Tobias Santelmann spiller Norges mektigste mann

Når Festning Norge har premiere på Prime Video 18. april, møter vi Tobias Santelmann i en rolle vi aldri har sett ham i før – som Norges statsminister. Serien, som er skapt av John Kåre Raake (mannen bak Bølgen og Skjelvet), er et dystopisk politisk drama som tar oss med inn i et isolert Norge i året 2037. Regissører er Cecilie A. Mosli og Mikkel Brænne Sandemose, og på rollelista finner vi blant andre Selome Emnetu, Pia Tjelta, Bjarte Hjelmeland, Russell Tovey og Elie Harboe.

Santelmanns karakter står i sentrum for et samfunn der frihet er byttet ut med sikkerhet, og der overvåking og stengte grenser definerer hverdagen. Et politisk mareritt – eller et speil av vår tid?

– Hva handler Festning Norge om?

– Serien handler om at Norge har isolert seg helt. Det er best for oss at vi lager en mur mot verden. Ingen kommer ut, ingen kommer inn. Det vil beskytte oss mot sykdom, mot kriger, mot pandemier. Jeg spiller statsministeren som gikk til valg, for ti år siden, på dette. Dette er Norge i 2037, så det har vart i ti år, denne «nye veien».

Tanken var utopi, og så ble det dystopi.

– Det er full overvåkning av ting, men også et veldig godt sted å være, men når det begynner å krakelere og bli vanskelig – hvor står man egentlig da? Hvis man tenker at der ute er det fare … Tanken var utopi, og så ble det dystopi.

– Ideen til serien kom i 2014. Serieskaper John Kåre Raake hadde et møte med FHI to år før pandemien brøt ut og spurte om hva som skjer hvis en pandemi kommer, hva gjør man egentlig da. Han hadde jo en idé til denne serien da verden så ganske annerledes ut enn den gjør i dag. Hadde jeg lest manuset i 2017 hadde jeg tenkt at det hele var ganske søkt.

Tobias Santelmann har tidligere vist sin allsidighet i både indieprosjekter og storproduksjoner som Hercules, The Last Kingdom og Atlantic Crossing til kritikerroste norske filmer som Mordene i Kongo, Ut og stjæle hester og Konvoi. I Festning Norge får han for første gang virkelig stå midt i et storslått politisk univers – som landets øverste leder når det norske demokratiet vakler.

– Hvordan forberedte du det deg til å spille denne rollen, i dette scenarioet?

– Det er alltid litt forskjellig hvordan man forbereder seg til en rolle. Det som var litt nytt for meg denne gangen var at vi filmet veldig mange pressekonferanser. All denne informasjonen til folket, det ville jeg nok ikke helt skjønt hva var hadde manuset kommet før 2020. Men vi filmet dette i starten av 2021.

Etter pandemien føles det plutselig nært – det som tidligere ville vært ren science fiction.

– For publikum i dag er det mange av tingene serien er innom som er gjenkjennbare. For eksempel at man sier «nå er det smitte i hele denne byen som vi ikke har kontroll på, vi vet ikke helt hva det er, og den må isoleres». Det var helt utenkelig for oss i 2019.

– Lot du deg inspirere av noen av dem som informerte det norske folket under pandemien, som feks daværende assisterende direktør i Helsedirektoratet Espen Rostrup Nakstad?

– Jeg så en del på Raymond Johansen (byrådsleder i Oslo 2015-2023, red. anm.) når det gjaldt disse pressekonferansene. Han hadde en helt spesiell talemåte, husker jeg, da han skulle informere folket. Han er jo vanligvis veldig «folkelig» når han prater, men da han snakket direkte til folket på pressekonferansene hadde han et tempo, en tone og en rytme i måten han snakket på, som var ganske annerledes, synes jeg.

– Festning Norge tar opp sterke politiske og eksistensielle temaer som isolasjon, frykt og samfunnets sårbarhet. Hva var det ved denne historien som tiltrakk deg som skuespiller?

