Maria Bonnevie: – Jeg er kanskje en rar blanding … for jeg er konfliktsky, samtidig som jeg vil ha drama

Vår covergirl Maria Bonnevie pryder ett av to cover av ELLEs februarutgave (Anniken «Annijor» Jørgensen pryder det andre coveret). 

Bonnevie er en norsk-svensk skuespiller kjent for sin allsidige karriere innen film, teater og TV. Hun er en av våre mest anerkjente skuespillere, og det til tross for at hun ikke har stått på en norsk teaterscene på 15 år – fram til nå.

Les også: Slik møtte Anniken Jørgensen mannen Theo.

19. februar er det premiere på forestillingen En sporvogn til begjær hos Christiania Teater, hvor hun inntar hovedrollen i Tennessee Williams' klassiker fra 1947. Dette comebacket markerer et etterlengtet og betydningsfullt øyeblikk i norsk teater.

Under er et utdrag av et lengre intervju hentet fra ELLE-magasinet. I magasinet kan du lese mer om hva hun anser som livets «hovedrolle» og hvorfor hun har tatt en så lang pause fra scenen. 

For Bonnevie er det like viktig med drama i livet som på scenen. 

Det er sjelden noen innrømmer at de liker å skape drama. Hva legger du i det?

– Jeg vokste opp med Andrea Bræin Hovig (journ.anm. skuespiller), og jeg husker hvordan vi løp rundt i Rosenborggata på leting etter eventyr. Vi fant blant annet et forlatt hus der en del narkomane holdt til, og der likte vi å leke blant gamle sprøytespisser og det som var ... Det var en annen tid. Da fikk vi leke som vi ville i bakgatene, drevet av en felles søken etter spenning.

– Og det kan jeg merke den dag i dag, en søken etter spenning ... Hvis jeg ikke er i jobb, for eksempel, og ikke har noe dramatisk jeg kan gå inn i, så er det lett at jeg kan føle et behov for å ratte i gang noe. At jeg blir rastløs og kjeder meg. Jeg har en eller annen aversjon mot alt som er flinkt, nesten på et litt irriterende vis, der jeg tiltrekkes av det som virkelig ikke er så perfekt eller bra. Det er nesten så jeg snobber nedover framfor oppover, om det gir mening?

Ja, absolutt. Men hva handler det om, da?

– Ja, hva handler det om ... Kanskje fordi vi lever i en tid der mye handler om å være flink og gjøre rett – for hva er nå det?

Hun stopper opp, og øynene flakker mens hun liksom leter etter et svar i lufta.

Les også: Skuespiller Renate Reinsve om sitt absurde liv

– Det er vel kanskje derfor man blir skuespiller? Fordi det gir muligheten til å gå dypt ned i en problemstilling og rote det til, vise både masken og maskefallet. Som skuespillere får vi jo blotte alt det menneskene prøver å skjule.

Men i det virkelige liv, da, kan du være en som tar rollen som djevelens advokat bare for å starte noe?

– Ja, det er noen typer som er sånn, gjerne på middag eller fest, at de gjør seg nesten for sta på den ene siden fordi de vil at noe skal skje ...

Nettopp?

– Nei, jeg gjør ikke det ... men jeg har ikke noe imot at en annen gjør det.

Hun smiler lurt, og ler.

– Jeg er kanskje en rar blanding ... jeg er konfliktsky, samtidig som jeg vil ha drama. For jeg er også typen som kan gå hjem etter noe sosialt og gruble i timevis på om ting jeg har sagt var dumt eller feil, så jeg kan ikke akkurat påstå at jeg er så fri at jeg bare sier og gjør som jeg vil. Jeg vil jo helst unngå å såre noen. Så jeg ratter ikke i gang en konflikt akkurat, men ... Sånn som nå, da, når vi er i gang med arbeidet til En sporvogn til begjær, så får jeg nok det jeg trenger, for da sitter vi og diskuterer og bearbeider et materiale i fellesskap. Mens de siste årene, når jeg var mye hjemme med små barn, kunne jeg merke jeg at det poppet opp spøkelser i hodet, for da hadde jeg ingen steder å kanalisere energien min ut. Så nå både gleder og gruer jeg meg til å være tilbake.

Les resten av intervjuet i februarutgaven av ELLE. 

Kjøp magasinet her. 

Les flere kultursaker her.