Renate Reinsve: – Hvis kjæresten min kommer på besøk, kan det hende at jeg oppgraderer til joggedress

Renate Reinsve er Oscar-aktuell med filmen Armand. Hun er også andre kvinne ut i vår spalte 'Mitt ... liv'. Til ELLE svarer hun på spørsmål om hva som inspirerer henne, hennes mest ekstravagante kjøp, og mindre ekstravagante feriestil. Hun forteller også om sitt neste prosjekt, og hva som får henne til å føle seg sexy.

Bli bedre kjent med Renate Reinsve  

Hvem var du som barn?

– Jeg hadde to faser: Jeg var ekstremt sosial og preformativ. Jeg leste min første bok da jeg var fire år, men latet som jeg leste bok for andre barn allerede da jeg var to, og jeg levde … veldig! Og så var det en annen fase der jeg ble veldig sjenert, følte på masse skam, ikke turte å gå ut og ikke ville treffe noen. Og kombinasjonen av disse to er den jeg er nå. Som skuespiller er det bra, fordi det gir en dynamikk og en forståelse av noen tunge og vonde ting, men dypest sett er jeg glad. 

Ditt første teaterminne?

– Jeg så ikke teater før ganske sent, så mitt første teaterminne var da jeg skulle spille reven i Reveenka, og jeg har et sterkt minne av hvor alvorlig jeg tok det, og at jeg syntes det var interessant at de andre barna hadde det så gøy – for jeg tok det veldig på alvor. Da var jeg ni år.

Hvilke egenskaper eller verdier har du tatt med deg fra dine foreldre?

– Fra pappa har jeg lært nysgjerrighet og en interesser for å tilegne meg kunnskap, der jeg gjør dypdykk i et tema over en lengre periode, gjerne et halvt år. Lærer meg alt, ser alt. Nå i voksen alder har det ofte vært i kontekst av skuespilleryrket. Gruppedynamikk, for eksempel, og sosial adferd hos mennesker og underbevisste tendenser. Et annet halvår dediserte jeg til naturreligioner før kristendommen. Og da testet jeg ut meditasjonsteknikker de gjorde i disse naturreligionene – jeg går langt inn i det praktiske.

– Fra mamma har jeg arvet det sosiale. Hun er glad i å være sammen med folk og oppleve ting, som å reise, for eksempel. Hun fikk meg da hun var veldig ung, så jeg fikk være med henne på mye fra ung alder.

Dette er hennes drømmerolle

Hvem var du som ungdom?

– Det var min mest sjenerte fase. Da gjemte jeg gjerne halve ansiktet i en høyhalset genser og hadde håret langt ned i pannen, og ville ikke vise meg og var ganske rampete og i opposisjon til veldig mye. Men jeg hadde en bestevenninne som jeg var med hele tiden, og vi hadde mange prosjekter sammen, og laget blant annet film og TV på fritiden. 

Hvilken film eller rolle skulle du gjerne har spilt? 

– Simone de Beauvoir – dersom noen skulle laget en film med henne som karakter. Og det har jeg aldri tenkt om noen rolle før. Jeg begynte å lese en bok av henne, De uadskillelige, og syntes at boka, som handler om vennskap mellom to kvinner, var ekstremt god og uselvisk skrevet. Og så leste jeg selvbiografien hennes, og nå har jeg begynt å lese Letters to Sartre. Så nå vil jeg lese alt av Simone de Beauvoir, og følge opp med Sartre. 

Hvilken film- eller teateropplevelse har gjort mest inntrykk på deg?

– Da jeg så David Lynch for første gang som 14- eller 15-åring. Da hadde jeg vokst opp i Solbergelva, og hadde vært lite eksponert for kunst, men så var det en jeg ble sammen med i Drammen som hadde fått med seg så mye … Han var nesten for smart for sitt eget beste. Og han viste meg David Lynchs’ Mulholland Drive. Og uten å ha sett så mye kunst før den tid … Altså, hodet mitt eksploderte. Og da skjønte jeg at «dit jeg vil, finnes» – og ble veldig glad. 

Har du en upopulær mening om film eller TV?

– Jeg kan bli veldig sint av å se Paradise Hotel. Jeg vet at de blir klippa på en spesiell måte for å framstå på en viss måte. Jeg tror det handler om et mindreverdighetskompleks fra det å komme fra Solbergelva og Drammen, og at jeg kanskje kjenner igjen noen typer fra de traktene fra castet på for eksempel Paradise Hotel. Og at jeg følte meg så annerledes og kanskje litt utstøtt i oppveksten, at når jeg ser dette på TV, så blir jeg veldig opprørt. Jeg føler meg både underdanig og samtidig redd for å være sånn, men samtidig kanskje en del av meg ønsker å være sånn? Det er komplekst. Jeg kan ikke engang se det med ironisk distanse. 

– Jeg har alltid tenkt at når jeg blir 42, da er jeg meg selv

Hvem har inspirert deg mest som skuespiller?

