Olivia Wilde om karriere, mammarollen og kjendislivet 

Denne artikkelen ble publisert i ELLE Norges desember/januar-utgave.

På Instagram-kontoen sin beskriver Olivia Wilde seg selv som en «miniature enthusiast». Og med sin andre runde i regissør-stolen for filmen Don’t Worry Darling , har skuespilleren som ble manusforfatter skapt sitt eget selvforsynende økosystem – det Stepford (ref. The Stepford Wifes fra 2004)-lignende, eksperimentelle 1950-tallssamfunnet Victory. Se for deg Olivia med senket blikk og en gudinne- og statuelignende framtoning, der alt ned til minste detalj er perfekt kuratert for å passe inn i 50-tallsbildet. «Å designe denne verdenen gjorde meg ydmyk,» sier hun, og refererer til alfahannen som grunnla Victory, og som spilles av Chris Pine. «Fordi avgjørelsen om fargen på skuespillernes klær og for eksempel hvilke biler vi skulle bruke, var min – og min alene.» 

Men å sette ideen om et slikt prosjekt ut i verden, betyr naturligvis også at man må gi fra seg noe av kontrollen. Filmen Booksmart, som var Olivias regi-debut, forandret måten Hollywood så på henne etter nesten to tiår i bransjen. Men den første filmen har ikke på noen måter skapt like store overskrifter som Don’t Worry Darling, som har blitt en av de største snakkisene i 2022. 

Delvis skyldes dette den spennende handlingen, men også at intet mindre enn 18 strømmekanaler og filmstudioer lå i budkrig for å få kloa i originalmanuset pluss en helt spesielt sammensatt rollebesetning, inkludert Florence Pugh, Harry Styles, Chris Pine og Olivia selv. Det som imidlertid overstråler alle stjernene, er meta-narrativet (fortellingen om fortellinger om historisk mening, erfaring eller kunnskap som legitimerer et samfunn), det vil si alt oppstusset rundt filmens historiske referanser, i tillegg til at den er fullspekka med sexisme og offentlig granskning. Og i tilfelle du ikke har fått med deg så mye av sirkuset: Olivia har fått forsider og overskrifter for sitt påståtte forhold til Harry Styles, ryktet om henne og Florence Pugh og uoverensstemmelsen med Shia LaBeouf rundt historien om hvorfor han trakk seg fra filmen. Og så er det hennes krangel med eksen Jason Sudeikis, som leverte henne en rettskjennelse for samværet med deres felles barn da hun sto på scenen for å promotere filmen i Las Vegas …

Over en kopp te forteller Olivia om sin skuffelse over hvordan historien er blitt framstilt stykkevis og delt. Når jeg påpeker at dette også kan være god publisitet, sier hun, litt spøkefullt, at hennes intensjon aldri har vært å «kaste seg selv på bålet» for filmens skyld. Hun ønsker at folk skal ha fokus på det de ser på det hvite lerretet i kinosalen, og hun synes det er frustrerende at pressen ikke har gjort dette. «Denne filmen prøver å stille store, viktige spørsmål, men alt rundt den og i kulissene har fått altfor mye oppmerksomhet,» sier hun. «Dette har fått meg til å se media i et nytt lys, og forstå hvordan pressen prøver å skape drama og sette kvinner opp mot hverandre.» (For det det er verdt, har hun ikke fått annet enn høylytt ros for sin rolle i filmen – typ «hun byr generøst på seg selv i alle scenene» og «hun gjør alle de andre skuespillerne bedre».)

I mellomtiden har Olivia fått jobben med å utvikle manus og regissere en dramatisering av Kerri Strugs selvbiografi som har fått tittelen Perfect. Etter sigende har hun også inngått et hysj-hysj-samarbeid med Sony og Marvel Studios om et nytt, kvinnesentrisk drama. «Et par av de tingene jeg driver og utvikler, handler om kvinners iboende råe besluttsomhet,» forteller hun. «Jeg digger selvfølgelig kvinner som overlever i et system som utfordrer dem.» Og kanskje er dette noe hun selv kan relatere til når hun navigerer seg vei gjennom nye oppgaver? «Det er sjokkerende å lese så mange løgner om deg selv som blir lansert som sannheter,» sier hun. «Florence hadde en fin og klok kommentar til dette da hun sa «vi har jo ikke signert en kontrakt om å delta i et reality show». Jeg bare elsker den formuleringen, fordi det virker som om folk flest tror at om du er med i noe som du selger til et publikum, har du samtidig akseptert at livet ditt vil bli dissekert av en gjeng med ulver. Nei, du, det er ikke en del av stillingsinstruksen, og det har det aldri vært.»

