Hva er yoga? Det gjelder å holde tunga rett i munnen når man skal forsøke å forklare folk hva yoga er. Hvis ikke kan du som leser fort bli forvirra eller kanskje til og med litt skremt. For noe høres unektelig mystisk og rart ut.

Men egentlig handler yoga bare om å puste og øve på å finne fred i sjelen.

Både teksten og bildene i dette innlegget er hentet fra kapittelet «Hva er yoga» i boken min (side 16-19). Anbefaler at du skaffer deg denne hvis du er interessert i å lære om yoga på norsk.

Begrepet yoga er komplisert og rommer mange tolkninger. Det historiske, mytologiske og filosofiske feltet kan virke uendelig, og det finnes tilsynelatende motstridende oppfatninger av hva som er yoga – og hva som ikke er yoga.

Folk fra «den gamle skolen» rister på hodet av at yoga for mange i dag handler om de fysiske øvelsene. For dem er det åpenbart at yoga dreier seg om meditasjon. På den andre siden har du de ekstremvestlige variantene med treningsstudioer som serverer timer garantert frie for åndelighet, namaste og chanting, men likevel kaller det yoga.

Til å være et begrep som betyr «å forene» eller «føre sammen», er det overraskende stor splittelse mellom de forskjellige leirene.

PATANJALI

Tradisjonelt er yoga del av en urgammel indisk filosofi, første gang nedskrevet i Patanjalis Yogasutra rundt Jesu tid. Men allerede her begynner tallene å sprike med 600 år.

Hvem og hva denne forfatteren egentlig var, er også usikkert. Akkurat som noen mener at navnet Shakespeare representerer et forfatterkollektiv, finnes det teorier om at Patanjali er en samlebetegnelse på flere bidragsytere.

Mytologien fremstiller ham dog som en inkarnasjon av slangekongen Adishesha, og forteller at han falt ned fra himmelen for å besvare menneskenes bønn om å gjøre slutt på deres lidelse. En oversettelse av navnet Patanjali er «Han som falt ned i bedende hender».

Uansett, Yogasutra består av 196 aforismer som rommer alt fra indisk mytologi, vediske tekster og elementer fra verdens lengste episke dikt, Mahabharata – ikke minst Bhagavad­ gita. Noen kaller boka litt fleipete for «Buddhas Greatest Hits», men det er noen vesensforskjeller her – blant annet rundt konseptet gud.

I Patanjalis yogafilosofi skilles kropp og sinn, som er foranderlige størrelser, fra sjel – eller ren bevissthet – som i likhet med den universelle be­visstheten er uforanderlig.

I denne forståelsen er følelser og tanker en del av sinnet (og altså foranderlige), og det er disse følelsene og tankene som skaper trøbbel og gjør folk ulykkelige.

I følge Patanjali er derfor yogaens overordnede mål å stille sinnets flyktighet gjennom meditasjon, slik at den rene bevisstheten kan smelte sammen med den universelle bevisstheten. Da befinner man seg i en yogisk tilstand, frigjort fra lidelse.

Yoga er altså både en meto­de og et mål.

Beklager hvis du er litt forvirra nå, men dette ER vanskelig.

Filosofisk er Yogasutra grunnsteinen i all videre yoga, men mye har skjedd på vei fra dette lille mesterverket til de fysiske øvelsene vi driver med i dag.

Av hensyn til denne bloggens rammer spoler vi kjapt 1900 år frem i tid, til et kolonialisert India. Her finner vi Tirumalai Krishnamacharya (1888–1989), som anses for å være faren til den moderne yogaen, der de fysiske øvelsene – asanasene – står mer i sentrum.

Før hans tid betegner begrepet asana i hoved­sak sittende stillinger, noe som også gir mening da ordet betyr «sete».

KONGEN AV MYSORE

Krishnamacharya var utrolig begavet og kunne hele Yogasutra på rams allerede som femåring. Han ble en iherdig yogastudent som dykket ned i yogafilosofi, ayurvedisk medisin og sanskrit, før han gikk sju år i lære hos sin guru i Himalaya. Etterpå fikk han i oppdrag å reise tilbake til India for å spre yoga til folket.

Her bør det kanskje nev­nes at fysisk yoga var relativt uglesett i koloni­tidens India, og noe ganske annet enn det vi dri­ver med i dag. Yogiene den gangen ble oppfattet som møkkete raringer med armer og bein ute av ledd, og stort sett vist frem som kuriositeter til mer eller mindre skrekkslagne turister.

Krishnamacharya skulle endre på dette. I 1931 ble han ansatt hos kongen av Mysore, og etter hvert fikk han et eget studio der han kunne vide­ reutvikle yogasystemet sitt, blant annet grenen som senere ble kjent som Vinyasa.

https://www.youtube.com/watch?v=PKKte8k6Xqc

Den beleste læreren var opptatt av yogafagets terapeutiske virkninger, men kunne også utføre spektaku­lære triks som å løfte biler og stoppe sin egen puls.

For å vekke positiv oppmerksomhet rundt yogafaget, trente han opp unge gutter og menn til å reise rundt og vise frem imponerende, pus­tekoordinerte yogasekvenser som ingen hadde sett maken til. Hensikten var å tørke støvet av en uendelig rik, men falmet yogatradisjon som var på vei inn i den historiske glemmeboka.

Og Krishnamacharya var sterk i troen. Han spådde at yoga ville anses som Indias største gave til ver­den hundre år fram i tid.

Noe han forsåvidt fikk rett i.

Det er få eksempler på stående yogaøvel­ ser fra før Krishnamacharyas tid, men selv tok han ingen ære for stillingene. Han hadde lært dem fra sin guru, som igjen hadde fått dem av sin, og så videre – slik yogakunnska­pen har gått sin gang gjennom tusenvis av år.