– På teateret er det instruktørene og dem jeg har fått jobbe sammen med som har inspirert meg hele veien, og det er jo veldig mange som har gitt meg ulike ting. Stig Aspelien, som var på barne- og ungdomsteateret, lærte meg at det skulle være gøy med teater. Og på Teaterhøgskolen var det Tyra Tønnessen og det å gå i klasse med Kathrine Thorborg Johansen (journ.anm. Kjent fra Makta, som lærte meg et alvor, og at dersom man skulle bli skikkelig god måtte man jobbe beinhardt. Og Johannes Holmen Dahl, regissør på Nationaltheatret, som lærte meg at det å stå i seg selv – som jo er ekstremt ubehagelig – det er nok. Hele veien har det vært ting som har pusha meg ut av komfortsonen, men som også har formet meg. Og så miljøet på Trøndelag Teater, der de etablerte påvirka de unge og vice versa. Det var en utveksling av informasjon som var fantastisk. 

– Kristian Seltun (journ.anm. tidligere teatersjef ved Trøndelag Teater, nå ved Nationaltheatret) var nok den første mannlige sjefen jeg hadde som virkelig så meg som et menneske, ikke en kvinne. Jeg følte at de tingene jeg sa hadde en faglig tyngde for ham, og at jeg ikke bare ble avfeid med én gang … Jeg tror at da jeg var yngre, så jeg veldig ren og søt og uskyldig ut, men jeg har hatt et veldig driv i meg – så det at han tok det på alvor hadde masse og si. Det at jeg også har hatt kolleger som har heia, stått imot og pusha meg, har betydd masse, og ikke minst er det mange fantastiske norske skuespillere som har inspirert meg. 

– Jeg har alltid tenkt at når jeg blir 42, da er jeg meg selv – da er jeg min alder. Jeg likte ikke å være i 20-årene, jeg likte ikke å være ungdom, men nå begynner jeg å føle at det jeg har inni meg og det folk ser, begynner å samsvare.

Les også: Disse vant pris under ELLE-gallaen 2024

Hvorfor ville du bli skuespiller?

– Fordi det var det stedet der jeg kunne undersøke ting som skjer rundt meg, og ting i meg selv, og spille det ut. Det kunne hjelpe meg å forstå noen ting om meg selv, og om verden. 

Hva er du mest stolt av?

– Det første jeg tenker på er sønnen min. Jeg er utrolig stolt av ham, han er en helt fantastisk stolt av meg selv. Men på andreplass kommer denne karrieren, og alt som har skjedd. Jeg er stolt av å være en del av dette yrket, og av at jeg har fått til alt jeg har hatt lyst til å få til med denne karrieren. 

Ditt neste prosjekt?

– Sentimental Value, i rollen som Nora, med regi av Joachim Trier. Premiere høsten 2025.

Les også: Renate Reinsve i ny norsk film 

Dette er hennes rareste kjøp

Det første plagget du kjøpte selv?

– Jeg husker at jeg skulle være med i en episode av Reser (journ.anm ungdomsprogram på NRK som gikk på starten av 2000-tallet) og snakke om forskjellen mellom gutter og jenter, da var jeg 13 år eller noe sånt. Og da fikk jeg to sett av mamma som jeg kunne velge mellom: En lilla frynsete genser med et stort hjerte på brystet og slengbukser, og det andre antrekket var en Miss Sixty-bukse med sting i kryss og en oransje ullgenser – jeg gikk for sistnevnte. 

Når fant du stilen din? Og hvordan vil du beskrive den?

– Jeg har holdt meg litt unna moteverdenen og vært mest dedikert til teater, men nå ser jeg mer og mer hvordan det henger sammen. Jeg vokste ikke opp med å ha så mye klær, men jeg har skjønt verdien av det i senere alder, spesielt i møte med Louis Vuitton og Nicolas Ghesquière. All den kunnskapen de har om form og stil, og referanser fra all tid. Og hvordan klær kan få oss til å føle. Men jeg skjønte nok ikke disse tingene før jeg begynte å jobbe med Louis Vuitton og stylisten min, Karla Welch. Da fikk jeg virkelig respekt for dette faget. Jeg hadde ikke hatt på meg så mange andre moteplagg før, med unntak av de Miss Sixty-buksene på Reser. Det kan snakkes mer negativt om mote fordi det er en industri som også har en del dårlig ved seg – det har også filmindustrien – men film er etablert som en kunstform, det er ikke klesdesign. Men jeg mener virkelig at Nicolas Ghesquiére er en kunstner.

– Men stilen min kan vel beskrives som sporty, maskulin og feminin, tror jeg. 

Ditt signaturplagg? Plagget som oppsummerer din stil …

– Miniskjørt er noe jeg ofte går med. Gjerne med en skinnjakke. 

Klesplagget du aldri kvitter deg med?

