Dagestad selv er karismatisk og entusiastisk. For eksempel har han kjøpt inn store mengder hatter til butikken, selv om det aldri har solgt spesielt godt. Men Dagestad elsker hatter, og mennesker, og sko.
Og skomaker ble hans liv. Etter militæret startet han som lærling i protesemontørfaget, med ortopedisk fottøy. Videre gikk ferden til England som praktikant, hvor han både produserte og reparerte sko. Tilbake i Norge forsøkte han å starte butikk, og som han sier selv gikk dette «rett vest.» Deretter utforsket han teateret gjennom å skape kostymer og sko for scenen, før han fant «hjem» i Josefines gate 2 i 1989, hvor du fortsatt finner ham.
– Jeg ville starte egen bedrift, det har jeg visst siden jeg var barn. Jeg ville ikke være ansatt, og liker ikke å ha en sjef – men jeg liker heller ikke å være sjef, sier han med glimt i øyet.
– Vi har jo butikken, som er det alle ser – men det er alt her på baksiden som er selve hjertet i bedriften.
Skomaker Dagestad består av flere enn selve skomaker Dagestad. Faktisk kan Asbjørn Dagestad regne seg fram til 12 stykker på lønningslista. Tidligere var hovedfokuset på reparasjon av sko, men de siste årene har handlet mer om produksjon av sko under eget navn. «En ny vår», som han kaller det. Han forteller om teamet sitt med omsorg i stemmen, og deler gjerne små historier om alle. Men det er ikke bare de ansatte som engasjerer Dagestad, han er også svært entusiastisk når han forteller om materialer.
– Jeg har alltid likt å ha materialer liggende, og liker ikke å bruke et materiale som ikke er «riktig». Ambisjonen er alltid å gjenskape det originale når jeg reparerer.
Han forteller videre om holdbarhet på gummi sammenlignet med plast, og viser til eksempler på ulike gummisåler. Materialene ligger sortert i hyller, likt et bibliotek.
– Materialer er en egen verden. Gummi er ikke gummi, og lær er ikke lær. Hvis jeg skulle startet forfra i dag, så ville jeg nok studert litt kjemi og sånn. Det blir tydelig når man jobber med skokrem og ulike gummiblandinger. Spesielt med tanke på Norge. Her har vi et tøft klima, med mye fuktighet.
Det er et materiale han ikke liker; plast. Dagestad foretrekker så naturlige materialer som mulig, og det har han alltid gjort.
– Jo mindre behandlet skinnet er, dess bedre skinn er det. Men skinn er ikke helt problemfritt.
– Det er den skitne delen av skobransjen, preparering av skinn. Det skaper enormt mye forurensning. Tidligere hadde vi flere garverier her i Norge, nå er det svært få igjen. De andre garveriene har lagt ned grunnet strenge forskrifter her i Norge. Men dette foregår jo fortsatt der ute i verden, vi har bare flyttet på det. Det er fortsatt på samme klode, og forurenser like mye.
Han forteller hvordan materialene sendes fram og tilbake, slik at den forurensede delen med vasking og preparering gjøres i Asia, og så gjøres farging og siste finish, selve kosmetikken, i Europa.
Asbjørn Dagestad er opptatt av detaljer. Han får med seg detaljer ved det aller meste. Små observasjoner av det som skjer rundt han. Og for hvert par sko som står i verkstedet hans, finnes det en historie. Han kjenner kundene sine, og skopar blir nesten som karakterer i en film når han forteller om hvordan de havnet hos han.
Mye har forandret seg siden han åpnet dørene i Josefines gate, men det kan virke som at fra en skomakers perspektiv går ting både framover og tilbake i tid.