Nyere forskning som ser på det kolonialiserte samfunnet Krishnamacharya levde i, viser at det er sannsynlig at yogamesteren, i tillegg til å bygge på indisk tradisjon og yogafilosofi, lot seg inspirere av populære skandinaviske turn­ programmer, indisk wrestling, bodybuilding og militærgymnastikk, da dette var gjeldende trender i hans samtid.

Min dønn norske eks sviger­bestefar (ja, det er også komplisert) på 98 år kan fremdeles demonstrere gymnastiske øvelser som likner veldig på noen av dem jeg underviser i yogatimene mine. Og disse lærte han som ung gutt i Norge, omtrent samtidig som Krishnamacharya utviklet yoga­ systemet sitt i Mysore i India.

Uansett hvordan øvelsene ble til: Krishna­macharya gikk helt tilbake til røttene da han bygget opp det teoretiske rammeverket bak yogaskolen sin. Den beleste yogien koblet de fysiske øvelsene med Patanjalis antikke yoga­filosofi, der pusten og de meditative aspektene altså var helt sentrale.

Og det var sannsynligvis her genistreken hans lå. For det er hvordan vi bruker krop­pen og pusten til å stille sinnet, som fremdeles, den dag i dag, gjør en jevnlig yogapraksis så sterk og potensielt transformativ.

MEDITASJON I BEVEGELSE

En forklaring på at yoga har hatt en slik eksplosiv vekst i Vesten, er sjangerens stressreduserende, mentalt styrkende og fokuserende egenskaper. For i motsetning til mange andre treningsformer er fremdeles det uttalte målet med yoga å roe ned sinnet – nå med pusten og de fysiske øvelse­ne som meditasjonsobjekt.

Det finnes likevel en rekke varianter innenfor det enormt vide begre­pet yoga, noen mer fysiske og dynamiske, andre mer avslappende og meditative. En velbalansert yogapraksis rommer etter hvert begge deler. Men for mange begynner det med fysikken.

All fysisk yoga går under den store sekkebetegnelsen Hatha yoga, der det veldig enkelt for­ klart handler om å bruke pusten og kroppen for å balansere ut sinnet og frigjøre den kraften som ligger latent i hvert enkelt individ. Vinyasa, Anusara, Jivamukti, Iyangar, Rocket og Forrest er bare noen eksempler på underavdelinger i kategorien.

I Ashtanga og Bikram følger man alltid de samme faste sekvensene (i sistnevnte skal temperaturen være rundt 40 grader). I de øvrige formene står lærerne friere til å lage sine egne timer, noe som fører til at en yogaklasse kan oppleves veldig forskjellig, også innenfor samme variant, avhengig av læreren og hva hun eller han velger å legge vekt på.

De fleste grenene bygger uansett på de sam­me yogastillingene, om enn med små variasjoner, og satt sammen med forskjellig grad av dynamikk og anatomisk logikk. I all yoga brukes pusten som redskap, og den meditative effekten ligger mer eller mindre eksplisitt som mål i bånn.

I svært grove trekk kan vi altså si at det er Krishnamacharyas yogastillinger koblet med de filosofiske aspektene fra Patanjalis Yogasutra vi kan takke for det meste av den fysiske yogaen som undervises i Vesten i dag.

«WHEN THE DANCER BECOMES THE DANCE»

For meg handler yoga om øyeblikkene der jeg glemmer tid og sted og går helt opp i det jeg driver med. Når tanketoget er parkert utenfor døra og jeg lander her og nå – på matten min, i kroppen min, med pusten som forankringspunkt.

De gangene jeg klarer å holde en jevn, rolig pustetakt gjennom hele timen, med oppmerksomheten vendt innover i kroppen, uten at tankene hele tiden vandrer av sted og tar meg med ut i hverdagslivet.

I slike øyeblikk befinner jeg meg i en slags meditativ tilstand hvor alt annet forsvinner og jeg blir ett med praksisen. «When the dancer becomes the dance», som han i Flas­hdance­sangen synger. Noen kaller dette flyt, andre meditasjon i bevegelse. Uansett virker disse fristundene både energigivende, balanserende og avslappende, og etterpå føler jeg meg som et nytt og bedre menneske, hver eneste gang.

HVORFOR GJØRE YOGA?

I vår stressende hverdag er det sjelden vi bare er.

Dessuten: Hvem er du hvis du ikke er de rare, fine, stressende, trøblete, gode og vonde tankene og følelsene dine – filmen som utspiller seg foran ditt indre øye?

Finnes det en ren og ubesudlet bevissthet bak alle slør av for­nektelse, begjær, frykt, ego og avhengighet? Og hva skjer når oppmerksomheten vendes inn­ over dit, i et forsøk på å holde bevisstheten helt i ro, uten mental aktivitet? Er dette i det hele tatt mulig?

Dette er yogaens store og ganske ube­gripelige spørsmål.

Gjennom yogapraksisen prøver vi stadig å stille sinnets flyktighet for å få kontakt med vårt autentiske jeg – eller sjelen da, om du vil – som altså står i motsetning til de mentale representasjonene bevisstheten skaper.

På den måten øver vi på å finne fred i sjelen. Bokstavelig talt. Og for hver gang vi praktiserer kommer vi litt nærmere målet. Det er derfor vi fortsetter å gjøre yoga.

Om og om igjen.

Hvis du syns dette var interessant, kan du bla litt mer i boken min Her, og bestille den på nettet og få den hjem i postkassen herfra .

Anbefaler for øvrig denne flotte dokumentaren fra 1950:

https://www.youtube.com/watch?time_continue=1&v=rD-8zBvuRe4

Sjekk ut bloggen til Maria her!