– Ofte er de plaggene som blir med lengst sånne plagg man bare rasker med seg fra et eller annet billig-salg. Eller noe tilfeldig fra en vintage-butikk. Av en eller annen merkelig grunn så blir de med lenge. Rart med det. Mens de plaggene som er nøye utvalgt, føler man nesten at man bruker opp, fordi de har betydd så mye.

Ditt rareste kjøp?

– Jeg er jo veldig opptatt av dette med hjem, men det er jo litt rart å kjøpe seg et hjem. Så kanskje huset mitt er mitt rareste kjøp?

Ditt mest luksuriøse kjøp?

– Det er også hus, ja. 

 – Jeg elsker å kjøpe ting i de typiske turist-bodene

Hva er din versjon av en forførende look?

– Det er vel miniskjørt med skinnjakke, da? Men noen ganger kan noe som er veldig enkelt, men som likevel framhever kroppen, være tingen. Jeg har en tettsittende skinndress, for eksempel, den er veldig enkel, men … Det er noe forførende med det.

Hva kler du på deg når du trenger «det lille ekstra»? 

– Det må bli øreringer. Gjerne noen som gjør litt ut av seg. 

Feriestilen din?

– Da er det bare hummer og kanari. Jeg elsker å kjøpe ting i de typiske turist-bodene som finnes på feriesteder. Da kjøper jeg fotlenke og caps med logo fra stedet jeg besøker, og har saltvannshår med flette. Det er bare rot. Men man blir sånn solbrun og deilig uansett, så alt funker.

Hva har du på deg hjemme?

– Morgenkåpe og tøfler. Jeg elsker å skifte til det når jeg kommer hjem. Men det er veldig usexy, så hvis kjæresten min kommer på besøk, kan det hende at jeg oppgraderer til joggedress. Jeg har kjøpt en ny kul joggedress fra Adidas. 

Ville byttet klesskap med Diane Keaton

Til å danse i?

– Helst lave sko. For hvis jeg først begynner å danse, da holder jeg på i fem timer i strekk. Så jeg må ha gode sko, og Louis Vuitton vet at jeg danser lenge når jeg først begynner, og de synes det er hyggelig at det drar i gang festen litt, så de kler meg ofte i ting de vet at jeg kan danse i etterpå, på Fashion Week.

Til å sove i?

– Helst ingenting.

Har du noen gang hatt et kostyme du ikke følte deg vel i?

– Ja, i A Different Man (journ.anm. film fra 2024) så krangla jeg høylytt med kostymedesigneren om et skjerf som var sånn knytta i halsen. Jeg følte meg så ukomfortabel, og at skjerfet var i veien til den grad at det gjorde det vanskelig å gjøre scenen. Jeg følte nesten at jeg var det skjerfet. Og det var min første jobb i USA, så jeg hadde ikke så mye jeg skulle sagt, og vi krangla skikkelig. Jeg endte med å bruke det skjerfet, men jeg ser at jeg er ukomfortabel, så scenen hadde nok blitt bedre uten … Men nå håper jeg at jeg stiller litt sterkere neste gang, hvis jeg føler meg skikkelig ukomfortabel, at jeg kan slippe noe i et kostyme. 

Trenden alle liker, bortsett fra deg?

– Jeg har blitt mer positiv til det, men jeg har alltid hatt et problem med ting som ser for perfekt eller polert ut. Jeg begynner å like det litt mer og mer, og synes det kan være fett å se helt plettfri ut, men det er et eller annet som lugger litt, en eller annen uærlighet. Jeg kan føle en enorm lettelse eller glede over å se for eksempel Pamela Anderson uten sminke. Det synes jeg er skikkelig, skikkelig fett. Og så er det noe med det veldig polerte, som har dominert influenser-verdenen, der alt skal se så perfekt ut, det har jeg syntes har vært vanskelig å håndtere. Men så ser jeg at det er mange som liker det … Jeg husker at jeg syntes ansiktet mitt var kjedelig som barn, og at jeg gledet meg til å få rynker – og nå er det et oppheng der ute om at rynker ikke skal synes, men jeg personlig synes at et fjes bare blir vakrere med alderen. Det plager meg for eksempel ikke om jeg ser sliten ut en dag, og det plager meg ikke at fjeset mitt blir eldre. Mennesker som eldes naturlig utstråler selvtillit og styrke for meg. 

Verdens best kledde person?

– Jeg må trekke fram min egen stylist, Karla Welch. Hun er utrolig kul og avslappa, men også svært samfunnsengasjert. Og alle hun kler opp ser så bra ut, og hun kler dem alltid i tråd med den de er. 

Hvem ville du byttet klesskap med?

– Diane Keaton. Jeg liker at det er litt corny. 

Fullfør setningen mitt …. liv? Et adjektiv som beskriver livet ditt.

– Mitt absurde liv. 

Les mer om Renate Reinsves' samarbeid med sin sjelevenn, Halfdan Tøndel, om møtet med Hollywood og viktigheten av restitusjon i ELLE nå. 

Les også: Hollywood neste for Renate Reinsve