– Ting forandrer seg hele tiden. Jeg startet butikken i 1987, og ting går fram og tilbake, opp og ned, hele tiden. Det som er helt vedtatte sann- heter en høst, er helt katastrofe neste høst. Og så er det noe som alltid er stilig, uansett mote. Jeg synes det med forfengelighet er veldig spennende, for det er godt å se mennesker som trives i det de kler seg med og at det er funksjonelt. Og jo eldre jeg blir, dess mer verdsetter jeg komfort.
– Da jeg var liten, så var det sånn at når de voksne tok bussen til jobb om morgenen, så satt alle med avis og avisen skulle få plass i veska. Det samme skulle matpakka. Men nå er det behovet borte, for nå har vi jo mobiltelefon – og disse vanene påvirker jo motebildet. Eller nå som alle skal bruke sparkesykkel, blir det da vanlig med ryggsekk igjen? Vi ser jo at de trendene med et funksjonelt utgangspunkt også blir store ...
Til alle som fikk en nostalgisk følelse av tanken på matpakker og store papiraviser, kan Dagestad melde at pussing av sko muligens er den nye scrollingen.
– Spesielt unge menn har fått helt dilla. De er ganske omstendelige også. De bruker lotion, rensekremer og voks. Selv ikke jeg pusser skoene mine så grundig. De lærer fra blogger og YouTube. For sko handler så absolutt om interesse ...
– Noen er jo veldig glad i tingene sine, og tar godt vare på dem. Biler for eksempel. Selv har jeg kjøpt en bil så liten som overhodet mulig. Og denne låner jeg ut til venner og familie. Jeg bryr meg lite om bil, og siden jeg bor midt i byen vil jeg heller sykle og gå. Jeg vil heller legge penger i andre ting. Sånn er det med sko også. Det er ingen vits i å kjøpe dyre sko, hvis du ikke har interesse av det og vil ta vare på dem.
Dagestad deler noen av sine beste tips for kjøp og bevaring av sko:
– Ikke kjøp sko som ikke passer, ikke engang selskapssko. Vær nøye når du kjøper sko, for vonde sko blir ikke brukt.
– Og når du kjøper flotte sko med lærsåle; sett på sparesåle. Da ivaretar du skoene bedre, og kan slite på sparesålen framfor lærsålen.
– Ta skoene pent av og på, slik at du ikke tråkker hælen i stykker. Ta deg tid til å åpne lissene ordentlig. Dette er spesielt typisk for sneakers. Bruk gjerne skohorn, eller hold igjen på skaftet.
– Jeg synes at gummistøvler og en stor regnfrakk er noe alle burde ha i garderoben, og synes det er rart å se folk gå med fine sko i regnvær. Generelt tror jeg at mange velger for pene sko.
– Velg riktig produkt, til riktig sko. Til boots og grove sko ville jeg brukt et tyntflytende produkt, som trekker godt inn – spesielt nede ved sålekanten. Men til pensko er det kanskje bedre med en voks som gjør at den blir blank og fin – en mer kosmetisk behandling.
– Pass på skoene både utvendig og innvendig. Innvendig utsettes sko for fukt og svette, så her er det to ting som gjelder; god hygiene og gode strømper. Selv foretrekker jeg tynne sokker i ull. Men det er utsiden av skoen som virkelig får gjennomgå. Velg derfor alltid sko etter været; jo «dårligere» vær, dess grovere såle og fetere skinntype. Jeg er veldig for at man skal ha litt kraftige ting, og komme litt opp fra bakken.
Helt til slutt, hva betyr bærekraft for deg?
–Bærekraft for meg er nøysomhet satt i system, eller at man etterstreber så lite ødsling som mulig. Bærekraft er blitt et svært utvannet begrep som jeg ikke synes gir noe mening å bruke i kommersielle sammenhenger. Det er mye ved den måten vi lever på som er svært skadelig for jorda. Å sitte på et fly og få juice i en plastflaske og plastbestikk, samtidig som det står på plasten rundt kjeksen at den er økologisk – det er ikke bærekraft selv om en reklame kan få det til å se slik ut.