OM FILMENS POLITISKE GJENKLANG

«Vi kjente til de nye abortlovene lenge før vi starta med å lage filmen. Selv har jeg stått på barrikadene for at kvinner selv skal få bestemme, og det har introdusert meg for den antakelig styggeste, mest deprimerende delen av kulturen vår. Da snakker jeg om enkelt abortmotstandere som har kommet med ondsinnede, voldelige trusler mot meg. Jeg mener … Ingen andre enn kvinnelige abortmotstandere har noensinne truet med å kaste syre i ansiktet på meg.»

OM FILMENS KONTRO­VERS­IELLE SEX-SCENER

«Jeg hadde lyst til å anerkjenne kvinnelig nytelse uten penetrasjon … De eneste filmene (om sex) som viser dette pr i dag, er laget av og for skeive. Harry er med i den nye filmen My Policeman, som er et nydelig eksempel på ekte erotikk som blir utforska og behandla på en voksen måte uten å framstå som fetisj-aktig. Dette er interessant, for, som Florence så klokt påpekte, her har sex-scenene fått mye oppmerksomhet. Og hun har helt rett, og jeg er fullstendig enig med henne i at de overskygger alt det andre filmen handler om – hvilket er ironisk nok interessant siden en av måtene sex brukes på i Victory er et verktøy for å distrahere. Da Florence påpekte at filmen er så mye større og bedre enn bare sex-scenene, ble jeg så glad – for jeg følte akkurat det samme.

OM Å FÅ HATMELDINGER OM ALDEREN SIN I SOSIALE MEDIER

«Det er jo nokså interessant at disse meldingene kommer fra kvinner. Og jeg tenker bare … ‘Ser du for deg at du selv ikke skal bli eldre?» Og hvis du allerede er en godt voksen kvinne, føler du at du selv ikke fortjener å få de samme mulighetene i livet?’ Det er så trist å tenke på dette og å innse at folk har så små forventninger til sitt eget liv, og at de overfører denne mangelen på forventninger til meg. Jeg er ikke villig til å være med på dette.

OM Å VÆRE MOR I SØKELYSET

«Jeg deler omsorgen for barna med eksen min. Hvis det tas bilde av meg uten ungene mine, antar folk at jeg har svikta dem, som om de bare er ett eller annet sted og blir bakt i en bil i solsteiken. Da er det noen som mener at jeg har svikta min rolle som mor. Og vet du hvorfor du ikke ser meg sammen med barna mine? Fordi jeg ikke vil at de skal bli tatt bilder av. Vet du hvor langt jeg er villig til å gå for å beskytte ungene mine fra å bli sett?»

OM Å REGISSERE

«Jeg tror at den mest fantastiske demonstrasjonen av makt er muligheten til å lytte og beholde roen når alt rundt deg uunngåelig faller fra hverandre, og samtidig få andre til å føle seg sterke. Min no assholes-policy har jeg tatt med meg fra skuespillerkarrieren, for der har jeg observert så mange f*cking assholes på settet, og fått med meg hvordan dette uten unntak aldri førte til at vi gjorde en bedre jobb. Dette er noe jeg tar ekstremt seriøst, og vi kvitter oss med folk som ikke kan oppføre seg til enhver tid. Jeg mener dette bør kunne forventes av mennesker på alle arbeidsplasser. Vi skal ikke måtte trenge å si at ‘på dette settet godtar vi ikke seksuelle overgrep’.»

EmosjonELLE: Bokaktuelle Morten Hegseth tar et oppgjør med hat og hets på sosiale medier.