– Det var disse tingene. Og jeg hadde ikke lest denne typen manus før. Vi har ikke for vane i Norge å lage framtidsdystopier. Vi har jo sett noen filmer der ute som kanskje er innom det, men for meg var det noe nytt å få et slikt type manus, på norsk. Det var så mange elementer som var fremmed og spennende for meg: Overvåkning med droner for eksempel.

Jeg hadde ikke lest denne typen manus før. Vi har ikke for vane i Norge å lage framtidsdystopier. 

– Og jeg liker veldig godt å jobbe med Cecilie Mosli som regissør. Vi kjenner hverandre godt.

Cecilie A. Mosli, kjent for blant annet Mammon, Kielergata, nyinnspillingen av Tre nøtter til Askepott, Snøsøsteren og internasjonale episoder av Grey's Anatomy, har vært en viktig støttespiller for Santelmanns karriere helt fra studietiden.

– Vi har kjent hverandre lenge, Cecilie var faktisk læreren min på Teaterhøyskolen. Siden hun også er skuespiller, forstår hun så godt hvor i kroppen det sitter når noe i en linje ikke er helt løst eller en scene føles feil. Hun vet hvor motivasjonsdrevet dette vi holder på med egentlig er. Hun er rolig, alvorlig og respektfull de gangene det er et eller annet.

– Er det noen spesielle scener eller øyeblikk i serien som skiller seg ut for deg?

– Noe av det som var spesielt med denne serien er at regissørene Cecilie og Mikkel (Brænne Sandemose) valgte å følge hver sine storylinjer til de ulike karakterene, i stedet for å filme hele episoder hver.

– Serien handler både om storpolitisk spill, det er den delen jeg er en del av – hvordan statsministeren er privat ser man ikke så mye til. Så det er både det, og temaer som maktbalanse og arbeid med vaksine, og flyktningene som vil komme inn i landet. Det er så mange forskjellige lag av liv og skjebner.

– Det er en fantastisk type som er med som heter Russel Tovey, en britisk skuespiller som spiller en far med en baby som er flyktninger … Hans historie føler jeg er selve hjertet i serien.

Fra Mordene i Kongo til Harry Hole

– Er det en rolle du har spilt som har påvirket deg mye?

– Jeg tar ikke med meg rollene hjem, hvis det er det du mener. Det er mer en bryter jeg slår av og på. Men hvis jeg skal trekke frem et prosjekt, så vil jeg si Mordene i Kongo (2018). Siden vi filmet i Sør-Afrika og jeg kun hadde scener med Aksel (Hennie), så kunne vi være i den bobla hele tiden. På vei til og fra sett. I lunsjen. Når vi spiste på hotellet. Vi kunne alltid jobbe videre. Med historien, karakterene og med manus. Vi hadde muligheten til å nerde helt uforstyrret. Og det gjorde det til et spesielt prosjekt, for meg.

– Hvordan velger du hvilke prosjekter du vil satse på, hvilke faktorer er viktigst?

– Det må kjennes riktig, det må være «noe», men det kan være veldig forskjellig akkurat hva det er. Om det er regissøren, et spennende manus eller skuespillerne. Har jeg vært inne i en intens innspillingsperiode, som nå med Harry Hole, har jeg ikke behov for å gå inn i en stor, krevende rolle rett etterpå, da har jeg behov for noe annet. Da må jeg koble av litt, gå tur i skogen, sånne ting.

– Hadde jeg fått tilbud om et prosjekt som Kon-Tiki (2012) nå, så hadde det vært helt perfekt. Det var to måneder på Malta, og bare henge med de fine folka som var med der. Kanskje noen kan lage Kon-Tiki 2?

Neste gang vi ser Santelmann på skjermen, er det først som Erling Havnaa i filmen Team Havnaa og så som Jo Nesbøs legendariske antihelt Harry Hole – en rolle som har skapt høye forventninger, men som Santelmann selv møter med ro og egenart.

– Hvordan forbereder du deg på å tolke en så ikonisk karakter, og hvilke aspekter av Harry Hole ønsker du å fremheve?

