Om å kle seg som en mamma: Hvordan morsrollen endret min personlige stil

Før jeg fikk mitt første barn, ga en venninne meg en konspiratorisk, nærmest Sex and the City-aktig advarsel. «Jeg kjente en jente en gang," hvisket hun, «en supersofistikert fotograf. Jeg dro hjem til henne etter at babyen var født, og der satt hun i en grusom grå joggedress.»

Jeg blunket tilbake til henne.

Enda en ting å legge til på listen over bekymringer: Ikke riv perineum, ikke klem babyen for hardt, ikke bruk en grå joggedress. «Jeg kan egentlig ikke se for meg at du blir sånn, da,» la hun til muntert. Jeg nikket, prøvde å berolige både henne og meg selv, mens jeg skjelvende sto der i mine Moon Boots.

Les også: Hudpleie for gravide og ammende – trygge valg uten unødig bekymring. 

Etter min første fødsel forlot jeg sykehuset i en rysjete kjole med Liberty-trykk og rosa sneakers. Da jeg fødte min andre hjemme, hoppet jeg (eller mer presist, haltet) inn i en skarp Oxford-skjorte og et par stripete poplinbukser – en svært Comme des Garçons-aktig look, helt ned til det nettingaktige undertøyet som stakk ut fra linningen. Jeg gikk inn i denne nye fasen av livet mitt med en klar beslutning: Mammarollen skulle ikke endre hvem jeg var – en kvinne som elsker klær. Og jeg kan med glede rapportere at den ikke gjorde det.

Når stil blir en konstant i endring

Harling Ross, skribent, redaktør og nybakt mor til en liten gutt, er enig. 

– Jeg vet at for noen kvinner fører morsrollen til en revurdering av hvordan de ønsker å kle seg og hvorfor. For meg har det merkelig nok vært motsatt, forteller hun meg. 

– Min personlige stil har føltes som en kilde til sårt tiltrengt stabilitet i en tid med store omveltninger, og jeg har fått en enda dypere takknemlighet for de velbrukte klærne og plaggene som får meg til å føle meg mest som meg selv.

Men – og det smerter meg å innrømme det – det er visse praktiske hensyn når man tilbringer tid med små barn som ikke alltid lar seg kombinere med en garderobe full av catwalk-antrekk. 

Les også: De beste buksene for gravide. 

Hannah Weiland, designer og gründer av det London-baserte merket Shrimps og tobarnsmor, har funnet en kreativ løsning på dette dilemmaet. 

– Jeg har en slags uniform når jeg er med barna mine, sier hun. 

– Jeg pleier å ha på meg en Shrimps-jersey, en Shrimps-cardigan – perfekt for amming – og løse, slitte jeans. Det fine med dette er at jeg fortsatt føler meg som meg selv, selv om jeg prioriterer komfort. Jeg kaller det mitt ‘poshe joggesett’.

Daisy Murray, Shopping Editor i ELLE UK og mor til én med en til på vei, forteller meg: 

– Jeg var 100 % en kjole-jente i årevis før jeg fikk datteren min, Bloom, og jeg brukte seriøst aldri bukser eller jeans. Men siden jeg ammet henne i to år og sannsynligvis kommer til å gjøre det samme med den neste, har jeg nærmest gjennomgått en total garderoberevolusjon. Nå er den full av separate plagg som brukte Levi’s 501-jeans, vintage breton-striper og bomullsshorts i bokserstil.

Les også: Jakkene du kan matche med din mini-me.  

Denim, komfort og inspirasjon fra barna

Selv de mest dedikerte kjoleentusiastene, som Daisy Hoppen – grunnleggeren av DH-PR – innrømmer at de iblant lar seg lokke av jeans. 

– Jeg opplever at jobbstilen min er slik den var før jeg fikk barn, og jeg koser meg med å gjenoppdage alle klærne mine, sier Hoppen. 

– Men når jeg er hjemme med babyen i helgene, har jeg en tendens til å gå i mer komfortable jeans, Tekla-skjorter og myke gensere som hun liker å hvile på.

En analyse av garderoben min etter barna avslørte en solid samling vintage denim der det før kun var ett beskjedent par jeans. Denim er utvilsomt en verdig utfordrer mot lekeplassens skitt og rot, men jeg har en mistanke om at tiltrekningen for nybakte mødre stikker dypere – for det var ikke bare jeans som plutselig dominerte klesskapet mitt; det var også posete ulldresser og slappe bomullspyjamasbukser. Jeg har innsett at alle de blondepyntede toppene fra før graviditeten faktisk ser bedre ut med bukser enn med mine gamle miniskjørt. Jeg tilskriver det en mors visdom.

Og for å trekke inn enda en klisjé om morsrollen: Barn er våre største lærere – i det minste når det gjelder antrekk.

Da smårollingen min ble hektet på racerbiler, brukte jeg det som unnskyldning til å kjøpe en vintage Prada-topp med cabrioleter på. Jeg elsket de stripete bomullsbuksene hun hadde på under kjolene sine så mye at jeg brukte måneder på å finne et lignende par i voksenstørrelse til meg selv.

Og jeg er ikke alene om å hente inspirasjon fra barna. Weiland innrømmer: 

– Siden jeg fikk en datter i november, har jeg definitivt latt meg inspirere av klærne hennes, spesielt arveplaggene mamma tok vare på fra min egen barndom. Jeg har alltid elsket mønstre, men det å se de søte vintageplaggene på henne påvirker definitivt hva jeg selv vil gå i – det har blitt enda mer print.

Murray er enig og legger til at de nye tilskuddene av kamuflasje, striper og lappemønstre i garderoben hennes føles «mye mer lekne» enn plaggene hun brukte før hun fikk barn.

Forestillingen om en stil som forblir uforanderlig gjennom morsrollen er like mye en myte som historien om mammaen som gir opp alt og kun går i grå joggedress. Jeg har begynt å innse at min personlige stil nettopp er det – personlig. Noen ganger eksisterer den for å lede meg tilbake til meg selv: noen ganger må den endre seg i takt med meg. Det kommer jeg også til å fortelle barna mine en dag.

Saken er fra ELLE UK. 

Les også: Slik kler du en voksende baby bump.