.
Et par uker senere ringer telefonen. Det er politiet, og de vil prate med Maria. Det viser seg at Pavel er offer for menneskehandel, og at Marias frisør står bak. Pavel var kidnappet fra hjemlandet sitt, og ble tatt med til Sverige for å tigge penger. Protesene han hadde, tok frisøren fra ham for å framprovosere sympati.
I to og et halvt år hadde frisøren og hennes sammensvorne plassert Pavel utenfor kirker, kjøpesentre og togstasjoner for å tigge penger til dem. Maria blir kalt inn som vitne i saken, og det ender som Sveriges første fellende dom i en menneskehandelsak, som ikke handler om seksuelle overgrep.
Freethem
Siden den gang har Maria viet livet sitt til å bekjempe urettferdighet. Kort tid etter rettssaken med Pavel starter hun sin første veldedige organisasjon ved navn Freethem. Gjennom Freethem ønsker Maria å bidra til å fri mennesker fra menneskehandel. Som en del av arbeidet med organisasjonen melder hun seg som frivillig, og tilbringer de neste fem årene med å oppsøke og prate med mennesker utsatt for menneskehandel innen sexindustrien.
Annonse
– Det du får se er samfunnets skyggeside. Det som skjer når sola har gått ned, i dobbel forstand. Det er rett og slett bekmørkt, forteller Maria. – Dette er tunge skjebner, som ofte rammer unge mennesker. De fleste på gata er over 18 år gamle, men det finnes dem som er yngre også.
Den 1. januar 2009 trådte sexkjøpsloven i kraft her i Norge, men i mange land er sexkjøp fortsatt lovlig.
– Spesielt i landene der sexkjøp er lovlig er det veldig organisert, med halliker som styrer hele virksomheten.
Red Lights District
Maria forteller om Wien, hvor et av byens Red Light Districts ligger i parallellgaten til Prater – Wiens svar på Tusenfryd. Ved veiskillet som deler de to gatene, går barnefamilier ned til høyre, og sexkjøpere til venstre. Virkeligheten til venstre er alt annet enn barnevennlig.
Nedover den lange gata står det hovedsakelig jenter, men også transpersoner og gutter – nærmest kategorisk inndelt etter nasjonalitet: Tsjekkia, Slovakia, Italia, Russland, Romania, Bulgaria, Kina og Thailand. På den andre siden av gata står halliker og vokter over dem som hauker. Sexkundene betrakter jentene som varer i en ferskvaredisk før de forhandler direkte med halliken, henter seg dagens fangst, og forsvinner inn i skogen.
Informasjonen i blikket
Annonse
– Jeg husker godt en av jentene jeg pratet med der. Det første som slo meg var at hun så ung ut, kanskje bare 15 år – storesøster-instinktet mitt kicket inn – jeg hadde lyst til å ta henne med meg og gå derfra. Vi ble stående og prate lenge. Hun var fra Romania. Det ble gjort tegn til at jeg måtte gå. Det hadde dukket opp en kunde. En mann mellom 40 og 50 år, han kunne vært faren hennes. De gikk sammen mot skogen og ble borte en stund. Da de kom tilbake møttes blikkene våre, og det glemmer jeg aldri. Ord ble overflødige, alt av informasjon fantes der: Skammen, at hun følte seg ekkel, var lei seg og sliten. Det var som om nok en liten bit av henne hadde dødd der i skogen.
Maria har møtt over 400 mennesker i sexindustrien, og dette er historien om en av dem. Hun har sett en høygravid jente stå på gata, fly forbanna – og barnefaren? En kunde. Hun har holdt de kalde, tynne hendene til en neddopet jente mens halliken sirklet rundt dem og truet henne «tilbake på jobb».
– Disse jentene er med meg i alt jeg gjør. Og hver gang jeg møter dem som mener at prostitusjon ikke er problematisk, så tenker jeg på dem.
Når Mange: Marias ted-talk "let's talk porn" har nested fem millioner visninger på Youtube. På bildet er hun i Los Angeles for å lære mer om den amerikanske pornokulturen.