– Jeg har dessverre ikke lov til å si så mye om det prosjektet ennå. Men det jeg har sagt før er at de forventningene som folk har, de tar jeg ikke med meg inn i innspillingen, det kan jeg ikke bruke til noe. Alle som har lest bøkene har et bilde av hvordan Harry Hole ser ut og er, og det er ikke nødvendigvis sånn som jeg ser ut eller er. Så det blir en blanding – noen kommer nok til å kjenne igjen Hole fra det de har lest, mens andre på ingen måte vil det. Sammen med regi, så må jeg ha friheten til å tolke rollen på min måte. Vi må lage vår versjon av Harry Hole.  

Vi må lage vår versjon av Harry Hole.

– Til sammenligning så var for eksempel den Dan Brown som Tom Hanks portretterte i Da Vinci-koden ikke i nærheten av den Dan Brown var for meg da jeg leste bøkene. Så ser jeg ham i rollen, og kjøper det.

– Du har jo allerede spilt i store Hollywood-produksjoner, som Hercules (2014) og The Last Kingdom (2015–2018). Er dette noe du har lyst til å gjøre mer av?

– Hvis det passer i livet ellers, å bare slippe alt og være med på noe sånt. Det var veldig lærerikt å være med i disse produksjonene, misforstå meg rett, men det er potensielt mye som forsvinner i dét prosjekter blir så store. Jeg vil nesten kalle det sjelen til prosjektet. Noen ganger blir en film så viktig, fordi den er så dyr, prosjektet er så svært, det er noen helt andre muskler, helt andre apparater involvert, som gjør at menneske-til-menneske-aspektet forsvinner. En film vil alltid bare være en film. Livet er viktigere. Så da vil jeg heller jobbe her hjemme, der det tas hensyn til at vi alle også har et liv ved siden av.

En film vil alltid bare være en film. Livet er viktigere. 

– Har du en drømmerolle?

– Det som er gøy med det, er at jeg vet ikke. Fordi de rollene jeg har hatt, som har vært drømmeroller, har jeg ikke visst at har vært det. Tjostolv Moland (Mordene i Kongo) var for meg en drømmerolle. Drømmeroller tror jeg er lettere å snakke om når det gjelder teater, ikoniske karakterer som Hamlet eller Richard III.

– Men jeg kan nevne en karakter som jeg gjerne hadde ønsket å gjøre mer av, det er Finn i Velkommen til Utmark (2021). Han koste jeg meg med. Den serien vet jeg ikke om det noen gang kommer til å bli noe mer av, men det var et univers det var gøy å være med i.

– Exit sjokkerte mange med sin rå skildring av finansmiljøet. Karakteren du spiller der, Henrik Kranz, er ganske langt fra de fleste moralsk. Hvordan var det å spille en karakter med verdier som kanskje står i sterk kontrast til dine egne? 

– Vi skuespillere har ofte en tendens til å ville gjøre karakterene våre så gode som mulig, med mindre man virkelig skal spille en bad bad guy. Men det å tenke sånn «Empati? Fjern det», og bare kjøre på – det var litt deilig. Jeg kunne si og gjøre hva faen jeg ville, være helt grenseløs. Det moralske kompasset var bare lagt vekk og gravd ned et eller annet sted. Det var befriende.

Jeg kunne si og gjøre hva faen jeg ville, være helt grenseløs. 

– Norsk serie- og filmskaping er i stor utvikling. Hva tror du skal til for at vi i Norge skal kunne lage flere produksjoner som virkelig setter spor internasjonalt? 

– Man vet jo ikke at et prosjekt som SKAM, for eksempel, skal ta av på den måten det gjorde og gjøre skuespillerne til store stjerner i Asia. Jeg tror man bare må fortsette å lage forskjellige ting – store ting, smale ting, gøye ting.

Festning Norge har premiere på Prime Video 18. april. Da slippes 3 episoder, deretter en hver uke. Serien har totalt 7 episoder. 

Les også:  Dette vet vi om serien om John F. Kennedy Jr og Carolyn Bessette Kennedy