MENN SOM KJØPER KVINNER
For å forstå prostitusjon må vi også forstå sexkjøpere, og for Maria handler denne problematikken om det totale bildet. For en sexkjøper er mer enn et monster, faktisk er det langt mer komplisert, og treffer nærmere enn vi kanskje tror.
– I en periode jobbet jeg som frivillig for personer i gateprostitusjon i Stockholm på fredager, for deretter å besøke et fengsel hvor jeg pratet med sexforbrytere på lørdager, forteller Maria. – Jeg brenner for å forebygge, og derfor tror jeg også på viktigheten av å forstå bakgrunnen til disse menneskene som begår seksuelle forbrytelser. Det som slo meg, var at historiene de fortalte ofte lignet hverandre. Det var for eksempel en gjenganger at relasjonen til fedrene var ødelagt.
Her passer det seg kanskje å nevne at faren til Terry Richardson, som du kunne lese om innledningsvis, slet med rusavhengighet og schizofreni.
Paradoksal Bekymring
Hver lørdag intervjuet Maria en rekke sexforbrytere i et høyrisikofengsel, men hun følte seg aldri utrygg – mye takket være mennene hun møtte der.
På et punkt var det en av de yngre innsatte som utviklet en slags besettelse av Maria, og etter hvert begynte å fable om at «når han kom ut ...» til andre i fengselet. De andre innsatte ble til slutt så bekymret for Maria at de valgte å gå til ledelsen og gi beskjed om at enten så måtte den unge mannen flyttes til et annet fengsel, ellers ville de nekte å prate med Maria når hun kom, slik at hun ikke lenger hadde noen grunn til å besøke dem. Det endte med at den unge mannen ble flyttet.
– Dette er mennesker som er dømt for de verste overgrep man kan begå, umenneskelige handlinger. Derfor var det paradoksalt at de viste en såpass stor bekymring for min trygghet. Det er to sannheter som er vanskelig å forene, sier Maria. – For å klare å forebygge sexforbrytelser er det viktig at vi ikke ser på disse menneskene som monstre, men heller tar inn over oss hva mennesker er kapable til å gjøre, dersom ting går alvorlig galt. Jeg tror vi gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å avhumanisere dem, for da mister vi også muligheten til å forebygge. Er det én ting dette arbeidet har lært meg, så er det at ingenting er svart-hvitt, og at gråsonene er mange.
"På innsiden har de nok mye til felles"
– Majoriteten av alle sexkjøpere er menn, men det finnes jo en problematikk rundt kvinner som reiser til afrikanske land eller til Midtøsten, og leier seg en kjæreste for en uke. Statistikken sier at ca. 10 % av alle menn i Sverige har kjøpt sex, og at 0,1 % kvinner har gjort det samme. Men i land der sexkjøp er lovlig, er det flere som kjøper sex. Noen av dem har en alvorlig sexavhengighet, noen ønsker intime relasjoner og savner en kjæreste. Men den vanligste er den såkalte «komplementerings-kjøperen». Denne kjøperen er motivert av et ønske om å krydre hverdagen sin. Dette er typisk menn i relasjoner, som tjener greit og har råd til å både betale for sex og eventuelle bøter. De kommer fra alle mulige samfunnsklasser, har ulike bakgrunner og yrker. Den eneste fellesnevneren vi kan spore, er at de aller fleste har sexistiske, rasistiske og ikke-likestilte holdninger. På utsiden er de hvem som helst, men på innsiden har de nok mye til felles, forteller Maria og fortsetter. – Jeg har sett alle aldre, hørt om alle aldre og forskning viser at sexkjøpere finnes i alle aldersgrupper – fra 12 til 90 år. Men en tydelig tendens vi ser nå, er at sexkjøperen blir yngre. De kjøper gjerne sex sammen i en gruppe, og de føler ikke på skam eller skyldfølelse dersom de blir tatt. Det er heller ikke uvanlig at sexkjøpere, i alle aldre, tar fram mobilen og viser personer i prostitusjon klipp fra porno med et ønske om å gjenskape dette. Vi vet at de fleste sexkjøpere selv er i en relasjon, og enten så har de ikke turt å spørre sin egen partner om ting de ønsker å gjøre seksuelt, eller så har de allerede spurt og fått et nei.
En til...
Sexkjøp kan også opptre som en avhengighet, ikke ulik den vi forbinder med rus.
– Jeg kjenner også til historier om sexkjøpere som beskriver det som et jag etter «en til, en til, en til». De beskriver det nesten på samme maniske måte som seriemordere om hungeren etter neste offer. At de ikke klarer å slutte. Sexkjøp brukes også for å dempe angst eller vanskelige følelser, eller rett og slett for å skape et kick. Det vi hører fra dem som behandler sexkjøpere, er at det er svært vanlig at de bygger seg en slags historie som rettferdiggjør det de gjør. Det kan omhandle at de tross alt hjelper dem som selger sex økonomisk ved å kjøpe, eller at jentene liker det og har valgt det selv. Disse mennene ser på seg selv som snille mot kvinner fordi de kanskje har døtre eller en kone som de behandler bra. En stor del av behandlingen handler om å stikke hull på disse illusjonene.
PORNOENS PÅVIRKNING
Det å kjøpe sex er likevel ganske utenkelig for de aller fleste. Men porno, derimot, har nok mange et slags forhold til. Forskning viser at konsum av porno øker sannsynligheten for sexkjøp.
– Hvordan samfunnet portretterer porno og pornoindustrien betyr alt. Dersom vi glorifiserer det og ikke viser kompleksiteten i det, kan det jo virke ganske glamorøst og spennende for mange. Ord som «pornostjerne» maler et bilde av Hollywood og rikdom, ikke av prostitusjon.
Pornoindustrien er kanskje vår tids mest vellykkede tilfelle av markedsføring. For per definisjon er porno dokumentert prostitusjon/sexkjøp, forklarer Maria.
– Vi har 50 år med forskning som viser at porno øker sannsynligheten for sexkjøp. Så på den ene siden har vi sexkjøpsloven, som skal forhindre sexkjøp, men så har vi også porno som vi kan dokumentere at kan øke sannsynligheten for sexkjøp. Sånn som ting er nå, så motvirker pornoindustrien alt det sexkjøpsloven står for. – Grunnen til at porno funker så bra er jo fordi det tar seg direkte inn i belønningssenteret i hjernen vår, inn i noe av det aller mest menneskelige vi har – nemlig vår seksualitet.
Ekte Historier: Maria har reist mye for å møte ulike mennesker i prostitusjon og lære mer om pornobransjens påvirkning.
Pornoindustrien
På samme måte som Maria har ønsket å forstå både dem som selger og kjøper sex, har hun også brukt enormt med tid og ressurser tid på å forstå pornoindustrien.
– En gjenganger blant dem jeg har pratet med er overgrep. Jeg vil si at av mer eller mindre alle dem jeg har snakket med, så har jeg enda til gode å møte noen i sexindustrien som ikke har opplevd voldtekt eller andre former for seksuelle overgrep. For mange av dem blir pornoindustrien en måte å ta tilbake makten over sin seksualitet, og de forklarer det som at «før tok andre sex fra meg, nå får jeg i det minste betalt». Sånn sett bearbeider de et traume gjennom å befinne seg i sexindustrien. – For andre kan det handle om en form for selvskading, noe som demper angst eller skaper en virkelighetsflukt. Det kan være søken etter et kick, eller tilfeller av sexavhengighet. Vi vet også at penger er en stor motivasjonsfaktor, men en studie av kvinner i California viser at selv med inntekt fra pornoindustrien lever de fleste under fattigdomsgrensa. Det kan også handle om mangel på trygghet i barndommen, at man savner tilhørighet og nærhet – eller rett og slett har sett eller opplevd vold i hjemmet. Dårlig psykisk helse er også veldig vanlig.
Pornokino
Maria har også møtt den legendariske pornoprodusenten og -skuespilleren Ron Jeremy (67). Etter årevis med rykter om at Jeremy hadde seksuelt misbrukt en rekke kvinner, ble han til slutt tiltalt, men erklærte seg ikke skyldig. Nye tiltaler har siden dukket opp, og dersom Jeremy blir funnet skyldig i alle tilfeller, vil han tilbringe resten av livet i fengsel.
– Jeremy fortalte at han ble tatt med på sin første pornokino av faren som tolvåring, forteller Maria.
Hun fikk i tillegg møte Jeremys assistent og livvakt. De hadde tilsynelatende ingenting negativt å fortelle om Jeremy. En av oppgavene som livvakt gikk ut på å eskortere jenter fra pornoindustrien som ble leid ut til ulike eventer, slik at de ikke ble voldtatt i løpet av arrangementet. Det var dessverre ikke et uvanlig scenario.
Jeremy har tilbrakt hele sitt voksne liv i pornoindustrien, men det er på ingen måte normalen.
Gjennomsnitlig karriere
– Vi vet at gjennomsnittslengden på en «karriere» i den bransjen er tre måneder. Jeg tror at de som «overlever» pornoindustrien er dem som ikke forsvinner helt i misbruk, og som går inn i det med et business-perspektiv og en gründer-mentalitet. Det finnes absolutt dem som sier at de trives, og som vil medvirke i pornoindustrien. I møte med dem tenker jeg at det er helt greit, og at de ikke er en del av problemet. Det er viktig at vi har fokus på majoriteten, rett og slett fordi de som sier at de ønsker å være en del av bransjen utgjør en minimal brøkdel. – En av dem jeg har pratet mye med, fortalte at fordi hun ofte møtes med kritikk av sitt arbeid i pornoindustrien, inntar en automatisk forsvarsposisjon – selv om hun kanskje ikke engang står for det hun forsvarer. Flere av dem jeg har snakket med har også servert meg glansbilder til å begynne med, for deretter å åpne seg opp om mer problematiske opplevelser etter hvert som de får tillit til meg. Jeg respekterer dem som sier at de ønsker å være en del av pornobransjen, men jeg ønsker også at vi viser respekt for at det ikke er tilfellet for svært mange.
Forholdet til egen kropp
En annen pornoprodusent Maria intervjuet, kunne fortelle om hvordan en av jentene han rekrutterte endte med å ta livet sitt. Etter flere år i bransjen, der grensene ble pushet i takt med at avhengigheten av rus økte, klarte hun rett og slett ikke mer. Produsenten ser selv at han er en medvirkende faktor til at det gikk for langt.
– Jeg hører også mange fortelle om hvordan de separerer seg selv fra kroppen sin når de spiller inn porno, slik at de ikke er til stede i sin egen kropp. – Mange ser nok for seg at disse jentene tvinges nærmest med pistolen mot hodet, men det er langt mer komplekst. Det handler om å bygge tillit, for deretter å pushe, manipulere og bryte mennesker psykisk ned for å få dem maktesløse i sitt møte med pornoindustrien. Det er også mange som havner i vanskelige situasjoner grunnet kontrakter, fordi de såvidt har fått muligheten til å lese gjennom og forstå hva de skriver under på før det er for sent, forteller Maria
Pornhub
Verdens største nettside for gratis porno, PornHub, hevder at alt innhold de distribuerer er produsert med samtykke, og at ingen mindreårige medvirker.
– Jeg har kolleger som har prøvd å laste opp tilfeldig innhold (f.eks. et svart bilde) på PornHub for å se hvordan prosessen foregår – og det er jo ingen prosess. Hvem som helst kan laste opp hva som helst. Det er vanskeligere å bestille en togbillett, forteller Maria. – Det vil si at det ikke finnes noen garanti for at det innholdet som ligger der ute er laget med samtykke, eller at de medvirkende er myndige. Derfor havner både seksuelle overgrep mot barn og andre dokumenterte overgrep på disse sidene. Det var et tilfelle i fjor med en 15 år gammel jente som var bortført, og ble funnet igjen fordi moren hennes fant innhold av henne på PornHub. En av nettstedets talspersoner, Asa Akira, har offentlig støttet både incest og overgrepsporno. Jeg mener alltid at man skal se på en industri under ett, framfor å gå etter enkeltmennesker, men selvfølgelig sier det oss noe at en av PornHubs talsperson har slike holdninger. Nylig har Business Insider gjort en granskning av PornHub, hvor det nå kan vise seg at den uttalte presidenten av PornHub, Corey Price, trolig ikke en gang eksisterer.
«Feministisk porno»
Men kan den såkalte feministiske pornoen være et reelt alternativ?
– Det er naivt å tro at feministisk porno kan utkonkurrere PornHub. En 12 år gammel gutt, full av hormoner, vil ikke ta seg tiden med å lete opp noe som er «feministisk» i «the heat of the moment». Og hvordan kan vi egentlig garantere at akkurat de filmene er laget med samtykke fra alle parter? spør Maria. – Det hele sporer uansett tilbake til at også feministisk porno er dokumentert prostitusjon – og da må man spørre seg selv om det er noe man vil konsumere? Og det finnes mørke historier, også fra denne delen av industrien. Dessuten synes jeg at begrepet «feministisk porno» er problematisk. Lar feminisme og porno seg i det hele tatt forene, når bransjen sett under ett i aller høyeste grad fremmer sexistiske holdninger? Samtidig som jeg mer enn noe annet unner kvinner å uttrykke seg seksuelt på akkurat den måten de selv ønsker. Det er allerede for mange som mener for mye om hvordan kvinner uttrykker seg, så her må vi klare å sjonglere to tanker i hodet samtidig.
CHANGING ATTIUDES
– Vi vet jo at porno endrer tenningsmønsteret i hjernen, at det lærer oss å tenne på andre ting. Det lærer oss om kropp, om størrelser, om hvor lenge vi skal holde ut, om relasjoner, om holdninger – og når man blir klar over det, er det naturlig å tenke over hvem som lærer oss dette, og om vi synes at pornoindustrien er en god kilde til læring.
I 2018 fikk organisasjonen Freethem et nytt navn og et nytt mål: Changing attitudes.
– Det ble som en slags dominoeffekt. Arbeidet mot menneskehandel ledet raskt til nye problemområder og nye spørsmål. Et spørsmål om menneskehandel ble raskt til et spørsmål om prostitusjon. Et spørsmål om prostitusjon ble raskt til et spørsmål om sexkjøp, og et spørsmål om sexkjøp ble raskt til et spørsmål om porno. Changing attitudes har som formål å eliminere holdninger som leder til sexkjøp.
«Let's Talk Porn»
Changing attitudes bruker forskning, vitenskap, research og historier fra virkeligheten til å lære barn og unge om pornoindustrien, sex og forhåpentligvis skape grobunn for likestilte holdninger. Maria har siden oppstarten gitt ut boka Visuell Drog: Om barn, unga och nätporr sammen med Ulrica Stigberg.
Hun har holdt mer enn 400 foredrag for barn og unge, og i 2019 holdt hun også en TedxTalk med tittelen «Let’s talk porn» som i skrivende stund har mer enn fire millioner visninger. Hele dette foredraget finner du gratis på YouTube. Maria er også aktuell med en ny bok med tittelen Värsta bästa svår-snacket, skrevet sammen med kriminolog og forfatter Maria Dufva. Boka er rettet mot barn og unge, og tar for seg temaer som porno, sex og samtykke. Hun er også å se i TV2-dokumentaren Pornolandet som hadde premiere i februar i år.
EN NY FORM FOR SEKSUALUNDERVISNING
Det er nå ca. 20 år siden internett kom, og nærmest i samme sekund ble også gratis porno et faktum. Vi kan nå skimte konturene av den første generasjonen oppvokst med digital seksualundervisning.
– Det vi holder på med nå, ved å la barn og ungdommer fordype seg uavbrutt og uten et kritisk blikk i porno, det er et sosialt eksperiment, forteller Maria.
Da vi snakket om vårt første møte med porno i redaksjonen, var det flere som trakk fram pornoblader. Historier om hvordan en i klassen hadde funnet et blad hjemme eller ute i skogen, og tok det med på skolen for å vise fram. Halve klassen satt sammen rundt bladet, og tok innover seg de usensurerte nakne kroppene. Noen sa kanskje æsj, andre ble nysgjerrige, noen sjokkerte. Men om ikke annet, så var man sammen om det. Det var ikke noe som skjedde med deg alene, foran en skjerm, uten noen forklaring eller kontekst.
– Jeg har snakket med barn helt ned i seksårsalderen som har sett porno. De beskriver det som ekle filmer og bilder, og opplevelsen er ubehagelig for dem, sammenlignet med en på 12 år som kanskje leter etter det på en annen måte. Som voksen er det sikkert lett å bli både sint og frustrert på en åtteåring som har sett porno, men husk at pornoindustrien er voksenskapt og at barna er uskyldige.
Ny bok: «Värsta bästa svärsnacket» er Marias nyeste bok, skrevet i sammarbeid med kriminolog Maria Dulfa.
Barnas interesser
Pornoindustrien vet hva den holder på med, og den vet hva barna bryr seg om.
– Pornobransjen er helt rå når det gjelder å utnytte algoritmer og søkemotoroptimalisering, og skaper ofte porno som inneholder barnas interesser. Kanskje søkte åtteåringen opp sitt idol fra TikTok eller Fortnite på Google – og så fant de istedenfor nøye utplassert porno. (Red.anm. det kan være deepfake-porno, som går ut på at ansiktet til personen i filmen er erstattet med et annet ansikt, på en måte som ser realistisk ut.) – Denne industrien er skapt av voksne, finansiert av voksne, og det er de voksne som profiterer på den. Men det er barn og unge som etterlates alene med den. Sånn som ting er nå, lar vi porno stå som barnas kanskje eneste seksualundervisning. Åpenbart er barn og unge nysgjerrige på seksualitet, og her kommer pornobransjen inn og kidnapper muligheten til å utforske på en god måte.
Løsningen
Maria mener at en viktig del av «løsningen» er å prate om det, og når hun holder foredrag for barn og unge, tar hun utgangspunkt i at alle vet hva porno er, og at alle har sett det og at de har sett mye av det verste. Og som regel merker hun på dem at, ja, de vet veldig godt hva hun snakker om ...
– Jeg tror på ingen måte at løsningen ligger i å snakke dårlig om sex, det har generasjoner før oss bevist. Sex er en fantastisk ting, så det handler om at unge mennesker skal forstå at du eier din egen seksualitet. Den kan ikke kjøpes, tvinges eller manipuleres. Den er fantastisk, og den er din. Det er jo mange voksne som ikke liker å prate om sex eller porno, så jeg forstår godt at det er vanskelig å ta praten med barna sine. Men alternativet, at de lærer gjennom porno, er verre. – Det at mange foreldre ser på porno selv, gjør det kanskje enda vanskeligere å skulle guide barna i en annen retning fordi man føler seg hyklersk. Skamfølelsen blir rett og slett et hinder for konversasjon.
Samtale vs. Foredrag
Hun foreslår at man som forelder kan prate med partneren sin eller en venn i første omgang, for å øve på den vanskelige samtalen.
– Det viktigste når man skal ta praten med barna, er at man heller stiller spørsmål og lytter, framfor å rushe seg gjennom et foredrag. Ofte vet barna mer enn de voksne tror, og da er det viktig at man ikke overreagerer eller viser at man blir overrasket. Begynn tidlig å snakke med barna om kropp og integritet, ikke bare deres egen kropp, men også at de må vise respekt for andres kropper. Det å være nysgjerrig og ha et ønske om å utforske er helt naturlig, men samtykke er viktig.
Too little, too late
Maria har stor tro på viktigheten av å starte samtalen om sex og seksualitet tidlig.
– Det å begynne å snakke med en 15-åring om kondomer er ofte «too little, too late».
Tiden vi lever i er sterkt preget av pornokultur, mye av det så subtilt at det nesten virker hverdagslig. Samtidig fortsetter problematikken tilknyttet dette å vokse i det stille fordi skammen hindrer oss i å ta ansvar og ta det på alvor.
